Rana - Kjelsås 0-3

Etter en sen kveld med en ganske slapp forsamling baki den leide niseteren ankom vi sent natt til søndag Nordsjona, og alle soveplassene mamma hadde vært så snill å gjøre klar ble kjapt tatt i bruk. Søndag morgen startet så med et herlig egg og bacon-måltid (og et morgenbad i fjorden for André!), før vi igjen dro ut for å finne noe fotball å se. Nå var det kampen som var hele utgangspunktet for ferden som ventet, og etter en kjapp liten kjøretur var vi på plass utenfor åstedet for andredivisjonskampen Rana - Kjelsås.

Kampen hadde opprinnelig vært satt opp som lørdagskamp, så da den ble flyttet til søndag falt planen for helga litt sammen. Vi endte som kjent opp med to kamper utenfor Östersund lørdag, og så mistet vi muligheten til å dra til Lurøy søndag. Nå skulle iallfall «Helgelands stolthet» få muligheten til å vise seg fram for et ganske reisevant publikum, og sammen med rundt 600 andre tok de reisende plass på hovedtribuna på Sagbakken mens «Rataskankan» sang Can't help falling in love.

Da dagens hovedaktører kom i gang ute på kunstgresset skulle Rana FK vise seg å være en litt vanskelig gjeng å elske akkurat i dag. Hjemmelaget slet med å gjenskape de gode prestasjonene de hadde vist i de siste kampene, og i det klokka akkurat hadde passert 8 spilte minutter kollapset forsvarsspillet totalt og Kjelsås fikk en relativt enkel jobb med å sette inn 0-1.

Som om ikke ting var ille nok nå for vertskapet, fra 0-1 til 0-2 gikk det ikke mer enn ganske nøyaktig nitti sekunder! Skulle dette virkelig bli stygt?

Om det skyldtes at Kjelsås syntes ledelsen virket komfortabel, eller at RFK faktisk hevet seg skal være usagt, men hjemmelaget klarte etterhvert å arbeide seg litt mer inn i kampen igjen. I det vi passerte en halvtime spilt medførte dette også at ballen endte i nettet, men til hjemmefansens store frustrasjon ble scoringen annullert for angrep på keeper.

0-2 sto seg dermed til pause, og innimellom all snakkinga med kjentfolk klarte jeg faktisk å få klemt i meg ei helt fremragende vaffel. (Pølsekøen var helt grusom, så valget av næringsmiddel var rimelig enkelt i dag). Jeg observerte også at Terje ER så stor på TikTok som det sies: Også her på Helgeland har kidsa sett reportasjene hans fra inn- og utland!

Etter hvilen forandret lite seg. Kjelsås så ikke ut til å være særlig stressa, og det var fortsatt de syngende hjemmesupporterne som var banens beste. Rataskankan sørget absolutt for support på et nivå du sjelden ser i andredivisjon!

Vel tjue minutter etter pause fikk ranværingene faktisk ballen i mål nok en gang, men denne gangen var det assistentdommerens flagg som reddet osloenserne. Offside, og typisk nok kom 0-3 fem minutter senere i en situasjon mange mente minnet mye om det annullerte målet i første omgang. Denne gangen ble det ikke dømt noe angrep på keeper, og dermed ble målet stående.

Flere mål fikk vi ikke i dag, og dermed sto det fortsatt 0-3 da Kjelsås-spillerne kunne feire sammen med sine fire tilreisende supportere, mens Ranas spillere bare fikk applaudere sine supportere for sterk innsats fra tribunen.

Før vi rullet videre tok jeg med meg groundhopping-følget mitt til gamle Sagbakken, hvor minner fra en svunnen tid i både Rana- og den internasjonale fotballen tittet fram innimellom sprukne betongheller og viltvoksende planter på tribuna. Etter denne lille nostalgitrippen gikk turen videre til litt mat, før det var tid for helgas siste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Kjelsås - Stabæk 4-1

Etter ei lita uke nordpå kom jeg litt forsinka på grunn av stormen Ingunn tilbake til østlandet grytidlig fredag morgen, og satte etter jobb på ny kursen til LSK-hallen for å se kamp, denne gangen på et noe mer behagelig tidspunkt enn da jeg var her forrige uke. Også denne gangen var det snakk om treningskamp, og nå var de involverte lagene Kjelsås og Stabæk.

Etter å ha forsert en livsfarlig adkomst mellom parkeringa og hallen (Her burde det strøs!) kom jeg inn, og fant Martin som også hadde tatt turen, men hadde glemt å ta med T-skjorta han hadde kjøpt for meg på Pyro og Pivo-liveshowet jeg ikke fikk dratt på. Jeg trodde jeg nok en gang skulle gå glipp av myntkastet, men denne gangen innså heldigvis dommerne at de måtte snu seg mot publikum, og jeg fikk dermed dokumentert dette før kampen ble sparket i gang.

Fra det ble tatt avspark gikk det etter min klokke ca 35 sekunder før ballen lå i nettet, og det var ikke slik man kanskje skulle tro laget som sist sesong rykka ned fra øverste nivå i norsk fotball som slik skaffet seg overtaket, nei, det var det evige andredivisjonslaget Kjelsås som gikk rett i strupen på de for anledningen hvitkledde bæringene og tok ledelsen 1-0.

Stabæk kom etter denne kalddusjen etterhvert inn i kampen, men de virket nokså tannløse foran Kjelsås-målet. Jeg tok meg en liten runde så jeg fikk overblikk over tribunene, og noterte meg at omlag 150 personer hadde dukket opp i hallen for å se kamp. Mens jeg sirkulerte rundt banen kom så blåtrøyene fra Oslos tak igjen inn i kampen, og like før omgangen var halvspilt fikk vi se en flott prestasjon som endte med scoring og 2-0 til andredivisjonslaget.

Etter å ha fullført runden rundt stadion og også vekslet noen ord med en litt skuffet Christian slo jeg meg ned sammen med Martin, og mens jeg hørte at det var en tysktalende til stede bak meg på tribuna så jeg omgangen ebbet ut med 2-0 på scoringsblokka (Men ikke på tavla på veggen, for der sto det bare hva klokka var).

I pausen dukket også Terje og Tom opp der vi satt, og det ble mye banehoppingssnakk, ispedd litt diskusjon om ymse øl (Selv holdt jeg meg som vanlig til vaniljecola). Andre omgang kom så i gang, og igjen var det «hjemmelaget» som scoret først, men nå måtte vi vente rundt fem minutter før målet som fastsatte stillinga til 3-0 kom.

Begge lag gjorde som det så ofte skjer i treningskamper haugevis av bytter, og jeg vet ikke om det var dette som gjorde at noen av Kjelsås-spillerne utførte noen taklinger som nok er nevnt i regelboka under kapitlet «straffbare forseelser». Direkte stygt ble det heldigvis ikke, og i det 63. minutt gikk så Kjelsås opp i 4-0 for virkelig å gjøre dette flaut for Stabæk.

Med 66 minutter igjen av kampen fikk Stabæk et trøstemål som ga dem 4-1, men tross at de var det førende laget i sluttfasen av kampen fikk vi ikke flere scoringer, så dette ble også sluttresultatet. Kjelsås kunne si seg fornøyde med en solid seier, mens Stabæk nok i høyeste grad hadde fått litt å tenke på.

På vei tilbake til parkeringsplassen kom jeg og Martin i prat med den skadde Kjelsås-spilleren Sebastian som med sin bakgrunn fra Tromsdalen lurte voldsomt på hvorfor det var Forza Tromsø-medlemmer og så treningskamper på østlandet i februar!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Kjelsås - Molde 0-1

Foran den første av årets semifinaler i cupen hadde jeg klart å skaffe meg akkreditering som presse, og jeg snek meg derfor litt tidlig avgårde fra kontoret onsdag ettermiddag. Etter en trikketur kom jeg til Grefsen, hvor jeg etter en liten spasertur var på plass på stadion, klar for å se oppgjøret mellom Kjelsås og Molde.

Det var enorm publikumsinteresse foran kampen, hvor såklart gjestene fra Romsdal var store favoritter. Da de ankom stadion var bortelaget svært raske med å komme seg ut på kunstgressmatta for å inspisere hvor ille dette skulle bli for dem. Jeg rakk likevel å slå av noen ord med ex TIL-spiller Casper Øyvann da han ankom arenaen.

Inn mot kampstart viste det seg at her kom det til å bli fullt. Veldig fullt. Alt en halvtime før avspark var hovedtribuna smekkfull, og folk måtte begynne å trekke inn mot kortsidene, hvor det for å si det mildt var dårlige siktforhold. Dårlig sikt var også bortefansen rammet av, da de var tildelt halve den nordøstlige kortsida som sitt bortefelt, og alt før kampstart kunne vi høre dem synge «Vi ser ingenting, vi ser ingenting, vi står på bakken, vi ser ingenting».

Så var tiden kommet, dommer Saggi ledet spillerne inn på matta, det ble hilst, tatt lagbilde, tatt myntkast, og så kunne gjestene i sine for anledningen hvite trøyer sparke i gang oppgjøret. Innledningsvis leverte de 3000 hjemmesupporterne et solid trøkk, og vi fikk også høre noen kamprop man oftere hører i Trondheim.

Tross solid trøkk fra tribunene, alt i det femte minutt fikk «Taket» seg en kalddusj da Molde lyktes med å overliste forsvaret og gå opp i 0-1.

Kjelsås ga likevel ikke opp, selv om styrkeforholdet var ganske tydelig. Blåtrøyene kom innimellom fram i noen angrep, og da en spesielt stor sjanse oppsto men han som var på vei gjennom ble taklet hørte jeg flere tilskuere i svingen snakke om at her skulle man hatt VAR!

Det gikk likevel mot pause med bare ettmålsledelse for gjestene, og jeg observerte et par unge karer som fant ut at dokø ikke var noe for dem, det var bedre å snike seg inn i buskaset for å gjøre det som måtte gjøres. Mens de sto der kom det plutselig en stemme fra andre sida av gjerdet, og jeg tror både de og jeg umiddelbart trodde at nå fikk de kjeft av naboen, men det viste seg at det bare var noen som skulle snike seg inn som lurte på om det var noen vakter i nærheta. Dette ble avkreftet, og der de var to som forsvant bak meg var de nå fem som kom ut igjen.

Det ble pause, og jeg innså raskt at det å prøve seg på kioskkøene var forgjeves, så jeg tuslet rundt og observerte folkelivet, før kampen igjen fortsatte. Fra hovedtribuna kom det litt blå røyk, uten at dette hjalp Kjelsås-spillerne noe nevneverdig. Molde fortsatte å se ganske kontrollerte ut, og i denne omgangen var det hjemmelaget som var heldige at VAR ikke er en faktor i cupen da de slapp å få straffe imot.

I sluttminuttene satte karene fra Oslos tak inn en sluttspurt, og på overtid var de svært nær å få den etterlengtete utligningen, men da kampen ble blåst av sto det fortsatt 0-1, og Molde hadde tatt seg videre til cupfinalen 2023. Hjemmepublikummet hyllet likevel spillerne for heltemodig innsats, mens bortefeltet blusset og feiret sammen med sine spillere.

Molde hadde kanskje vunnet kampen, men som jeg hørte Veton Berisha si da han forlot kunstgresset, «Det va'kje vakkert, men me e' vidare. Det e det som telle!»

Flere bilder fra kampen, både folkeliv og litt av det som skjedde ute på banen kan du se på Google photos.

Bonus for eventuelle Molde-supportere: Bilder av noen av Moldes spillere og trenere.

