Sätila SK - Länghems IF 0-1

Da påsken ble planlagt trodde jeg et høydepunkt ville bli å få sett kamp i Ryda fotbollshall skjærtorsdag. Tirsdag eller onsdag fant jeg ut at det ikke gikk fordi kampen var flytta utendørs, så onsdag kveld etter å ha vært på kamp i Alingsås bestemte jeg meg for i stedet å kjøre til Bodafors i Småland og se kamp der. Torsdag morgen våknet jeg så til nyheten om at klubben der hadde hatt innbrudd og branntilløp i klubbhuset så kampen var utsatt, så dermed måtte planene igjen kastes om på. Jeg bestemte meg for et noe mer kortreist alternativ, dro på litt shopping i Borås, og fortsatte sørover til Kinna hvor jeg fant meg noe middag før jeg dro til grensetraktene mot Halland for å se kamp i division 5 mellom Sätila og Länghem.

Hjemmelaget hadde jeg faktisk sett i en treningskamp i fjor, så det var jo hyggelig å nå få besøkt dem på deres egen hjemmebane. Lygnevi lå idyllisk til i nordenden av sjøen Lygnern, og banen var omgitt av høye furutrær. Jeg fikk betalt meg inn, og fikk se et anlegg som i tillegg til fotball hadde både uten- og innendørs (telt) anlegg for petanque, og også var rigget for festlige anledninger med scene, overbygd serveringsområde og egen bar. For øvrig var dette mitt 850. stadion i Futbology, altså et aldri så lite jubileum.

Inn mot kampstart kom det sigende til godt med folk, og da speaker tok plass i den knøttlille bua si og presenterte aktørene før avspark ble tatt ute på den fortsatt litt vårlige gressmatta var vi nok allerede et tresifret antall tilskuere på plass samtidig som det fortsatt kom noen fler til. De som kom for sent kunne forresten angre, for det tok ikke mer enn 30 sekunder før ballen lå i nettet, dessverre for hjemmefansen bak hjemmelagets keeper. 0-1, og en pangstart på kampen og sesongen.

Gjestene fortsatte å ha et visst grep om kampen utover i omgangen, men de helt store sjansene lot lenge vente på seg. Jeg foretok etterhvert en slags telling, og konkluderte med at vi ikke kunne være langt unna 150 tilskuere på plass, selv om speaker annonserte at det var solgt 93 billetter. Vi fikk iallfall ikke sett flere scoringer før pause, så det sto fortsatt 0-1 da dommeren sendte lagene i garderoben.

Selv hastet jeg inn i klubbhuset for å teste sanitærfasilitetene litt (terningkast 3 på dem) før jeg gikk ut til bilen for å hente litt mer klær. Det hadde nemlig etter å ha vært et helt nydelig vær hele formiddagen skyet noe til nå, og nordover langs sjøen kom det en ganske sur vind, og jeg så også flere andre som hadde mer klær på seg nå enn da de kom.

Tilbake ved banekanten ble kampen igjen sparket i gang, og nå var det hjemmelagets tur til å ta litt grep. Om dette skyldtes at de tilreisende hadde sluppet seg noe ned vet jeg ikke, men uansett ble det ikke scoringer nå heller.

Utover i omgangen ble det etterhvert tydelig at dette var sesongstart, og at formen hos spillerne kanskje ikke var helt på topp ennå. Vanligvis er det laget som leder som har en tendens til å få krampe mot slutten, men her lå det etterhvert Sätila-spillere spredt overalt, og i tillegg så vi at begge lags spillere hadde en tendens til å få voldsomme plager etter å ha slått lange dødballer.

Mot slutten av kampen fikk vi så, sannsynligvis som et resultat av at spillerne var så slitne, flere store sjanser i begge retninger, men ballen ville fortsatt ikke i mål flere ganger. Da dommeren avsluttet lidelsene sto det dermed fortsatt 0-1, og bortelagets spillere og fans kunne se fram til en lystig tur de drøye fem milene hjemover.

Selv satte jeg kursen nordover tilbake til overnattingsstedet mitt, hvor jeg etter å ha hatt en fæl bruskatastrofe i bilen møtte litt færre dyr på veien enn i gårkveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.