Herrestad - Torslanda 0-1

Etter å ha drøyd søndagsmorgenen litt lenger enn planlagt ble egg&bacon-frokosten utsatt til kvelds, og jeg hoppet etter to skiver med leverpostei i bilen og suste sørover på E6. Etter et par timer kom jeg til Uddevalla, svingte av og fant etterhvert fram til Undavallen, en arena jeg har sett utallige ganger fra E6, og nå altså skulle besøke for å se kamp på for første gang i forbindelse med division 2-matchen mellom Herrestad og Torslanda.

Arenaen var på forhånd annonsert som kontantfri, men jeg hadde klart å få lovnader på Messenger om at så lenge jeg hadde svenske kontanter skulle det gå greit å få betalt inngangsbilletten uten Swish. Etter å ha parkert viste dette seg å stemme, og jeg fikk etter å ha gitt fra meg en hundrelapp utlevert et enkelt kampprogram. Jeg gikk inn og kikka meg litt rundt på anlegget som hadde en tribune med seter, en litt vaklevoren tribune uten seter, og en lang enkeltrad med seter, alt på samme side motsatt fra innbytterbenkene. Jeg hilste også på Herrestads styreleder, som hadde hørt rykter om at det var norrbaggar på besøk. Da kampstart nærmet seg så jeg at André også sjekket inn i Futbology-appen, men jeg så ham ikke noen steder.

Kampen var iallfall sparket i gang, og innledningsvis kom begge lagene til noen halvsjanser foran et publikum som ikke kan ha vært langt unna 150 personer. Spillet endret seg etterhvert noe, og sjansene sluttet å komme. Heldigvis dukket André opp etter å ha virret rundt andre steder på stadion, så jeg fikk noen å konversere med utover i en stort sett ganske kjedelig omgang. 0-0 sto seg til pause.

André hadde alt prøvd seg på kiosken, hvor det viste seg å ikke være mulig å betale på annen måte enn med Swish, så vi ble stående i ro på kortsida hvor vi hadde flytta oss i den sure vinden. Jeg angra sårt på at jeg ikke hadde sett mer på kalenderen enn på værvarselet da jeg kledde på meg, men trøsta meg med at jeg hadde en ullgenser og et par ullsokker som lå i bilen og venta på meg til etterpå.

Andre omgang kom i gang, og vi fikk se mye av det samme som før pause. André begynte å bekymre seg om hans rekke uten målløse kamper skulle ryke (Jeg var ikke SÅ bekymret siden mi rekke bare var ei uke gammel). Så, helt på tampen av kampen smalt det plutselig. Torslanda hadde kanskje hatt litt overtak fra 80 minutter og ut, og i det 88. minutt lyktes det endelig for de rødkledde. 0-1, og stor jubel fra de tilreisende fra Hisingen.

Etter noen hektiske overtidsminutter hvor jeg tidvis var bekymret for om Torslanda-treneren skulle få hjerteinfarkt i sine forsøk på å få spillerne sine til å være smarte og kyniske. Hvor smarte og kyniske de faktisk klarte å være skal være usagt, men likevel holdt ledelsen til dommeren blåste av kampen. Hjemmelagets menn lå utslått utover kunstgresset, mens rødtrøyene jublet.

Jeg takket André for selskapet og sendte ham nordover igjen for å se eliteseriekampen mellom Sarpsborg 08 og Odd (Oisann, der røk visst målrekka di likevel, André), mens jeg selv tok den korte turen over Uddevallabron for å se nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.