Grorud - Kjelsås 1-0

Jeg hadde opprinnelig planlagt en tur til Strømmen denne fredagskvelden for å se Strømmen - Lyn, men da jeg oppdaget at Grorud hadde invitert Kjelsås til treningskamp til samme tid ble det et enkelt valg å dra på den i stedet. Jeg tok derfor turen i retning Blystadlia, og kom til Sandbekken hvor Grorud har vinterbase mens deres egen bane er stengt. Her var det altså klart for et aldri så lite hovedstadsderby utenfor Oslo, mellom to lag som i 2023 begge skal spille andredivisjon.

Ved ankomst hilste jeg litt på diverse kjentfolk, og plutselig dukket Frode opp med en svær kaffekanne. Jeg takket høflig nei, men takket ja til å snakke om løst og fast innen fotballen mens vi ventet på avspark. Da kampen et par minutter over seks startet var det nærmere femti tilskuere tilstede, og det vi fikk se var et Kjelsås-lag som kom i hundre ut av startblokkene. De blåkledde hadde vertskapet nesten i kne innledningsvis, og det var smått utrolig at ballen ikke havnet i målet bak Groruds keeper.

Apropos mål, da det var spilt tjue minutter hadde Grorud begynt å arbeide seg mer inn i kampen, og i tillegg kom det plutselig et mål trillende inn på banen som følge av den tidvis ganske sterke vinden. Dommeren stoppet spillet så man fikk trillet det ut igjen, og et par Kjelsås-innbyttere i oppvarming tok en runde og vippet opp hjulene på de andre målene som sto langs kortsida så vi ikke skulle få noen repriser av denne noe spesielle episoden.

Målet ble iallfall ryddet unna, og nå hadde gultrøyene virkelig fått opp dampen. Plutselig satt alle kombinasjoner, og vips hadde Didrik Sereba scoret kampens første mål!

Det var etter denne scoringen helt slutt på den dominansen vi hadde sett fra Kjelsås første del av omgangen, men det lille snevet av magi vi hadde sett fra Grorud i forkant av målet hadde også forsvunnet. Det sto dermed fortsatt 1-0 da dommeren blåste til pause og lagene og en stor del av publikum forsvant for å få i seg litt varme. Selv fisket jeg en termos med deilig buljong ut av «handlenettsjefet» mitt, og fikk økt kroppstemperturen litt med varmt væskeinntak.

Etterhvert kom spillerne tilbake, og kampen tok til igjen. Det skjedde nå lite nevneverdig. Begge lag gjorde en hel del bytter etter en times spill, før vi omtrent halvveis ut i andre omgang fikk det som nok var kampens største kontrovers. Etter et hjørnespark fikk Kjelsås en svært god scoringsmulighet, men plutselig stoppet dommer spillet og dømte det som for meg så ut som et frispark utover. Kjelsås-spillerne var lite imponerte, da det som hadde skjedd var at Groruds målvakt hadde et sammenstøt med en av sine egne lagkamerater, men dømt er dømt, og Grorud hadde sluppet unna med skrekken.

Omgangen fortsatte å være ganske kontrollert, men jeg må innrømme at jeg var ganske spent da Grorud-trener Jonas Rygg ikke bare valgte å ignorere «regelen» om at man ikke skal gjøre bytter på defensiv dødball, han valgte rett og slett å pisse på den ved å bytte keeper mens vi ventet på at et Kjelsås-frispark skulle slås mot mål. Tross skummel opptreden slapp de gulblå igjen unna, og etter noen iskalde sluttminutter sto det fortsatt 1-0 da dommeren blåste av så vi kunne dra hjem til fredagstacoen.

Flere bilder fra kampen (dessverre ingen med telelinse denne gangen) kan du se på Google photos.

Grorud - Kjelsås 1-1

Etter at mine opprinnelige planer for dagen hadde brutt totalt sammen ga jeg like godt opp og tok nok en tur i nabolaget, hvor det skulle være toppoppgjør i andredivisjon. Før helgas runde var situasjonen slik at med borteseier ville Kjelsås rykke litt fra i toppen, mens med hjemmeseier ville Grorud være a poeng med Kjelsås.

I et tiltagende regnvær inntok jeg stadion, og hilste på Kjelsås-keeperen, den gamle Stålkam-spilleren Erik Sivertsen, da han gikk fra oppvarming til garderoben som for tiden ligger i en brakkerigg et stykke unna.

Da klokka bikket seks kom lagene og dommertrioen tilbake på banen, og kampen kunne starte. Det var hjemmelaget som startet friskest, og også i resten av første omgang var det de som kom til de største sjansene. Mål klarte de derimot ikke å skape. Gjestene fra Grefsen, på sin side, framsto for meg litt nølende når de vant ballen høyt i banen, og heller ikke de ordnet noen mål. Lagene gikk derfor til pause med 0-0.

I pausen hadde Groruds fotballfitness-gruppe satt sammen en spilleliste med «Livet» som tema. «Jag vill tacka livet», «Levva livet»,  «J'aime la vie» og «Aldri i livet» kom som perler på snor før lagene kom tilbake, og speaker leverte en feedback-bonanza som ville gitt lydteknikere over hele verden mareritt.

Kjelsås gikk ut i hundre etter pause, og da gikk det selvsagt bare litt over tre minutter før Grorud scoret. 1-0, og stor jubel blant deler av publikum (Jeg fikk faktisk inntrykk av at det var flere borte- enn hjemmesupportere til stede).

Kjelsås fortsatte å trykke på, mens Grorud nok gikk litt over i et modus hvor de mest av alt ville forsvare ledelsen de hadde tatt. Kjelsås fikk like etter at timen var spilt frispark fra en kjempeskummel posisjon, ca 17 meter fra mål. Dette gikk i muren, og endte hos egen keeper.

Ikke lenge etter dette ble det skikkelig ampert, etter en takling på midtbanen som ikke var helt i henhold til spillereglene. Etter litt knuffing og et par mann som måtte holdes tilbake gikk det heldigvis over uten at det virkelig utartet.

Med litt over et kvarter igjen av kampen kom det endelig nok en scoring, og denne gangen var det de som hadde reist lengst for å se kamp som kunne juble. Grorud klarte aldri å få klarert en ball skikkelig, og til slutt ble den kriget inn i mål. 1-1, og like langt.

Resten av kampen var det nok Grorud som var det førende laget, men dette tror jeg i stor grad skyldtes at gjestene var fornøyde med ett poeng. Da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen var det iallfall for meg tydelig at de gulblå var klart minst fornøyde med resultatet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kjelsås - Tromsø 2 (3-2)

Etter et dødsvarmt spilleoppdrag som ble ferdig noe raskere enn jeg hadde forventa skynda jeg meg hjem og henta supporterutstyret, og dro til Grefsen for å se Tromsøs nest beste menn møte Kjelsås i kampen om å overleve i andredivisjon.

Tok plass på tribuna sammen med to wienerpølser, og etter hvert dukka også en Vålerenga-supporter opp for å holde meg med selskap.



Da avspark ble tatt var det gjestene fra nord som starta best, og det var absolutt fortjent da vi 105 som sto og satt rundt banen fikk se dem gå opp i ledelsen etter 12 minutter.

Adam var ikke lenge i paradis, og TIL 2 var heller ikke lenge i ledelsen. Etter 20 minutter sov hele TIL-forsvaret på et frispark fra Kjelsås som en av de blåkledde fikk en enkel jobb med å sette i mål. Etter en halvtimes spill av første omgang overtok så hjemmelaget ledelsen, og til tross for at «gutan» kom mer med i kampen igjen mot slutten av omgangen sto det fortsatt 2-1 da lagene gikk til pause.

I andre omgang var det lenge hjemmelaget som virka å ha et lite grep om kampen, selv om gjestene smått var farlig frempå, men da det ti minutter før slutt ble 3-1 trodde jeg virkelig dette var kjørt.

Fem minutter senere fikk så gjestene en (visstnok litt billig) straffe, som ble effektivt ekspedert i mål, og det var ny spenning mot slutten. Like etterpå ropte Tromsø-spillerne på nytt etter straffe, og denne gangen hadde de i følge min sidemann en klart bedre sak, men denne gangen fikk de ikke medhold hos dommeren, noe som medførte et gult kort for kjefting.

