Jeg hadde lenge planlagt å bruke størstedelen av årets pause på en rundtur i Sverige, så onsdagen starta med å krysse over grensa i Töcksfors, og så passere sørover gjennom Dalsland og inn i tjukkeste Västergötland. Langt inni skogen her hadde jeg booket meg en koselig liten
AirBnB-
stuga, og etter å ha sjekket inn her satte jeg kursen mot Alingsås hvor jeg hadde landet på at første kamp på turneen skulle være seriestarten i division 5 mellom BK Spark og FC Kabel Åttio.
Om du synes at dette var to merkelige klubbnavn, så har du helt rett. BK Spark har på sin side en helt utrolig
klubblogo, men dette toppes av hele pakka hos motstanderne som i tillegg til å ha navnet «Kabel» også har et utedo i
logoen og ikke minst spiller i brune drakter! (For en fra Mo i Rana var for øvrig det å se kamp mellom et lag i lilla og et i brunt nesten litt nostalgisk. De som vet, de vet.)
Ved ankomst kom jeg i prat med tre trivelige karer som var inngangs- og kioskansvarlige, og som ble mektig imponerte da de fikk høre at dette var mitt stadionbesøk nummer 849. Slo ihjel tida inn mot avspark med å prate litt med disse, samt observere at det kom en del folk og slo seg ned på de sjarmerende tretribunene langs den relativt velholdte kunstgressbanen som lå i tilknytning til idrettsgymnaset i byen.
Da kampen kom i gang syntes jeg de brune fra Borås så best ut innledningsvis, og det var på ingen måte ufortjent da de i det 13. spilleminutt tok ledelsen etter at et skudd som gikk i tverra og ned ble dømt inne (I motsetning til hva som
skjedde i Tønsberg i helga). Her ble det iallfall 0-1.
Gjestene fortsatte å ha et visst overtak, men akkompagnert av lyden av et utall mopeder som kjørte rundt i nabolaget skar hjemmelagets nummer 7 (som for øvrig var en meget sentral spiller i denne kampen) gjennom motstandernes forsvar som en varm kniv i smør og satte inn 1-1 etter 26 og et halvt minutt.
Ti minutter før pause fikk så vi omlag femti som var på plass (samt et utall mygg som også hadde valgt å ha sesongstart i kveld) se en liten kollaps i kommunikasjonen mellom målvakt og forsvarsrekke hos det lilla hjemmelaget. Dette medførte at en Kabel-spiller enkelt kunne nikke ballen i en bue over alle andre, og i mål til 1-2.
1-2 var også stillinga da dommeren ga lagene en pust i bakken, og mens lagene samlet seg ute på banen for en peptalk snek jeg meg bort til bilen for å finne noe myggspray jeg hadde en idé om at befant seg under passasjersetet. Heldigvis viste dette seg å faktisk være en realitet, så andre omgang ble noe mindre slitsom enn første hadde vært.
Etter ca ti minutter syntes begge lagene at de hadde hatt nok pause og stilte seg opp klare ute på banen. Dommertrioen hadde derimot gått i garderoben og hadde det tydeligvis fint der, for de kom ikke ut igjen før det hadde gått et fullt kvarter. Da de kom på banen hadde for øvrig også en politipatrulje parkert på et strategisk sted med utsikt mot kampen.
Polisen skjønte raskt at her kom det ikke til å være mye å skrive hjem om, så de forsvant ganske raskt igjen, og fikk dermed ikke se en god Spark-periode ende med scoring … til gjestene. 1-3 etter 54 minutter av kampen, og herifra og inn ble det aldri veldig spennende.
Høydepunktet i resten av kampen var nok da det som helt opplagt var et tilbakespill ble plukket opp av Kabel Åttios keeper, som var helt uforstående da dommeren blåste for et indirekte frispark fra spiss vinkel på ca ti meters hold. Frisparket ga uansett ikke noen uttelling, og etter noen minutters overtid endte kampen 1-3, og alle tre poengene tok dermed turen sørover til Borås.
Jeg satte også kursen sørover, og fant ut hvor langt uti skogen jeg faktisk hadde booket meg inn ved at jeg på den knappe halvtimes veien tilbake så totalt fire rådyr (2x2), 5 harer (enkeltvis) og 1 grevling som løp ut i veien foran bilen, heldigvis uten at jeg traff noen av dem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar