Sarpsborg 08 - Tromsø (0-1)

Etter en svært begivenhetsløs retur fra kampen jeg hadde startet søndagen med i Dalsland parkerte jeg i en dump ved stadion i Sarpsborg. Jeg foretok derfra en rask marsj rundt stadion mot inngangen til bortefeltet, og kom meg inn akkurat i tide til å se lagene marsjere inn foran eliteseriekampen mellom Sarpsborg 08 og Tromsø.

Dette var jo faktisk min første eliteseriekamp i år, etter at jeg etter fjorårssesongen hadde varslet at i år ville jeg trappe ned litt på supporter-engasjementet mitt. Jeg hadde derfor ikke lenger ansvar for frakt av tromme, flagg og andre effekter, og kunne med god samvittighet ta plass på feltet nå like før kamp og hilse på gamle kjente fra nær og fjern som hadde forvillet seg hit for å heie på «Gutan».

Apropos kjente, så var en jeg ikke så Arne, men etter et par minutter ble han sammen med Leif observert i køen i pølsebua (Køen besto på dette tidspunktet strengt tatt bare av de to). Når han er i Østfold gjør Arne som folk fra Østfold, så det ble en pølse i vaffel for å sikre energi til nitti minutter med fotballsupport.

Første omgang ble bortsett fra innsatsen fra supporterhold ikke noen höjdare i fotballhistorien. Noen sjanser ble det, men det sto fortsatt 0-0 da lagene fikk ta seg en tur i garderoben. Jeg hadde likevel en relativt god følelse. TIL hadde slett ikke sett så verst ut, så dette kunne bli en morsom andreomgang.

Den skal tidlig krøkes…

I pausen ble det kjent at ingen ringere enn TILs gamle vingback Niklas Vesterlund var på plass på bortefeltet, så da kampen igjen tok til måtte vi selvsagt dra et par runder med sangen hans!

Vi på tribuna var stort sett så heldige at vi befant oss under tak, noe som var svært greit ettersom det etterhvert regnet ikke bare kattunger, men på grensen til fullvoksne sibirske tigere i det Trond ynder å kalle «solbyen». De ute på banen var ikke like heldige, så selv om det aldri er morsomt å bli byttet ut tipper jeg de trener Jørgen Vik lot få avløsning etter 64 minutter følte at det kanskje var like greit akkurat i dag.

Ti minutter etter dette ga byttene uttelling. Den tidligere superettan-toppscoreren Ieltsin Camões fikk på et innlegg stå ganske ubevoktet på femmeteren, steg til værs og stanget inn 0-1. Jeg lot nedtrapping være nedtrapping, rev til meg et flagg, og flagget som en gal mens vi feiret ledelsen!

Det siste kvarteret av kampen ble ren lidelse. Sarpingene prøvde som besatte å utligne, og kom ved flere anledninger ganske nær, men da dommeren etter litt over fem uendelig lange tilleggsminutter til slutt blåste av hadde TIL rett og slett vunnet 0-1!

Etter å ha sunget litt mer for nevnte Vesterlund var det tid for feiring, og nevnte Camões fikk nå anledning til å briljere med sine norskferdigheter i megafonen foran et bortefelt hvor det de siste minuttene hadde blitt «clothing optional».

Etter dette var det bare å finne veien tilbake til bilen, forsere et helt grusomt regnvær hjemover mot hovedstaden, og deretter avslutte kvelden med et par fremragende nakkekoteletter samtidig som det tikket inn flere bilder fra TV2s fotball-sending på snapchat.