Kvelde - Larvik Turn 2 (1-6)

Kristi Himmelfartsdag hadde jeg lenge planlagt å få tatt en bane eller to i Norge, men plutselig dukket det opp en mulighet for å gjøre det hele til en trippel, så jeg avtalte tidlig oppmøte for Martin, og da han litt forsinket etter å ha sovet gjennom en alarm på mobilen dukket opp satte vi kursen vestover i en overraskende tett trafikk. Det var likevel bare spilt noen få minutter da vi ankom banen hvor det ble spilt sjuendedivisjonskamp mellom Kvelde og Larvik Turn 2.

Da vi kom inn på stadion møtte vi Sander og Ilari, som kunne fortelle oss at det allerede sto 0-1, og vi så raskt at det var gjestene fra byen som så klart sterkest ut på kunstgressbanen her ute på «bøgda». Foran den lave tribuna skjedde det meste i den enden av banen hvor vertskapets målvakt gjorde en heroisk innsats for å forhindre flere mål. Etter et drøyt kvarter måtte han likevel melde pass, og det sto 0-2.

I det 21. og det 30. minutt kom også 0-3 og 0-4, og dette ble aldri en spennende opplevelse for de rundt 90 frammøtte som likevel koste seg i det fine været.

Knapt fem minutter før pause fikk så Kvelde et innkast jeg er overbevist om at var feildømt av en ellers god dommer. Jeg var skjønt enig med Nils og Magnus som sto samme sted som meg: Den ballen var aldri ute! Kastet ble likevel tatt, jeg filmet med mobilen, og konkluderte med at dette ble det ikke noe ut av, så jeg pakket den i lomma igjen. For en massiv feilvurdering! Ballen fant etter tilsynelatende å ha blitt klarert en grønnkledd spiller som kom stormende forover, og fra omlag 30 meters hold fyrte han løs gjennom alt og alle og rett i mål! For en scoring, og 1-4!

1-4 sto seg til pause her i bygda med eget Hollywood-skilt, og jeg valgte å droppe å kjøpe en av de ikke lenger nystekte vaflene som lå i den selvbetjente kiosken ved tribuna (For øvrig et genialt trekk å ha en slik «filial» der publikum faktisk er i tillegg til hovedkiosken som lå noen meter unna.)

Da andre omgang tok til ble kampen kanskje noe mer jevnspilt enn den første hadde vært, men dette skyldtes nok for det aller meste at andrelaget til Hallvar Thoresens gamle klubb slapp seg litt ned i visshet om at dette hadde de ganske god kontroll på. Etter en time kom det en ny scoring som jeg ikke fikk med meg, og derfor lenge var i villfarelse om at kampen hadde endt 1-5, men helt på overtid kom også det som faktisk var 1-6-scoringen (Av noen merkelig grunn har NFF registrert kampen som 2-6 uten at det er notert mer enn ett mål til hjemmelaget, så her tok både jeg og forbundet feil).

1-6 ble iallfall sluttresultatet, og jeg tok igjen med meg Martin og fant tilbake til bilen som jeg hadde vært smart nok til å parkere i skyggen, og vi satte kursen mot indre Telemark for å se nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.