Denne tirsdagen var det ventet storinnrykk til Østfolds sørende, så jeg plukket etter jobb opp
Terje, før vi skjønte at det var noe togkluss som gjorde at ankomsten til Jon Are og Andreas var ganske uviss, så vi kjørte til et nytt pickup-point. Etter å ha forsert litt trafikk fikk vi de to siste stappa inn i baksetet, og så fortsatte ferden sørover langs E6 før vi etterhvert svingte innover mot Halden, passerte Fredriksten festning, forsvant inn i skogen, og til slutt kunne parkere ved en flott gressbane hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom andrelaget til Idd og Torp.
Grunnen til det forventede storinnrykket var at på Nyborg som idrettsplassen her på Aspedammen heter, så har det de siste årene blitt spilt svært lite fotball. Dette er selvsagt en liten skandale, ettersom det vi ved ankomst fikk se var et helt nydelig anlegg, med et sjarmerende klubbhus litt bak det ene målet, og gode parkeringsmuligheter på en grusbane på andre sida av veien fra gressbanen.
På plass møtte vi flere av «the usual suspects», og det strømmet inn mot kampstart også til flere. Vi landet etterhvert på at det måtte ha vært nær femti tilskuere tilstede totalt, hvorav 13 var sjekket inn i
Futbology. Det ble naturlig nok mye banehoppingsprat på den litt slitne tribuna mens vi ventet på avspark, men da kampen hadde kommet i gang la jeg ut på min vanlige runde rundt banen. Jeg fikk etterhvert selskap av noen av de andre, og da fikset Jon Are dette blinkskuddet som fort kunne vært et platecover for et obskurt køntriband.
Ute på gressmatta var det gjestene fra Fredrikstads østkant som hadde tatt litt tak i kampen, men lenge slet de med å få noe uttelling. Idd 2 kom på sin side innimellom på noen angrep de også, men heller ikke de hvitkledde klarte å få ballen i mål. Apropos draktfarger, så var det unektelig litt spesielt at dommeren tillot at hjemmelagets målvakt spilte i en trøye som var til forveksling lik gjestenes utespillertrøyer!
Det hadde begynt å gå mot pause, og jeg hadde begynt å gå mot kiosken, da Torp endelig klarte å få hull på byllen. I det 43. minutt kom 0-1, før vi også fikk 0-2 bare halvanna minutt senere.
0-2 var også stillinga da lagene gikk i garderoben, og etter å ha kjøpt og fortært en is innså jeg at det å stoppe på vei til kampen for å kjøpe en ny boks myggspray hadde vært en genistrek.
Etter hvilen fikk vi en redusering til 1-2 før minuttet var spilt, så nå ble det definitivt et noe høyere spenningsnivå i kampen. Det var nok dette som medførte at utover i andre omgang ble det mer og mer klaging på dommeren, uten at jeg vil påstå at så veldig mye av dette var veldig fortjent. Heldigvis roet klagingen seg noe etterhvert, og da Torp rett før det var spilt 88 minutter satte inn 1-3 hadde plutselig ikke Idd 2 stort annet enn æren å spille for de siste minuttene.
Det ble ikke flere scoringer verken i ordinær tid eller tilleggstiden, og dermed kunne bortelaget glade juble for tre poeng da dommeren blåste av, mens jeg tok med meg passasjeren mine tilbake til bilen og via en svipptur over grensa for å fylle bensin sørget for at vi kom oss tilbake til Oslo etter en finfin tur til Østfold.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar