Fram Larvik - Pors 3-2

Ett år etter at jeg skuffet måtte innse at muligheten til å krysse ut Månejordet i Larvik forsvant pga en avlyst kamp mellom Fram og Frigg var endelig muligheten der igjen. Etter å ha fått levert ny sofa var det med litt tungt hjerte jeg forlot leiligheta og satte kursen sørvestover fra hovedstaden. Etter å ha fått i meg en hamburger på veien var humøret litt bedre, og etter hvert fant jeg via noen omveier pga veiarbeid fram til banen, hvor det nå skulle være treningskamp mellom samme hjemmelag som i fjor, Fram, og Pors fra nabobyen i Telemark, Porsgrunn.

Jeg kom fram alt for tidlig, så jeg venta litt i bilen før jeg forserte en skummel bakke med flekkvis is for å komme meg ned til banekanten. Her møtte jeg i rask rekkefølge Fram-styremedlem Christian, Fram-keepertrener (og RBK-supporter) Jonas og ikke minst Fram-supporter Andreas, før også de tre musketerer fra andre sida av Oslofjorden dukket opp.

Noe skuffende ble det ikke tatt myntkast, men bare en simpel steinsakspapir. Kampen ble blåst i gang, og det ble raskt tydelig at vi ville få et tett oppgjør. Spillet bølget fram og tilbake med sjanser i begge ender av kunstgressmatta. Jeg fikk likevel etterhvert et inntrykk av at det var hjemmelaget som lå et lite hakk over, men lenge ga ikke overtaket noen uttelling i form av mål.

Klokka var på vei mot 21 spilte minutter da en av Pors-forsvarerne gjorde en glipp. Ballen endte opp hos en av larvikittene, og det hadde faktisk vært en større prestasjon om han ikke hadde scoret enn det var at han gjorde det. 1-0, og selv om det på ingen måte var ufortjent med ledelse til Fram, så dempet nok måten det skjedde på gleden noe.

Sju minutter senere ble det så scoret igjen. Det var nok en gang vertskapet som scoret, og denne gangen var det ingenting å utsette på målet. 2-0, og nå syntes jeg lufta gikk litt ut av Pors. Resten av omgangen var Fram klart best, men fortsatt red de hvite og blå av stormen så det fortsatt bare var en tomålsledelse da dommeren blåste for pause.

Etter en kort hvil kom vi i gang igjen. Mens vestfoldlaget hadde byttet ut hele laget i pausen ventet telemarkingene litt med byttene sine. Like før timen var spilt slo de til og byttet en hel haug med spillere, deriblant ble en keeper uten keepertrøye satt inn. Andre omgang var i det store og det hele en helt annen kamp enn første hadde vært, men det var likevel Fram Larvik som nok en gang økte ledelsen med det som nok var en kandidat til tittelen årets mål på Månejordet. Et skudd fra kanten skrudde vakkert forbi keeper og i mål, og med 3-0 og knapt ti minutter igjen på klokka kunne det virke som om alt var avgjort under månen over Månejordet.

Eller var det det? Kampens neste scoring kom i det 87. minutt, og nå var det gjestene som kunne juble for endelig å ha fått ballen i mål, og to minutter senere smalt det igjen. 3-2, skulle vi få en sensasjonell opphenting de siste minuttene? Pors prøvde fortvilt å utnytte de få sekundene som var igjen av kampen, men da det bare ble lagt til et halvt minutt ble det for knapt for tid før dommeren blåste av oppgjøret.

Jeg forlot raskt området og satte kursen tilbake mot hovedstaden. Fra Tønsberg til Høvik irriterte jeg meg grønn over at jeg glemte å ta en selfie med Jonas før jeg dro, og fra Høvik og hjem irriterte jeg meg enda mer over at jeg ble to sekunder for sen til å reagere på avkjørselen mot Bekkestua, så jeg havnet i en horribel kø forbi veiarbeidsområdet på E18 inn mot Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.