Norrmalms IK - Somali AIF 1-5

Etter å ha forlatt stadion etter tapet i Allsvenskan hastet jeg bak Sjuhäradshallen, hvor det lå en kunstgressbane til, og her var det godt i gang en kamp i Division 6 mellom Norrmalms IK og Somali AIF.

Da jeg kom inn var det spilt nesten en halvtime, og jeg gjorde etter å ha blitt fortalt at det sto 2-0 generaltabben å ikke levere et oppfølgingsspørsmål om hvilket lag som ledet. Jeg tok for gitt at det var hjemmelaget, siden det ble sagt 2-0, men for å forenkle bloggingen litt skal jeg nå røpe at faktum var at det sto 0-2.

Jeg var ikke den eneste på plass her på Borås Arena 2 som anlegget heter som kom rett fra kamp, jeg så flere andre i gule effekter her, og det kom også sigende til flere tilskuere etter meg, så totalt var det nok noenogtretti til stede som fikk se somalierne på bortelaget absolutt se sterkest ut. Dette forundret meg noe, ettersom jeg trodde det var vertskapet som ledet, men da jeg fant ut hvordan realitetene var forklarte det en hel del. Det var iallfall i mine øyne ganske fortjent da gjestene fikk en scoring et par minutter før pause, en scoring jeg altså trodde førte til 2-1, men som i realiteten betød at lagene fikk en pust i bakken med 0-3 i dommerens bok.

Jeg benyttet pausen til å stikke bort til parkeringsplassen og hente bilen, og samtidig finne en powerbank til min nesten strømløse mobiltelefon, samt at jeg endelig fikk meg noe å drikke som jeg hadde hatt behov for i flere timer.

Etter hvilen fikk hjemmelaget en scoring etter to minutter, og jeg trodde da at de faktisk økte sin ledelse, mens realiteten var at dette var en redusering til 1-3. Videre utover i omgangen var det igjen Somali AIF som så skumlest ut, og de hadde flere store sjanser som endte like utenfor eller smalt i målstengene. Lenge var uansett høydepunktet i kampen at han som skulle hente en ball som gikk over gjerdet mot byggeplassen bak banen utløste en alarm der inne som ulte noen minutter.

I det 72. minutt fikk vi nok en Somali-scoring, og ti minutter før slutt kom det jeg trodde var en utligning til 3-3. Så feil kan man ta, gjestene hadde rett og slett nedsablet hjemmelaget med 1-5!

Da vi passerte nitti spilte minutter sto det fortsatt 1-5 i det som kanskje hadde vært en av de fotballkampene jeg har sett med lavest tempo, og da dommeren blåste av tror jeg det var fler enn jeg som var glade det var over.

Jeg fant tilbake til bilen hvor jeg endelig kunne sprette enda en boks vaniljecola, og fikk satt kursen tilbake mot Hisingen, hvor jeg plukket opp en himmelsk kebab på vei tilbake til overnattingsplassen på Säve depå hvor jeg fikk høre Gunnar Grindstein kommentere tre nye poeng til Tromsø!