Kongsberg 2 - Skiold (3-3)

Mandag kveld satte jeg på ny kursen vestover ut fra hovedstaden. Da jeg passerte Hokksund innså jeg at jeg kom til å gå tom for strøm på min nye telefon, så et stopp på Clas Ohlson for å kjøpe en ny ladekabel ble plottet inn, og etter dette rakk jeg akkurat å parkere ved stadion før avspark i sjettedivisjonskampen mellom Kongsberg 2 og Skiold.

Jeg hadde jo besøkt idrettsparken i Kongsberg med sine sjarmerende hoppbakker i bakgrunnen alt i 2019, men siden da var gress- og kunstgressbanen blitt splittet hos Futbology, og nå var tiden kommet for å få krysset av kunstgressbanen. Jeg lot meg fortelle at det muligens kom til å bli bygget en hall der gressbanen ligger, så det er godt mulig at det kun blir plastfotball på Kongsberg heretter. (En annen historie er at det kan gå mot sammenslåing mellom Kongsberg og Skrim(+), så det er mulig det også haster for meg å få krysset av sistnevntes bane).

Nå var det iallfall tid for Kongsbergs andrelag, men rødtrøyene fikk seg en tøff start på kampen da en Skiold-spiller nesten ofret helsa i en duell med målvakten etter halvanna minutt, noe som viste seg å være verdt det ettersom ballen gikk til en lagkamerat som fikk en enkel jobb med å sette den i mål til 0-1.

Etter pangstarten for gjestene fra Drammen kom det unge KIF-laget mer med på notene, og rett før kvarteret var spilt satt 1-1 i nettet i motsatt ende av banen.

Resten av første omgang var det mest nevneverdige som skjedde at en av gjestenes spillere fikk en utrivelig smell i ankelen og måtte ut, samt at Skiold fikk ballen i mål nok en gang, men nå ble det annullert for offside. Akkurat denne offsideavgjørelsen ble det ikke så veldig mange protester mot, men det var veldig mye annet av det dommeren avgjorde som for å si det mildt vakte reaksjoner. Da det ble blåst pause sto det fortsatt 1-1, og jeg så at representanter fra begge lag hadde ting de ønsket å diskutere med fløyteblåseren på vei mot garderobene.

Jeg brukte pausen til å påføre mer av myggsprayen jeg klokelig hadde henta helt i starten av kampen, og så kom lagene tilbake og var klare for nye 45 minutter med fotball.

Etter pause bølget spillet litt fram og tilbake på den nokså bedrøvelige kunstgressmatta, før vi i det 54. minutt fikk et mål hvor ballen til slutt forvillet seg over linja bak Skiolds keeper. 2-1, og stor glede hos hjemmelagets spillere og sympatisører.

Gleden over å ha tatt ledelsen ble ganske kortvarig, for nok en gang var jeg så dum at jeg ikke filmet et frispark, og dermed ble det 2-2 med 57:20 på min stoppeklokke.

En av kampens store prestasjoner var et helt vanvittig raid Skiolds nummer 11 foretok oppover høyrekanten, men dessverre ble avslutningen ikke god nok og endte i nettveggen. Hadde dette endt med scoring hadde det virkelig vært klasse over det. Drammenserne måtte derimot se vertskapet få tildelt et straffespark med litt over et kvarter igjen av kampen, og det så mørkt ut for dem da dette gikk inn til 3-2.

De for anledningen blåkledte ga likevel ikke opp, og satte inn en solid sluttspurt nå. Et frispark ble hamret i tverrliggeren uten å gå inn, ballen gikk i mål men det ble avblåst for offside, og de kom til flere mindre sjanser også. Vi hadde såvidt begynt på overtiden da jeg luktet at noe var på gang, rev opp mobilen og begynte å filme, og fikk se et innlegg bli flikket inn til 3-3 40 sekunder ut i overtiden.

Det ble ikke spilt veldig mye fotball etter dette, så da dommeren blåste av kunne begge lag litt mellomfornøyde gå av banen med ett poeng. Selv inntok jeg bilen og satte kursen hjemover igjen, mens min nyinnkjøpte ladekabel jobbet på høygir med å gjenopplive mobiltelefonen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.