Straffen sitter! 85 min, @SjelaLive - @TromsoIL 2 3-2! #fotball #andredivisjon pic.twitter.com/J6c8w1Z5Ig

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 15, 2016

Et rettferdig resultat i kampen hadde kanskje vært ett poeng til hvert lag, men fotballen er som kjent sjelden rettferdig, så da ble det tre poeng til hjemmelaget!

Kjelsås - Senja 1-1

I strålende solskinn fant jeg ut at i mangel av noe bedre å gjøre en søndagskveld kunne jeg like godt stikke til «Oslos tak» og se oppgjøret mellom Kjelsås og Senja.

Sammen med 121 andre fant jeg meg en plass på tribuna, og etter den sedvanlige innmarsjen, hilserunden og peptalkene fikk vi se en førsteomgang som ikke bød på de helt store høydepunktene.

15 minutter etter at dommeren blåste til pause kom speaker med oppfordring om at alle som ikke hadde noe på banen å gjøre måtte trekke vekk fra kunstgresset, og det var jaggu ikke få! Det gikk likevel fort å få dem vekk, og så kunne andre omgang begynne. Nesten umiddelbart etter avspark fikk hjemmelaget straffespark, som Lars Brotangen sikkert satte i mål.

Deretter bølget spillet mye fram og tilbake, med relativt høy intensitet. Begge lags angrepsspill var dessverre preget av litt beslutningsvegring i de avgjørende øyeblikkene, men til slutt fikk gjestene fra nord utlignet, etter ca 78 minutters spill. Målscorer var Sondre Laugsand, som hele kampen hadde markert seg med mye god nordnorsk munnbruk, rettet mot både medspillere og dommere.

Da kampen gikk mot slutten, og jeg alt hadde skrevet klar en tweet med det jeg forventet ville bli sluttresultatet endte en dødballsituasjon med at Senjas keeper Fredrik Bakkelund fikk et spark i ansiktet fra en medspiller, og til tross for at det kunne virke som om han selv innbilte seg at han kunne spille videre var det tydelig at han hadde så store smerter at det ikke på noen måte var forsvarlig å la ham fortsette.

Ettersom gjestene da hadde brukt alle sine bytter måtte de fullføre kampen med ti mann på banen, og en utespiller i mål, og Kjelsås prøvde virkelig å trøkke på for å få vinnermålet, men utespilleren som gikk i mål leverte en god redning på hjemmelagets beste sjanse mot ham, og kampen endte 1-1.

Det virka heldigvis etter kampen som om det etter forholdene sto bra til med Senja-keeperen, selv om det var tydelig at han fortsatt hadde store smerter som kom og gikk. Jeg krysser fingre og tær for at det ikke var noe alvorlig, og ønsker god bedring!
Update: Iflg FK Senjas facebookside fikk keeper et kjevebrudd i denne episoden. Nordlys har også sak om dette (For abonnenter).

Flere bilder fra kampen kan ses på facebook.

Kjelsås - Asker 3-1 (Treningskamp)

Tok en tur til Grefsen i godværet i dag for å se Kjelsås ta imot nyopprykkede Asker til treningskamp før sesongstart i andredivisjon.

Kampen bar preg av at det var et lag som kjempa i toppen i fjorårets andredivisjon som møtte et lag som seila suverent gjennom tredjedivisjonsavdelinga si, og det var liten eller ingen tvil om hvor seieren skulle havne, og da Asker ikke engang klarte å redusere på en straffe de fikk, da var det lite håp.

Litt skuffende for oss i publikum var det at Kjelsås brukte store deler av andre omgang på å trene på å hale ut tida. Hver gang ballen var ute av spill gikk det UTROLIG tregt, noe som burde være unødvendig i en treningskamp. (Noe dommeren også påpekte til spillerne)

Alt i alt var det likevel en fin lørdag ettermiddag for oss omlag femti fremmøtte, og forhåpentligvis en kamp også trenerne fikk noe ut av fram til det braker løs for alvor om noen uker.

