Jönköping United SC - SK Beduinerna 3-0

Etter først å ha funnet en gratis orkesterkonsert på torget, og deretter spist et bedre måltid sov jeg meg gjennom Trollhättan-natten før jeg søndag morgen sjekket ut av hotellet og satte kursen sørøstover. Etter noen timer kom jeg fram til dagens første destinasjon, fant en parkeringsplass, og spaserte bort til banen hvor det skulle spilles kamp i division 6 (dvs nivå 8, det laveste i Småland) mellom Jönköping United og Beduinerna.

To ting slo meg ved ankomst her på Rocksjövallen som lå idyllisk til ved den østligste og mest idylliske av de to små sjøene rett sør for Vättern: Hjemmelaget så ut til å være noe internasjonalt fotballag, hvor internkommunikasjonen vekslet mellom spansk, engelsk og tysk, samt at jeg nå for første gang skulle bivåne en kamp med to dommere ute på banen i stedet for de vanlige variantene med en hoveddommer med to assistenter langs linja eller én hoveddommer alene.

Gjennom første omgang bølget spillet fram og tilbake, men jeg syntes kanskje hjemmelaget virket et lite knepp kvassere uten at de klarte å få noe uttelling fra dette. Gjestene hadde for øvrig også et par store muligheter som de misbrukte, så det var på ingen måte noen enveiskjørt omgang. Foran noenogtretti tilskuere var lenge det spenningsmessige høydepunktet om robotgressklipperen som plutselig kom ut fra ladestasjonen skulle foreta en banestorming, men den forholdt seg lydig til linjene og forsvant bak motsatt mål for å klippe grøntområdet der.

Helt på tampen av omgangen fikk så de internasjonale i sine hvite trøyer et hjørnespark som ble kriget i mål. Krigingen innebar dessverre en forseelse, og den ene dommeren var veldig frampå med fløytebruken. Scoringa ble derfor til store protester omgjort til et straffespark.

Jeg ble selvsagt for sen til å få filmet straffen skikkelig, men fikk akkurat med meg at ballen smalt i tverra og inn til 1-0, ca 50 sekunder inn i overtida.

1-0 sto seg til pause, og mens lagene trakk inn i garderoben tuslet jeg ned mot bredden av Rocksjön, bare for å oppdage at akkurat som jeg trodde var her helt ulevelige forhold på grunn av svermer av mygg, men jeg fikk i det minste se to stokkender komme svømmende ut av sivet før jeg igjen gikk opp til banekanten.

Noe av det første som skjedde var noe jeg må si var en massiv feilvurdering av den ene dommeren. En JUSC-spiller hadde blitt felt uten at noen av de to dommerne fikk det med seg, og da det ble et stopp i spillet ville han diskutere dette med han som sto nærmest. Dette var i og for seg ikke noe problem og dommeren gjorde det klart at han ikke hadde sett hva som skjedde og da kunne han ikke dømme noe, men da lagets målvakt, som også var lagkaptein kom til for å bistå sin lagkamerat fikk han umiddelbart gult kort. Hadde han ikke hatt kapteinsbindet på armen hadde jeg støttet dommeren fullt og helt her, men dette er vel akkurat en sånn situasjon som regelen om at lagkapteinen har lov å snakke til dommeren er der for?

Hjemmelaget var naturlig nok ganske frustrerte som følge av dette og en del andre situasjoner, men lot ikke det gå ut over det de presterte på den noe humpete gressmatta. I det 53. minutt kom 2-0, og fem minutter senere kom også 3-0. Nå mistenkte jeg at det hele var avgjort.

Begge lag kom til en del store sjanser, men samtlige ble misbrukt i det lette regnet som hadde senket seg over byen, og da vi etter noen minutters overtid fikk sluttsignalet kunne Jönköping Uniteds spillere glade juble for tre poeng.

Selv inntok jeg igjen bilen, og satte kursen videre sørøstover med mål om igjen å få komplettert Allsvenskan.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.