Om du stusser på det noe underlige klubbnavnet til hjemmelaget, så kommer dette av at Blötberget i mange år var hjemsted for Bergverksaktiebolaget Vulcanus, som drev utvinning av jernmalm her i det som i sagatiden ble kalt «Jarnberaland». Gruva er nedlagt, men idrettslaget lever, og når jeg så logoen på klubbhusveggen var det liten tvil om at her var det jernindustri involvert.
Ved den fine gressbanen var det ei lita tribune, og jeg slo meg ned her mens spillerne kom på banen og myntkast ble tatt. Det var så klart for kamp, og innledningsvis bølget spillet litt fram og tilbake, før vi etter såvidt over 5 minutter fikk 0-1. Gleden over å ha tatt ledelsen ble kortvarig, for vi var fortsatt i det 6. spilleminutt da hjemmelaget utlignet til 1-1. Snakker om pangstart på kampen!
Jeg hadde begynt min vandring rundt banen, og hadde tatt plass ved siden av en nydelig veteranmoped som hadde lagt igjen en eim av svidd totaktsolje over hele idrettsplassen da vi rett før det var spilt 18 minutter igjen fikk en scoring. Denne gangen var det hjemmelaget som tok ledelsen, og det var et hjørnespark som ga 2-1.
Vertskapet hadde nå mer eller mindre helt tatt over ute på banen, og 3-1 kom i det 21. minutt, til stor glede for flesteparten av de rundt 30 frammøtte. I det 38. minutt økte så ledelsen til 4-1, igjen etter et hjørnespark.
4-1 sto seg til pause, og jeg tuslet i bilen og hentet meg en vaniljecola, ettersom den lille kioskbua var ettertrykkelig stengt. Jeg hadde knapt rukket å åpne boksen før lagene var tilbake på banen, og snart var spillet i gang igjen.
Det var fortsatt rødtrøyene fra Blötberget som førte an, men gjestene fra nordøst kjempet heroisk for å prøve å gjenopprette muligheten for å få med seg poeng i dag. De fikk seg dessverre en ny kalddusj da 54 minutter var spilt og en av hjemmelagets spillere i en noe enklere utgave (holdet var nok ikke mer enn max 30 meter) kopierte Kent-Are Antonsens scoring mot KFUM. Ballen gikk i en like flott bue og snek seg i mål til 5-1.
Resten av kampen ble i stor grad en transportetappe, det ble et par småskader, det ble noen tilfeller av såret stolthet, men det hele foregikk relativt gemyttlig, og etter 81 minutter fikk hjemmelaget et straffespark for virkelig å gjøre vondt til verre for de tilreisende. Straffen ble etter at man hadde blitt enige om hvem som skulle ta den satt i mål til 6-1 i det min klokke passerte 82 minutter.
Dommeren la til noen få minutter på slutten, men det sto fortsatt 6-1 da kampen ble blåst av, og «Vulken» kunne glade feire tre poeng for seier!
Selv hoppet jeg i bilen, og satte kursen videre nordover i länet for å se en kamp som ville være helgas høydepunkt hva angår sportslig nivå.
Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar