Slovan Bratislava - Swift Hesper 1-1

Etter å ha kjørt fra dagens første kamp kom jeg fram til Slovakias hovedstad Bratislava, og etter et par runder i kvartalene ved stadion fant jeg en fremragende parkeringsplass. Jeg satte fra meg bilen, og etter å ha vasa rundt og inspisert flomlysene på det gamle Pasienky-stadionet fant jeg meg noe mat, returnerte til bilen for litt nedkjøling med AC-en, og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått selskap av Babsii og hennes groundhopper-venn Roman, så da var selskapet for kvelden sikret. Vi slo i hjel tida fram til kamp, og tok oss så inn på den flotte nasjonalarenaen hvor det var klart for CL-kvalik mellom Slovan Bratislava og de luxembourgske mesterne Swift Hesper (Eller Hesperange, litt avhengig av hvem du spør).

Som sagt et nydelig stadion, og det eneste jeg hadde å utsette på det var kanskje at inngangsportene var i overkant trange. Jeg hadde på forhånd kjøpt billetter til meg og Babsii, så vi tok plass på kortsida litt til side for hjemmefansen (Jeg trodde jeg hadde kjøpt i motsatt ende, det hadde jeg ikke gjort.)

Jeg hadde ikke forventet at det kom til å være noe særlig med bortesupport på plass, men det skuffet meg likevel da jeg så at antallet mennesker på bortefeltet var nøyaktig null. Etter en nokså svulmende klubbhymne tok likevel hjemme-ultrasene tak og sang og ropte av full hals.

Da kampen kom i gang forventet jeg at hjemmelaget ville mer eller mindre kjøre over gjestene fra minilandet, men jaggu overrasket ikke de røde og både forsvarte seg godt og bet godt fra seg selv. Jeg satt likevel med en følelse av at dette kunne rakne når som helst, men det skjedde liksom aldri.

Etter tjue minutters spill ble det så et stopp i spillet, dommer tok seg til øret og stoppet opp, og etter litt tid jegget han ut til sidelinja for å se litt på VAR-skjermen. Her ble han noen sekunder før han kom tilbake inn på gresset og pekte mot straffemerket! Enorm pipekonsert fra hjemmefansen, for det var deres mål han pekte mot! Hespers straffeskytter gjorde jobben, og etter 21 og et halvt minutt sto det 0-1.

Å ligge under mot dette laget var ikke noe Slovan Bratislava med sine over 180 kamper i ulike europacuper kunne være bekjent av, og det tok da heller ikke mer enn 3 minutter før et frispark ble hamret inn i lengste hjørne til 1-1. Var pipekonserten massiv noen minutter tidligere var ikke jubelen noe mindre nå!

Jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på pause da vi hadde gått inn i de fire tillagte minuttene, men plutselig gikk folk helt amok ute på banen. Omtrent alle var involvert i krangling med hverandre og dommerne, og spesielt bet jeg meg merke i en Hesper-spiller som løp ut til AD og fjerdedommer og holdt opp skjorta og pekte på sida av overkroppen.

Etter at dommeren hadde fått roet gemyttene ute på banen noe jogget han på ny ut og kikket på skjermen. Denne gangen ble han ikke der mer enn knapt to sekunder, før han kom tilbake og ga en Slovan-spiller direkte rødt kort!

Tross all dramatikken skjedde det ikke noe mer på målfronten før hvilen, så det sto fortsatt 1-1 da det ble pause og dommerne fulgte etter lagene av banen til tonene av kraftig piping. Sammen med min sidekvinne fant vi ut at vi skulle bytte side i pausen, så vi brukte mesteparten av tiden på å komme oss rundt stadion, og på veien fikk vi med oss Roman også. Med de køene som hadde bygd seg opp i kioskene anså jeg det som helt uaktuelt å prøve å handle noe der.

Jeg trodde jeg hadde hørt kraftig piping før, men de lydene som kom fra hjemmefansen da dommertrioen på ny entret banen var på et helt nytt nivå. Det ble raskt klart at selv om de var en mann mer i en hel omgang, så hadde bortelaget kun ett mål for denne omgangen: Ri inn det uavgjorte resultatet! Alt tok tid. Lang tid. Vertskapet ble på sin side mer og mer frustrerte, men når sant skal sies vil jeg hevde at de ikke kan skylde på så veldig mange andre enn seg selv for at de ikke klarte å leve opp til favorittstempelet, og jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg spiser hatten min om dette laget klarer å komme seg til CL-gruppespillet!

Et kvarter ut i omgangen gikk plutselig alle helt bananas og viftet med armene foran Hespers mål. Slovakene mente en spiller hadde handset, og da det endelig ble stopp i spillet holdt dommeren igjen han som skulle ta innkast, og holdt hånda til øret. Etter en kort sjekk fikk han tilbakemeldinga han trengte. Ingen hands, spill videre. Upopulæritet er kanskje en egenskap som er vanskelig å måle, men der og da tror jeg kveldens dommer nærmet seg nullpunktet hos hjemmelagets engasjerte fans.

Kampen fortsatte med masse drøying fra gjestene og ineffektivitet fra vertskapet, men flere mål fikk vi ikke. Kampen endte dermed 1-1 til hjemmelagets store skuffelse, og jeg kunne ta mine to kumpaner med over grensa til Østerrike hvor de begge bor og hvor jeg skulle tilbringe natten på et billig hotell før turen fortsetter mot en ny kamp torsdag kveld.