Nordby - Østlandskameratene 6-3

Etter å ha startet ettermiddagen med et lite internt opprør som gjorde at jeg måtte droppe kveldens trombonespill stabiliserte ting seg i tide til at jeg kunne sette kursen sørover for å få sett kamp på en hittil ubesøkt bane. Ikke bare var banen ubesøkt, faktisk hadde jeg aldri kjørt gjennom stedet hvor den lå heller, bare dypt under. Målet for kveldens utflukt var nemlig Nordby kunstgress, som ligger rett over den beryktede Nordbytunnelen på E6 sørover fra Oslo. Så rett over ligger den at Google Maps prøvde å anbefale meg å stoppe midt i tunnelen og gå derfra heller enn å kjøre og parkere ved hallen like ved stadion. Jeg valgte likevel den sistnevnte løsningen, og kom fram i tide til å inspisere kiosken før avspark, og få bekreftet at den var åpen fram til bortimot pause før jeg tok plass på tribuna og kunne skue utover kunstgresset (som kanskje går mot slutten av sin levetid (+)).

Dommeren dukket opp i siste liten, og etter en lynkjapp prat med lagkapteinene ble myntkast tatt og kampen satt i gang. Begge lag hadde noen halvsjanser i åpningsminuttene, før hjemmelaget i det sjuende spilleminutt klarte å krangle ballen i mål etter at et frispark aldri ble klarert.

Fire minutter senere var det igjen frispark til hjemmelaget, men denne gangen ble det satt direkte i mål til 2-0.

Målene fortsatte å renne inn, og neste scoring var det de orangekledde gjestene som kunne juble for, da de etter et hjørnespark klarte å krangle inn 2-1 på en måte som ikke var stort bedre enn 1-0-scoringen hadde vært. Det var nå spilt drøyt tolv minutter, og jeg var spent på om målfrekvensen kom til å holde seg.

Jeg fortsatte min runde rundt banen og besøkte igjen kiosken, bare for å finne ut at det eneste de hadde som var av en viss interesse var Kvikk Lunsj, så da forlot jeg dem heller med uforrettet sak og inntok igjen den lille tribuna, hvor det satt både unge og noe eldre tilskuere og observerte det som foregikk ute på kunstgresset.

Etter omlag en halvtimes spill så vi plutselig en av de offensive spillerne hos «Ølkam» skjære en grimase og ta seg til baksiden av låret, før han rett og slett la seg ned. Her var det nok en strekk eller noe annet ufint på gang, og han ble geleidet av banen, noe som lenge svekket de oranges angrepsspill, samtidig som det virket som om hjemmelaget var greit fornøyd med å lede med ett mål, så 2-1 sto seg dermed helt til pause.

Etter pause dukket en gjeng ungdommer som hadde trent litt i plastboblehallen like ved banen opp på tribuna, noe som var en solid kilde til underholdning, spesielt da de begynte å diskutere valgresultatet. Underholdning ble det også raskt ute på banen, da hjemmelaget økte til 3-1 før halvanna minutt var spilt, etter et mønsterangrep som endte med å overliste en muligens noe inaktiv keeper hos bortelaget.

I det stoppeklokka mi bikka over til 53 spilte minutter kom så neste scoring, og etter at gjestene like før hadde vært utrolig nær en ny redusering var det nok svært tungt å svelge at hjemmelaget kunne juble for å ha økt til 4-1, og for virklig å gå fra vondt til verre kom så også 5-1 knappe seks minutter senere.

Med 64:05 på klokka kom så det jeg antok var spikeren i kista da vi igjen fikk et frispark som gikk rett i mål og det sto 6-1.

Det begynte nå å bre seg noe frustrasjon blant bortelagets spillere, men samtidig kom de også langt mer med i spillet enn de hadde vært på lenge. Likevel ville ballen lenge virkelig ikke i mål, og flere store muligheter endte uten uttelling. Det føltes derfor veldig fortjent da 6-2-målet kom i det 85. minutt, men de fleste på tribuna fniste nok litt da en av Østlandskameratenes spillere ropte «Fem mål til nå gutta, så tar vi det!».

I det siste ordinære spilleminutt kom det så nok en redusering, da en corner ble satt i mål til 6-3. Kunne vi få oppleve et overtidsmirakel av de sjeldne?

Spoiler alert: Det kunne vi ikke. Da dommeren noen minutter på overtid blåste av kampen sto det fortsatt 6-3, og hjemmelaget kunne feire årets første hjemmeseier, bedring av målforskjellen, og et solid hopp oppover på tabellen for sin sjuendedivisjonsavdeling.

Flere (ganske få, pga elendig fotolys) bilder fra kampen kan du se på Google Photos.