Viser innlegg med etiketten lillestrøm 2. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lillestrøm 2. Vis alle innlegg

søndag 28. juni 2026

Lillestrøm 2 - Tromsø 2 (5-3)

Etter å ha forlatt stadion i Fredrikstad startet jeg et forsøk på en ferd nordover i høy hastighet. Like etter Moss strandet dette forsøket totalt, da trafikken sto nesten stille derfra til Son. Jeg ankom derfor ikke før like før pause LSK-hallen, hvor det var tredjedivisjonskamp mellom andrelagene til Lillestrøm og Tromsø.


På plass i hallen fikk jeg hilst på en masse kjentfolk, før dommeren sendte lagene til pause med 4-0 på scoringstavla. Selv fikk jeg sneket meg en tur på do, og i kiosken for å fange en høyst godkjent vaffel.

Da spillet kom i gang igjen fortsatte romerikingene å se farligst ut, og ti minutter etter hvilen gikk de gulsvarte opp i 5-0. Skulle det bli like stygt som da de møtte et annet lag fra Troms forrige helg?


I det 62. spilleminutt vartet dog TIL 2 opp med en redusering, og med 5-1 føltes det som om de rødhvite fikk ny selvtillit. Flere scoringer lot dog vente på seg, men rett før vi passerte 90 minutter kom også 5-2.

Som om ikke dette var nok, halvanna minutt på overtid fikk vi også 5-3, og de mest optimistiske av oss som holdt med bortelaget øynet kanskje muligheten for en aldri så liten sensasjon? Denne sensasjonen kom uansett aldri, og da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 5-3, og gjestene hadde tatt nok et skritt mot seriemesterskapet i 4. divisjon Troms 2027.

Jeg takket de andre for selskapet, og satte via en kebabsjappe kursen hjemover for å slappe av litt etter en hektisk søndag.

tirsdag 20. august 2024

LSK 2 - Mosjøen (6-0)

Etter en produktiv jobbformiddag tillot jeg meg å avspasere et par timer på slutten av dagen for å se litt fotball i dag også. Etter en liten svipp østover befant jeg meg utenfor LSK-hallen, hvor det skulle spilles tredjedivisjonskamp mellom andrelaget til Lillestrøm og Mosjøen.


Da jeg kom inn i hallen slo jeg meg ned sammen med Runar som var på østlandsturné, og noterte meg at Marcus og Martinus-effekten definitivt levde. Foran oss satt det tilsammen åtte jenter som så voldsomt malplasserte ut på en LSK 2-kamp. Da jeg hørte noen av dem begynne å diskutere hvilke lag det egentlig var som spilte kampen ble ikke min mistanke om at det var noe helt annet enn fotball som lokket ungjentene fram i dag.

Da kampen kom i gang tok det ca 4 minutter før ballen første gang lå i nettet. 1-0, og Mosjøens forferdelige 2024-sesong fortsatte i samme spor som før.

Etter syv minutter av kampen fikk gultrøyene så tildelt et straffespark, og da dette gikk inn sto det 2-0 med 7:20 på klokka.


Hjemmelaget fortsatte å være totalt overlegne, og den innlånte Västerås-spissen Jabir Abdihakim Ali som fikk sine første minutter i kanaritrøya i dag herjet stadig med Mosjøens forsvarsspillere. Han hadde alt scoret dagens første mål, men både straffen og 3-0 som kom etter 12 minutter av kampen var det andre som tok seg av, det siste riktignok på en retur etter at svensken hadde levert et stolpetreff.


Mosjøen vartet innimellom opp med noen halvanstendige kontringer, men sluttprodukt ble det lite av, og når et hjørnespark i det 36. minutt også ble til scoring og 4-0 så det voldsomt tungt ut for gjestene, selv om vertskapets kaptein hadde måttet forlate banen med en skade i ankelen.


Jeg hadde alt spist en vaffel (svært god, hadde den vært nystekt hadde den vært helt i toppen) underveis i første omgang, så da det ble pause med 4-0 på tavla tok jeg turen ut i friluft, hvor jeg fikk bekreftet fra den ene gjengen med ungjenter at det var et visst tvillingpar fra Trofors som var grunnen til at de hadde kommet på kamp i dag. Før pausen var over avla jeg også en visitt oppe på mediaplattformen for å veksle noen ord med Steinar som selvsagt var på plass med videokameraet.

Da kampen kom i gang igjen hadde jeg knapt rukket å komme ned trappa fra plattformen før en LSK-er var i ferd med å storme framover og komme alene med keeper. Heldigvis eller dessverre for gjestene ble han mer eller mindre utilsiktet snublet, og dermed ble det rødt kort til Mosjøen i stedet for scoring til LSK.


Når sant skal sies virket vefsningene mye friskere etter pause enn de hadde gjort i første omgang. Noe skyldtes kanskje både at LSK 2 hadde byttet seg litt ned, men også nok følte at jobben var gjort. Med ti mann mot hjemmelagets elleve ble det likevel for tøft her i hallen i dag.


