Lyn Fotball 2 - Try (3-1)

Etter et møte jeg ble nødt til å ta i bruk fredagsettermiddagen for å få holdt satte jeg kursen mot Kringsjå, for endelig å få sett kamp på den sørligste kunstgressbanen der. Kom fram leeeenge før avspark, så jeg startet med å ta en runde og få dokumentert de banene og feltene som manglet til stadionhjerte, samt en tur på butikken, før jeg på nytt ankom Kringsjå KGB 3 hvor Lyn Fotballs andrelag (Må ikke forveksles med Lyn 1896s andrelag, dette her er i praksis Lyns fjerdelag) skulle ta imot IL Try (Før krigen bedre kjent som Skiklubben Sport) til niendedivisjonsoppgjør.

Etter å ha sett avslutningen på en storseier til Lyns G15-andrelag nærmet endelig avspark for seniorkampen seg, og lagene entret kunstgresset etter først å ha varmet opp grundig på naturgresset like ved. Dette medførte at flere av spillerne brukte de siste minuttene inn mot kampstart og også tildels starten på kampen til å pirke gress og jord løs fra kunstgress-knottene. Litt ugunstig! For øvrig merket jeg at bortelaget stilte med noe man sjelden ser på dette nivået: En tropp på 18 mann med trøyenumre 1-18!

Til min store overraskelse så jeg litt etter kampstart at vi faktisk var oppe i et tosifret antall tilskuere, og lenge så det ut til at vi som hadde kommet virkelig skulle få valuta for pengene. (Noe som vel strengt tatt ikke er så vanskelig i en kamp uten billettsalg). Begge lag kom til noen greie halvsjanser, og ingen lot til å ha noe klart overtak. Jeg mistenkte derfor at det kom til å bli mer da hjemmelaget i det 18. minutt gikk opp i 1-0.

Første omgang fortsatte å være jevn, men de helt store målsjansene lot vente på seg, og jeg brukte tida til å kikke litt nærmere på lagene. Hørte at en av Trys spillere kom fra samme landsdel som meg, og det viste seg at vi hadde med en tidligere Saltdalskam.- og Fauske/Sprint-spiller å gjøre. «Gusj» som han ble kalt virket å være en svært sentral brikke i bortelagets spill.

Lagene tok pause, og til stor glede for den noe nedkjølte kjæresten til en av Try-spillerne ble det som vanlig i breddefotballen et relativt kort opphold før ting startet opp igjen. Gjestene kom nå ut i hundreogti, og seks minutter inn i andre omgang kom det en svært fortjent utligning, og omtrent samtidig vartet også keeperen deres opp med flere gode redninger, blant annet denne etter en corner.

Hadde første omgang vært ganske jevn virket det som de mørkeblå nå hadde bestemt seg for at andre omgang ikke skulle bli det, men tross flere gode sjanser ville det seg ikke for bortelaget. Nærmest kom de da en ball endte i tverrliggeren.

Det var derfor en solid kalddusj (Heldigvis ikke bokstavelig, jeg tror ikke jeg så mer enn 13 regndråper i løpet av kampen) for de tilreisende da hjemmelaget etter halvspilt omgang mer eller mindre ut av ingenting igjen tok ledelsen.

Etter dette falt Trys dominans helt sammen. Spillet lignet igjen på det vi hadde sett i første omgang, og bare omtrent seks minutter etter forrige scoring kom også 3-1. Nå var det lite som tydet på annet enn hjemmeseier.

Begge lag hadde med seg hauger av innbyttere, noe som bidro til at spillet ble veldig oppstykket da nesten alle stopp i spillet medførte et opphold for å gjennomføre bytte. For den tidligere nevnte kjæresten var dette derimot en velsignelse, da det gjorde at hennes kjære kunne småjogge vekk fra benken og få kledd på henne jakken sin. Gentlemaneriet lever i Oslo vest!

Begge lag kom til noen flere sjanser på tampen av kampen, men den aller største var det nok hjemmelaget som sto for da en spiller kom alene mot keeper. Sistnevnte gjorde en veldig veldig solid innsats, og sikret på den måten at det fortsatt sto 3-1 da dommeren for siste gang lagde noen fislete lyder med fløyta si, og kampen var over.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.