Retro: Norge - Øst-Tyskland U21 0-4

Etter til stadighet å ha undret på litt av hvert om det som sannsynligvis var den første fotballkampen jeg var til stede på fant jeg ut jeg skulle samle noen tråder, og tok en svipptur på arbark for å lese litt aviser på NBs nettsider.

Åga ILs logo. Fantastisk, ikke sant?

I 1985 var jeg 8 år, og spilte fotball for Åga IL. I den anledning hadde jeg meldt meg på Rana Fotballskole uka før skolestart, og tilbragte dagene med ballspill på Sagbakken stadion. Vi som deltok på fotballskola ble tilbudt å være ballgutter på den historiske U21-landskampen Norge - Øst-Tyskland. Det historiske her lå i at dette var første gang en landskamp i fotball ble arrangert i Nord-Norge.

Jeg husker ikke stort fra selve kampen, bortsett fra at Thor André Olsen sto i mål, og i tillegg har jeg et vagt minne om at jeg sto ca midt på langsida på motsatt side fra tribuna og innbytterbenkene på gamle Sagbakken gress. Jeg tror kanskje jeg løp og hentet ballen én gang.

På fotball.no står følgende norske tropp oppført:
1 Thor Andre Olsen
2 Hans Martin Brandtun
3 Erland Johnsen
4 Rune Tangen
5 Espen Engebretsen
6 Vegard Skogheim
7 Kjetil Osvold
8 Jan Berg
9 Leif Arve Seland
10 Sten Glenn Håberg
11 Tore Kallstad
12 Einar Rossbach
13 Gunnar Halle
14 Tor Fosse
15 Kai Lagesen

Faksimile: Nationen

De fire siste var innbyttere, og den eneste det står oppført at ble benyttet var Gunnar Halle som kom innpå for Tore Kallstad. Det står også at dommer var dansken Alex Jacobsen.

Det som ikke står her fant jeg ut gjennom litt lesing av avisreferater: Vegard Skogheim ble også byttet ut, da han ble skadet. De siste 7 minuttene av kampen spilte Tor Fosse. Kanskje det var her grunnlaget for Brynes cupgull to år senere ble lagt? Avisene var for øvrig samstemte i at Skogheim var Norges bestemann.

Avisene fokuserer ellers mye på at U-landslagstrener Egil «Drillo» Olsen sa seg fornøyd med kampen tross et på papiret stygt 0-4-tap.

La oss så se litt nærmere på tyskernes lag, og hvordan det gikk med disse senere. De virkelig største stjernene født midt på 60-tallet var alt hentet opp til A-landslaget, som skulle spille i Oslo dagen etter, så dem finner vi ikke i denne troppen. Jeg går ut fra at det også var med noen flere reserver, som ikke fikk spilletid.

Rainer Hoffmeister spilte noen sesonger for Lokomotiv Leipzig og Rot-Weiß Erfurt, men etter gjenforeningen av Tyskland ble 2. bundesliga det høyeste nivået man så ham på.
Frank Kräuter spilte også på høyeste nivå i DDR, men forsvant i det stille ut av fotballprotokollene etter gjenforeningen.
Heiko März var en av de spillerne som fikk den beste karrieren etter gjenforeningen, med 95 bundesliga-kamper for Hansa Rostock.
Olaf Berschuck sliter jeg med å finne ut noe som helst om karrieren til, annet enn at han i senere år har jobbet som trener i bredde- eller aldersbestemt fotball.
Udo Frankhänel er det heller ikke mye nytt å finne ut om, annet enn at det later til å være et blomstrende marked for signerte Carl Zeiss Jena-fotballkort med ham på.
Thomas Grether spilte de siste før-gjenforeningssesongene for Union Berlin, før han forsvant nedover i divisjonene.
Heiko Bonen kom inn og fikk 17 minutter for Grether. Klubbmessig fikk han en langt bedre karriere, og spilte for både Bochum og Karlsruhe i bundesliga. Han er i dag trener for FC Gütersloh 2000 på nivå 5.
Steffen Krauß er nok en spiller som fikk en sterkt dalende karrierekurve etter gjenforeningen, tross at han må ha vært et stort talent. Faktisk hadde han spilt A-landskamper for DDR før denne U21-kampen.
Matthias Lindner ble i Lokomotiv Leipzig (Nå VfB Leipzig) etter gjenforeningen, så han må ha fått noen bundesliga-kamper.
Sven Förster (som fylte 20 dagen før kampen) sliter jeg med å finne noe som helst info om, annet enn at han spilte for Dynamo Dresden.
Mario Maek som gikk 17 minutter for Förster spilte i flere år for 1. FC Union Berlin, før han fikk en utestengelsesdom for voldelig oppførsel mot en dommer. Etter at karantenen var sonet gikk han til den andre Union Berlin, nemlig Union 06 Berlin, før han avsluttet karrieren i Dynamo Berlin.
Michael Glowatsky sliter jeg med å finne ut noe særlig om, ut over at han i 87/88-sesongen scoret 9 mål for FC Karl-Marx-stadt.
Mario Neuhäuser var sistemann på gresset denne augustkvelden. Også han kom fra Karl-Marx-stadt (Nå bedre kjent som Chemnitz), og har etter at karrieren som spiller var over vært innom der som trener.

Faksimile: VG

Målene i kampen kom slik jeg leser meg til i diverse aviser omtrent slik:
10' - Utagbart langskudd fra Förster
45' - Tilbakespilltabbe fra Rune Tangen snappes opp av Glowatsky
79' - Grether fikk stå upresset og skyte, ballen skiftet retning og gikk i mål.
89' - Slapt spill fra et noe resignert forsvar. Glowatsky fikk en enkel jobb.

Faksimile: Adresseavisen

I tillegg fikk Seland ballen i mål på 0-1, men dette ble annullert for høyt spark, noe som visst var medvirkende for den norske resignasjonen på slutten.

Nesten 3000 tilskuere bivånet kampen, men måtte skuffet gå hjem i regnet uten norsk suksess i det som var den første landskampen i Nord-Norge.