Vi måtte tross overtallet vente helt til det 66. minutt før 5-0 kom, og innimellom leverte Mosjøen fortsatt høyst akseptable kontringsforsøk. Den kanskje farligste av dem endte med en felling som ingen kunne skjønne hvorfor ikke ble til enten frispark på sekstenmeter eller straffespark, men dommeren mente at dette ikke var noe å blåse for.

Litt inn i overtiden kom så også 6-0, og etter dette ble kampen blåst av med en gang. Nok en tung langtur for MIL, mens LSK 2 ga klubben sin en god start på ei uke som med to a-lagskamper kan bli svært skjebnesvanger for de gulsvarte.

tirsdag 26. juli 2022

Gjelleråsen - Lillestrøm 2 (3-0)

Jeg startet mykt etter ferien både på jobb (hjemmekontor i dag) og på fotball-fronten, og jeg planla derfor en kort tur i dag til en bane jeg har besøkt flere ganger før. Etter et bedre måltid hoppet jeg i bilen for å unngå å sovne på sofaen, og etter et lite kvarter kom jeg fram til Li kunstgressbane i Nittedal, hvor det var duket for tredjedivisjonskamp mellom Gjelleråsen og Lillestrøms andrelag.

I et svært lite sommerlig vær tok jeg plass på den sjarmerende lille tribuna, som etterhvert fyltes mer og mer opp. Min TIL-medsupporter Martin dukket opp, og rett før kampstart viste også André seg. Det ble såpass trangt oppe på toppen av tribuna at jeg flykta ned til banekanten, og jeg fikk der selskap av André som hadde innledet oppholdet med to vafler og en kaffe, og hans LSK-medsupportere Stine og Thomas. (Samt deres søte lille hund, som visstnok var enda søtere når den var korthåret (Litt samme stil som André og meg, altså)).

Hjemmelaget leder serien, og det var også de som raskt etablerte en dominans ute på banen. LSK-rekruttene (ispedd et par-tre alags-spillere) kom riktignok på ett og annet besøk i motsatt ende av banen, men det aller meste foregikk foran de gulkleddes keeper. Lenge sto gjestene imot presset, men like etter at omgangen var halvspilt overvant de endelig lillestrømlingenes forsvar, og det sto 1-0.

I det stoppeklokka mi passerte 33 spilte minutter kom også 2-0. Det var ingen tvil om at Gjelleråsen ville sikre plasseringen på serietoppen, kanskje litt ekstra inspirert av at serietoer Strømsgodset 2 hadde vunnet sin kamp tidligere på dagen.

2-0 sto seg til pause, og jeg trakk mot kiosken hvor jeg slo av en prat med Lokalfotballen-Espen mens jeg kjøpte og konsumerte en vaffel som var så god at før jeg visste ordet av det hadde jeg spist den opp uten å fotografere den!

Etter at andre omgang ble innledet med litt regn så det ut som om noen hadde minnet Gjelleråsen på at 2-0 er en farlig ledelse. De turte derfor ikke å lede 2-0 mer enn fire minutter av omgangen før de økte til 3-0, til glede for en betydelig andel av de ikke så rent få frammøtte.

Etter dette ble resten av kampen ikke spesielt spennende. Jeg havnet i noen avanserte kulinariske diskusjoner med de jeg sto sammen med, og fikk innimellom se noen målsjanser, blant annet en situasjon hvor en ikke helt vellykket klarering fra en nittedøl endte i egen tverrligger. Flere mål fikk vi derimot ikke se, så da kampen tok slutt sto det ennå 3-0 og hjemmelagets spillere og fans kunne juble for tre nye poeng og fortsatt fire poengs luke på tabelltoppen.

søndag 15. mai 2022

LSK 2 - TIL 2 (2-0)

Etter å ha lagt en grundig plan for denne lørdagen havarerte alt da den kampen jeg hadde tenkt å se rett etter oppgjøret mellom Lillestrøms og Tromsøs rekruttlag ble flyttet til en bane jeg alt hadde vært på, og jeg ikke orket å kjøre dit. Jeg var derfor i grundige vurderinger om jeg skulle droppe også denne kampen, og heller dra et helt annet sted, men jeg endte til slutt opp med å ta turen til LSK-hallen for å se tredjedivisjon likevel.

Det første jeg fant da jeg kom inn døra var André som sto og kjøpte kaffe (så den skulle rekke å bli kald til pausen), og sammen slo vi oss ned på et passende sted på tribuna. Like etter dukka også Jakub opp, så da erklærte jeg at der vi satt var mixed-sitte-ultras-feltet (Sannsynligvis en verdensinnovasjon!).

Ute på banen startet det egentlig ganske jevnt, men etter drøye ti minutter var det hjemmelaget som kom til de første virkelig store sjansene. Mål ble det likevel ikke, og da TIL forgjeves ropte etter straffe litt etter halve omgangen var spilt sto det fortsatt 0-0.


