I likhet med den forrige kampen jeg så var det også her to lag jeg hadde sett i aksjon forrige helg som skulle møtes. Vertskapet hadde jeg sett borte i regnet søndag ettermiddag, mens gjestene så jeg på deres hjemmebane fredag. Banen her lå svært idyllisk til, omgitt av skog og åkre, og jeg lot meg fortelle at en tidligere besøkende hadde sammenlignet omgivelsene her med et Carl Larsson-maleri.
Ute på gressmatta var det litt slitsomt å følge med på spillerne som var i aksjon, ettersom begge lag spilte i gult og svart. Mens hjemmelaget hadde gule trøyer og sorte shorts, stilte gjestene i gulsvartstripete trøyer og gule shorts. Når da i tillegg dommeren stilte i helsort var det ikke alltid like enkelt å følge med på hvem som var hvem. Den første jeg møtte etter jeg kom inn på anlegget var for øvrig en som hadde kjøpt seg et gulsvart skjerf fordi han kunne bruke det også når han skulle på Elfsborg-kamp. Meget bra vurdert, spør du meg!
Det var hjemmelaget som kom best i gang, og i det tolvte spilleminutt kunne de og flesteparten av de godt over hundre fremmøtte juble for å ha gått opp i 1-0, og fem minutter senere kom også 2-0 etter en herlig frekk lobb.
Halvveis inn i omgangen ble det også her gjennomført en drikkepause, selv om sola ikke var riktig like stekende som den hadde vært tidligere på dagen. Etter at spillet så kom i gang igjen fortsatte Nyedshov-spillerne å presse på, men nå fikk vi en brå slutt på et angrep da et overivrig forsøk på en akrobatisk avslutning endte med et spark i panna på en motspiller. Dommeren var resolutt oppe med det røde kortet, og det kom ingen protester. Han som ble sparka ned kom seg heldigvis raskt på beina, men ble likevel bytta ut.
Med en mann mer på banen kunne man kanskje håpe at gjestene skulle klare å skape litt spenning i kampen, men det aller meste handlet fortsatt om hjemmelagets menn. For gjestene ble situasjonen enda litt verre da de litt før pause måtte sende målvakten sin ut for å få ankelen teipet og bandasjert etter alle kunstens regler, og en av de andre på laget måtte overta trøya og hanskene. Det ble som følge av drikkepausen og skadene lagt til ganske mye tid, og knapt fem minutter inn i overtiden gikk Nyedshov 2 opp i 3-0.
Dette var også stillinga da lagene gikk til pause, og etter en kort hvil i skyggen var det igjen klart for fotball ute på gressmatta. Før avspark hørte jeg dommeren spørre om spillerne ville ha drikkepause i denne omgangen også, og foruten et samstemt ja kom det også et muntert forslag om å ha pause omtrent hvert femte minutt for å få igjen pusten.
Etter at spillet var satt i gang igjen tok det under fire minutter før ballen igjen lå i mål, og gultrøyene hadde gått opp i 4-0. Dette var virkelig ikke Nykroppas dag.
Med firemålsledelse begrenset det seg nok litt hvor mye innsats Nyedshovs andrelag ville levere, så det ble en ganske lang hendelsesfattig periode utover i omgangen. Litt før drikkepausen rotet jeg meg ut i åkeren bak mål på leting etter en forsvunnet ball (Hva det enn var som vokste i åkeren der var det akkurat blitt så høyt at ballene som ble skutt over ballnettet var litt vanskelige å finne). En ung lokal pjokk fant den heldigvis til slutt, så man slapp å risikere ballrester i slåmaskinen.
Med et kvarter igjen av ordinær tid kom så 5-0 på et skudd etter et innkast, og etter dette koblet Nyedshov mer eller mindre helt ut. Dette gjorde at Nykroppa fikk flere sjanser, og i det stoppeklokka mi passerte 86 spilte minutter kunne endelig bortefansen juble litt etter at et hjørnespark gikk inn til 5-1.
Etter dette var nok den største sjansen vi fikk se en kontring Nyedshov kom til som på mirakuløst vis ikke ble til mål.
Det sto dermed fortsatt 5-1 da dommeren blåste av etter noen minutters tillegg i tiden. Jeg hadde blitt fortalt at hjemmelaget skulle ta lagfoto etterpå, men jeg valgte å haste til bilen, skru AC-en på fullt, og sette kursen hjemover etter en strålende fotballdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar