Grei - Fløya/TIL2020 1-0

I anledning at TIL 2020 (Eller Fløya som de fortsatt heter hos NFF) hadde tatt turen til hovedstaden for å spille mot Grei hadde med-TIL-supporter Arne tatt affære og mobilisert. Jeg plukka ham derfor opp på Kalbakken og cruiset opp bakkene til Greibanen, hvor vi fant oss en plass nært kameraet fra Direktesport på tribuna.

Grønntrøyene nordfra kom best i gang, og fikk alt etter fem-seks minutter en stor sjanse på corner. Scoring ble det derimot ikke. Videre utover i første omgang kom også hjemmelaget til noen enorme sjanser, men heller ikke de lyktes i å konvertere sjansene til noe som kunne noteres i målprotokollen. 

Det eneste nevneverdige som skjedde før pause var altså at en sommerfugl stormet banen, og da lagene tok pause sto det fortsatt 0-0. Jeg gjorde et forsøk på å skaffe meg en vaffel i pausen, men lang kø og ikke noe lager (altså måtte det stekes på bestilling) gjorde at jeg slo fra meg denne planen og returnerte til tribuna med uforrettet sak.

Sammen med omlag femti andre (Iallfall langt fra de hundre jeg hørte Direktesport rapportere om) fikk vi etter pause se gjestene ta helt over. Det var omtrent enveiskjørt i steinbruddet på Rødtvet, men ikke snakk om at vi fikk noen scoringer. Om frustrasjonsnivået var stort, så var underholdningsnivået når speaker prøvde å kommentere bytter nesten enda større, og det toppa seg da han trodde spilleren som ble bytta ut i det 61. minutt hadde trøyenummer 61.

Apropos kommentering, så var det å sitte nært Direktesports team en interessant opplevelse. På den ene kampen jeg så i går var det en liten pjokk som kommenterte at dette var akkurat som å se på TV, men med livekommentering på øret ble TV-følelsen enda større!

Mot slutten av kampen var det tydelig at jentene fra nord virkelig ville ha med seg alle poengene nordover, men fortsatt ville det seg ikke. Nedturen ble derfor enorm da hjemmelaget, som ikke hadde skapt noen ting hele omgangen plutselig ut av ingenting satte ballen i mål til 1-0 med bare halvanna minutt igjen av ordinær tid.

Da dommeren blåste av et par minutter på overtid hadde det ikke kommet noen utligning, og mens hjemmelaget kunne juble for seier lå det strødd grønnkledde jenter over hele banen som fortvilte over de mange misbrukte mulighetene.