Jeg syntes nå likevel at søringene hadde festet et lite grep om kampen, og kunne ikke gjøre annet enn å sukke tungt da de i det 33. minutt lyktes med det de prøvde på. Et innlegg ble ikke klarert, men derimot pirket i mål, og mens de fleste andre på tribuna jublet måtte jeg se scoringstavla skifte over til 1-0.

Bare noen få minutter senere var «Ung-Gutan» veldig nær utligning da en avslutning endte i tverrliggeren, men i stedet kontret LSK og satte ballen på ny i mål. Denne gang ble tromsøværingene heldigvis reddet av assistentdommeren som markerte for offside, så det ble ikke notert noen ny scoring.

Begge lag kom til flere gode muligheter, og hos de rødhvite gjorde spesielt unge Casper Kleiva seg bemerket. Også mine LSK-elskende sidemenn merket seg hans fotrappe spill, og mente dette måtte være en å merke seg for framtida.

Scoringer ble det derimot ikke flere av, og dermed sto det fortsatt 1-0 til hjemmelaget da dommeren blåste for pause. Det ble ganske mye kø i kiosken, så jeg fant ut at jeg skulle ta det litt med ro før jeg tuslet bortover, noe som skulle vise seg å ikke være så veldig smart. Litt uti pausen kom nemlig Morten Giæver gående fra kiosken og slo av en liten prat, og da jeg sa jeg skulle bort og finne meg en vaffel kunne han bringe de sjokkerende nyhetene om at det visstnok var utsolgt! Skandale, krise, og en rekke andre ord som ikke egner seg på trykk ble brukt, men tomt var det likevel.

Var det ikke ille nok at det ikke var vafler å få, så klarte LSK 2 igjen å score etter 13 minutter av andre omgang, denne gang som resultat av et hjørnespark.

Resten av kampen ble egentlig ikke veldig spennende. Begge lag fortsatte å jobbe på, men de helt store sjansene lot vente på seg, og jeg skjønte at jeg nok ble nødt til å gratulere mine sidemenn med seieren. Etter et par minutters overtid blåste dommeren av, og de gulsvarte kunne juble. Selv dro jeg en svipptur på Bondens marked og kjøpte en kjeribbe for å ha noe å trøstespise til kvelds, før jeg hastet videre til dagens neste kamp.

søndag 20. august 2017

Lillestrøm 2 - Salangen 3-1

Straks etter jeg hadde fått tømt bilen for varer etter min lille utflukt til Sverige tok jeg turen til LSK-hallen for å få krysset av enda et nytt stadion på lista.

Siden det er matchdag for TIL var jeg kledd i rødt og hvitt, og fikk dermed noen spydige kommentarer fra de få fremmøtte hjemmesupporterne. Like etter kampstart dukka det opp tre trivelige salangsværinger som hadde kjørt 150 mil for å se kampen (De innrømte etterhvert at det vel ikke var _eneste_ formål med kjøreturen).

Hjemmelaget startet svært bra, men de hvitkledde fra nord kjempet seg etterhvert mer inn i kampen. Det skjedde likevel ikke allverden, før en kollaps i Salangens forsvar etter en drøy halvtime gjorde at alle inkludert undertegnede trodde det var mål. Overraskelsen var derfor stor da keeper jogget bak mål og hentet ballen og ropte at det ikke var mål.

Like etter fikk Salangen sin største sjanse i første omgang, da et skudd strøk stolpen, og keeper var litt utspilt, så jeg tror ikke han hadde reddet dersom det hadde vært innafor.

Ikke lenge før pause kom så LSK-rekruttene med et solid angrep som ble avslutta i tverra. Returen havnet etterhvert hos en annen LSK-spiller som fyrte løs, og det sto 1-0. Dette var også resultatet da lagene kunne ta pause.

Etter pause forventet vi å se et Salangen som ville prøve å reise kjerringa, men i stedet doblet LSK2 ledelsen umiddelbart etter avspark, og det ble klart at det ville bli svært tøft for karene fra Sør-Troms å snu dette.
Da LSKs spiller 3 fikk rødt kort, frisparket i denne situasjonen medførte corner, og corneren medførte mål så jeg for meg en svært spennende avslutning med omlag ti minutter igjen av kampen. Like etter ropte alle på bortelaget på straffe for hands, men dommer valgte å ikke blåse, og på filmen jeg har er det umulig å se sikkert om han gjorde feil.



Med bare et par minutter igjen kontret så Lundebø, passet til Moses, som denne gangen ikke gjorde noen feil og sikkert satte inn 3-1.

3-1 ble også sluttresultatet, mye på grunn av nevnte Moses, samt forsvareren Antonijevic, som begge viste tydelig at de hører hjemme på et helt annet nivå enn dette (Begge fikk for øvrig også spilletid i LSKs eliteserieseier mot Vålerenga dagen før).

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.