Lyn - Kjelsås 2-0

Endelig hadde det dukket opp en anledning for å innta ærværdige Bislett stadion! Et desperat Lyn-lag på nedrykksplass skulle ta mot et Kjelsås-lag som med tre poeng i dag fortsatt ville ha en teoretisk mulighet å snappe opprykksplassen.

Alt da lagene entret banen ble det klart at Lyn ikke er et hvilket som helst bunnlag i andredivisjon. Supporterne laget et liv mange lag i høyere divisjoner bare kan misunne dem!

Spillerne responderte kjapt på trøkket fra tribunene, og alt etter 13 minutter kom 1-0. Bare to-tre minutter senere kom 2-0, og etter dette ble det aldri virkelig spennende igjen. Begge lag hadde flere sjanser, og det var en underholdende kamp, men det var tydelig at det var Lyn som ville mest, og hadde mest å spille for.

Da andre omgang startet startet også kampen mellom Harstad og Lyns tabellnabo Ullern, og jubelen sto i taket hos Bastionen da Harstad gikk opp i ledelsen alt etter fire minutter.

Som sagt var det en underholdende kamp med mye trøkk, selv om det ikke ble flere mål etter de to som kom rundt kvartersmerket i første omgang, og det var definitivt tre fortjente poeng Lyn fikk feire sammen med fansen etter kampen i dag.

Det blir nå veldig spennende å følge med både opprykkskampen og nedrykksdramaet i «Trikkeligaen», med to serierunder igjen!

Kjelsås - KFUM 0-0

Lørdag kveld er et strålende tidspunkt for fotball, og med lettskyet vær i Oslo var det et lett valg å ta turen til Grefsen stadion for å se toppoppgjør i 2. divisjon avd 1 mellom Kjelsås og KFUM.

Jeg kom i god tid (Så god tid, faktisk, at det ikke var noen billettselgere der da jeg kom. Lurt tips, Kjelsås: Når dere starter billettsalget så gå en runde blant de som alt er på tribuna. Vi prøver ikke å snike, men gidder ikke gå tilbake for å kjøpe billett etter å ha satt oss.) og fikk sitte og nyte den noe tackye prematchmusikken (En eller annen italiensk ballade med barnekor og gudvethva på refrenget).

Da lagene kom på banen slo det meg umiddelbart som merkelig at man på et stadion med bare én tribune velger å stille opp spillerne med ryggen mot tribunen i stedet for at de kan hilse på publikum, men det fins kanskje en god grunn for at de gjorde det slik. Apropos publikum, Kjelsås forventet storinnrykk av KFUM-fans og hadde derfor satt opp et sperrebånd på tribuna for å lage et skille. Dette synes jeg er helt riktig, men jeg skjønner jo at noen kan ønske å sitte sammen med kjente fra den andre klubbens supportere, men da mener jeg at de får holde en lav profil. Det offisielle antallet tilskuere var 272, så totalt var det nok godt over 300 personer og så kamp.

Så til selve kampen. KFUM kom til den første sjansen etter fire minutter, men avsluttet skyhøyt over. Kjelsås hadde også noen små sjanser i første omgang, men jevnt over var det en hendelsesløs omgang, hvor bortelaget nok var et lite hakk vassere.

I andre omgang ble det noe høyere tempo, og ca halvveis ut i omgangen kjemper Kjelsås til seg et straffespark. Han som tok denne klarte dessverre for hjemmefansen å sette denne utenfor mål! Etter ca 70 minutter virka det som om noen av Kjelsås-spillerne kanskje hadde litt «ferielegger» nå i første kamp i høstsesongen, da det etter hvert ble mye krampe å tøye ut.

KFUM satte inn et voldsomt trøkk de siste minuttene av kampen, men ikke snakk om at de klarte å krangle ballen i mål, og det var kanskje hjemmelaget som var mest fornøyd med ett poeng etterpå, selv om det kunne sett helt annerledes ut om straffa hadde gått inn.