Høvik - Haslum 2-4

Etter å for en gangs skyld ha tatt meg tid til en god middag etter jobb rakk jeg ikke noe særlig mer enn å starte en vaskemaskin før jeg stakk ut døra med kurs mot Høvikodden. Denne gangen var det ikke kunstsenteret som var målet, så jeg fortsatte forbi avkjørselen dit, og kom etter hvert fram til Høvikbanen, hvor det var klart for nabooppgjør i sjettedivisjon mellom Høvik og Haslum.

På banen, som vinterstid islegges for bandy, var det etter at alle lyskasterne ble slått på ikke så verst lys, så jeg var forsiktig optimist på hvordan kveldens fotografering skulle gå. Ute på kunstgresset var det hjemmelaget som kom klart best i gang, da gjestene måtte foreta et bytte alt etter tre minutters spill, og før det var spilt fem minutter sto det 1-0 etter et glitrende raid ute på venstreflanken som ble avsluttet med en perfekt pasning inn foran mål.

Gjestene ga likevel ikke opp, og kom etter et lite kvarter til en stor sjanse da keeper ruste ut men ble overrumplet av den rødkledde angrepsspilleren som nådde ballen først. Han kunne likevel puste lettet ut da ballen endte med å trille like utenfor det åpne målet.

Etter dette hadde hjemmelaget en svært god periode, og de fikk blant annet lurt ballen i mål på en måte som ville vært helt fabelaktig hadde det ikke vært for at dommeren la merke til at han som sto bak var offside. Det føltes uansett veldig fortjent da de blåhvite gikk opp i 2-0 i det 21. minutt etter at en lobb over Haslum-keeperen traff tverrliggeren før returen ble smelt i nettet.

Spillet roet seg nå noe, men hjemmelaget fortsatte å ha føringen, og da rødtrøyene klarte å redusere til 2-1 med litt over ti minutter til pause var det nok en kilde til frustrasjon hos Høviks spillere, trenere og fans. 

Apropos fans, etter at foreldre og barn fra G13-kampen mellom Høvik og Holmen som nettopp var ferdig hadde forsvunnet fra anlegget prøvde jeg å telle publikum, og kom fram til at det var 13 våkne, samt to som for det meste sov i barnevognene sine tilstede.

Jeg hadde ved ankomst forsikret meg om at kiosken var åpen til pause i kampen, så da dommeren blåste av sto jeg klar ved det åpne vinduet som duften av vafler strømmet ut gjennom. Han som serverte meg syntes de vaflene jeg fikk så litt små ut, så jeg fikk to for prisen av én. Meget meget bra! Godt smakte de også.

Jeg noterte meg at hjemmelaget valgte å ta pausepraten ute på banen, mens gjestene stimet inn i garderoben. Mens jeg handlet vafler stakk en av dem hodet inn i kiosken og lurte på om de hadde en whiteboard-tusj, så her skulle det tydeligvis planlegges taktikk for andre omgang.

Dette var en kamp som hadde stor betydning for tabellsituasjonen i toppen av sjettedivisjonsavdelinga lagene spiller i, og da en eldre herre gjorde mødrene til de tidligere nevnte sovende tilskuerne oppmerksomme på at hjemmelaget kanskje måtte begynne å trene litt dersom de rykket opp var det liten tvil om hva fotballfruene tenkte om den muligheten. «Det var ikke avtalen!».

Etter pause virket gjestene langt mer med på notene enn de hadde vært i første omgang, så kanskje whiteboard-planlegginga hadde virket? Etter omlag en times spill klarte de attpåtil å skaffe seg et straffespark som ble feiret som om man allerede hadde scoret. Spoiler alert: Det hadde man ikke!

Tross rop etter ny straffe pga en felling i etterkant av straffesparket ble Haslums bønner ikke hørt, og det sto fortsatt 2-1 til hjemmelaget etter dette. Det tok dog bare fem minutter før det igjen ble pekt på ellevemetersmerket, og denne gangen lyktes ikke Høvik-keeperen med å forhindre utligning til 2-2.

Etter at dommeren blåste i gang spillet igjen tok det bare drøye to minutter før ballen smalt i tverrliggeren, ned og ut, før returen ble satt i målet. Høvik prøvde å hevde at han som satte returen var offside, men dommeren forholdt seg ikke til dette fordi han mente (etter min relativt godt plasserte mening helt riktig) ballen hadde vært inne alt da den gikk ned fra tverrliggeren. 2-3 og en snuoperasjon jeg i store deler av første omgang hadde ansett som helt usannsynlig var fullført.

Etter dette merket jeg at hjemmelaget bare hadde ti mann på banen, og sannsynligvis også hadde hatt det en liten stund. Jeg må innrømme at jeg ikke er sikker på om dette skyldtes at jeg hadde hatt et Chris Kamara-øyeblikk og gått glipp av at noen var utvist, eller at man bare ikke hadde flere å bytte inn, men fordi jeg ikke så at det ble gjort noen bytter av andre enn gjestene den siste halvtimen mistenker jeg at det må ha vært det siste som var problemet.

(EDIT: Jeg har nå funnet ut at det faktisk var en utvisning jeg gikk glipp av etter 59 minutter. Fantastisk jobbet, Marius!)

Uansett grunn, dette gjorde jobben ganske mye enklere for Haslums karer, som konstant var i overtall i eget forsvar og på midtbanen. Ti minutter etter forrige scoring ble ballen på nytt kranglet i mål, og med 2-4 på scoringskortet, ti spillere på banen og under et kvarter igjen av kampen var det nok liten grunn for hjemmelaget og deres tilhengere til å forvente annet enn et surt tap. Slik ble det også, og da dommeren blåste for siste gang kunne de røde juble for seier, samtidig som de også benyttet anledningen til på nytt å ta opp med dommeren en del situasjoner de mente han burde ha løst annerledes.

Selv fant jeg tilbake til bilen, og la ut på en kjøretur hjemover igjen som skulle vise seg å bli langt mer komplisert enn ventet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.