Hurdal - Nittedal 0-4

Endelig var dagen kommet! Etter at Hurdal i 2019 ikke stilte lag skulle jeg endelig få sett kamp på banen der, og ikke nok med det, dette ble det siste stadionet det spilles herreseniorfotball i Akershus fotballkrets på i 2021 som jeg ser kamp på. Kretsen som dekker Romerike er rett og slett komplettert! Skal jeg få flere baner der nå er jeg avhengig av at det bygges nytt eller at baner som pr nå ikke er i bruk tas i bruk, så det føltes svært godt å svinge inn mot Hurdal stadion etter en liten times kjøretur fra hovedstaden.

Kveldens kamp var niendedivisjonsoppgjøret mellom Hurdal IL og Nittedal IL. Bortelaget har i likhet med vertskapet startet opp igjen etter å ikke ha deltatt i seriespillet noen sesonger, så begge er ferske på nivå ti. Jeg oppdaget ved ankomst til min store forskrekkelse at jeg hadde mye mindre strøm enn antatt på telefonen, men da kiosken åpnet fikk jeg kriseladet litt der fram til avspark nærmet seg.

Det sto ikke oppført noen dommer for kampen på fotball.no, så jeg var litt spent på hvordan dette skulle løses. Noen minutter før kampstart fikk jeg avklart at det var han som var trener for et av aldersbestemtlagene til Hurdal som nettopp var ferdige med treninga som hadde fått tildelt oppgaven. Dommer i dongeribukse der altså, og ikkeno myntkast.

Da kampen kom i gang var det til storparten av de fremmøttes store skuffelse gjestene som kom best i gang. Faktisk tok det bare såvidt over ett minutt fra avspark var tatt til ballen lå i nettet bak Hurdals-keeperen til 0-1.

Det var også de rødkledde fra Nittedal som fortsatte å være det førende laget, selv om Hurdal etter at de gjorde en rekke bytter et kvarter ut i kampen stadig kom på noen svært gode kontringer. Det som ikke var fullt så bra med disse kontringene var det siste leddet, hvor avslutningene uten unntak ble ganske ufarlige. Like før det var spilt tjue minutter kom så 0-2 som en ny kalddusj for blåtrøyene.

Det hadde etter hvert dukket opp en hel del syngende hjemmesupportere, noe man ikke ser spesielt ofte i niendedivisjon. Disse prøvde etter beste evne å oppildne de unge HIL-spillerne til økt innsats, men uten noe særlig hell. En ny nedtur kom så i det klokka mi viste 28:30, og det sto 0-3.

De syngende supporterne prøvde også å alliere seg med en jentegjeng som hadde plassert seg på kortsida, men tross felles hyllest av keeper Edvard sto det fortsatt 0-3 da lagene tok pause. Jeg løp til kiosken og fikk plugga mobilen på lading igjen, men sto etter en kjapp inspeksjon av vareutvalget over å handle noe. Er likevel veldig veldig glad for servicen jeg fikk med lading, takk til dere som ordna det!

Da kampen startet opp igjen virket det som om gjestene var ganske fornøyde med tremålsledelsen sin. Hjemmelaget slapp derfor mer til, men fortsatt ble avslutningene enten litt for fislete, eller altfor upresise (Eller en kombinasjon av de to).

De syngende hjemmesupporterne hadde flyttet seg til motsatt ende av banen fra der jeg sto, men jeg skjønte at de nok i litt for stor grad hadde beveget seg på feil side av gjerdet rundt banen da dommer i et opphold i spillet gikk bort til dem og veivet litt med armene og ga noen klare meldinger. Kampverten innså da at kanskje han også burde ta seg en tur bort dit, men da han kom fram var beskjedene fra dommeren fulgt opp, og alle var på riktig side av gjerdet igjen.

Hurdal prøvde utover i omgangen intenst å skaffe seg et trøstemål, men dette var virkelig dagen da ballen ikke ville i mål, og i det 78. minutt kom også 0-4 etter det som vel må kunne sies å ha vært en aldri så liten keepertabbe.

Etter dette fikk vi ikke flere scoringer, og da dommeren et par minutter på overtid blåste av var det de tilreisende som kunne glede seg over tre nye poeng i sekken.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.