Bokenäs IF - Ellenö IK U 4-3

Årets nest siste langhelg (riktig nok med en inneklemt fredag der jeg planla å jobbe litt) nærmet seg, og jeg hadde oppdaget at det skulle spilles kamp på en lite brukt bane i Bohuslän. Jeg satte derfor kursen sørover, tok en svipptur til Uddevalla for litt shopping, før jeg kjørte litt vestover og spiste dagens middag på en idyllisk beliggende fotballbane med en gressmatte i grusom stand (mer om den senere), før jeg kjørte noen kilometer tilbake for å se division 7-kampen (Altså nivå 9 i det svenske seriesystemet) mellom Bokenäs og utviklingslaget til Ellenö.

Kampen skulle spilles på Skredsviks bane Svalåsvallen, fordi Bokenäs' eget anlegg ikke hadde taklet vinteren spesielt godt i det hele tatt. André hadde vært på bomtur der for et par uker siden, men denne gangen hadde jeg på forhånd forvisset meg om at det kom til å bli kamp på denne banen. Jeg parkerte, og fikk se begge lag varme opp, og lot meg også fortelle at dommeren var på plass så her fantes det ingenting som kunne forhindre at det ble kamp.

Inn mot avspark strømmet det til med folk, og den lille parkeringsplassen ble raskt fylt opp med biler, sykler og A-traktorer. Litt uti kampen gjorde jeg et forsøk på å telle, og jeg kom fram til at det var minst 100 tilskuere tilstede, noe man må si er rimelig imponerende på dette nivået, selv om det bare var litt over en halvtimes kjøring til gjestenes hjemtrakter.

Ute på gressmatta, som for virkelig å understreke at man virkelig var i glesbygden var omkranset av et strømgjerde, bølget spillet innledningsvis fram og tilbake, men etter ti minutter blåste dommeren for en forseelse. Hjemmelagets menn trodde først det var et frispark, men på en svært pedagogisk måte forklarte mannen i svart dem at når man er to-tre meter innenfor sekstenmeterstreken, da blir det ikke frispark, men straffe. Ellenö-spilleren som tok straffen var ikke riktig like tungnem, og satte straffen kontrollert i mål til 0-1.

Etter å ha tatt ledelsen tok gjestene fra Dalsland (Fotballkretsene i Bohuslän og Dalsland ble i vinter slått sammen, og dermed ble også grensene for divisjonene tegnet på nytt, sånn at lag fra det som tidligere var to ulike kretser nå kunne møtes) mer over ute på gressmatta. Dette gjorde at da vi like etter at klokka passerte 32 spilte minutter fikk 0-2 ble jeg ikke veldig overrasket.

Seks minutter senere fikk gultrøyene så et frispark ute på kanten, hvor det må være lov å være litt kritisk til målvaktens innsats i forsøket på å forhindre det som skjedde, nemlig at det ble 0-3.

Tremålsledelsen sto seg til pause, og jeg mistenkte egentlig at kampen var avgjort da jeg tuslet ned til bilen og fisket en brusboks ut av kjøleboksen i baksetet. Jeg tok igjen plass oppe ved banen, og fikk se at min antagelse om at dette var avgjort kanskje ikke stemte. De rødkledte kjempet iallfall heroisk for å score, og etter elleve minutter av omgangen lyktes de med å klemme ballen i mål etter et frispark. 1-3, og nytt håp!

Etter scoringen tok det bare minutter før Ellenös keeper måtte varte opp med en flott redning for å forhindre ytterligere et mål, men tjue minutter inn i omgangen var han sjanseløs da 2-3 ble satt inn, igjen som resultat av et frispark.

Vertskapet hadde nå fått blod på tann, og i det 69. minutt ble gjestenes målvakt nok en gang overlistet. 3-3, og en feiring som ikke bare inneholdt bar overkropp, men også var såpass rettet mot bortelagets benk at jeg nesten begynte å frykte at dommeren ville dele ut ikke bare ett gult kort, men slenge på ett til med det samme.

Ganske nøyaktig 205 sekunder etter forrige mål gikk ballen nok en gang i mål, og Bokenäs hadde rett og slett snudd kampen fra å ligge 0-3 under til pause, til å lede 4-3 etter 72 minutter!

Resten av kampen kjempet Ellenö U som besatte for å få den etterlengtete utligningen, men det nærmeste de kom var en offsideannullering akkurat i det vi gikk inn i overtiden.

Det sto dermed fortsatt 4-3 da dommeren blåste av oppgjøret, og jeg kunne flykte fra myriadene av knott som hadde dukket opp da sola forsvant litt før kampen var over og ta fatt på returen til Norge igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.