Kjelsås - Molde 0-1

Foran den første av årets semifinaler i cupen hadde jeg klart å skaffe meg akkreditering som presse, og jeg snek meg derfor litt tidlig avgårde fra kontoret onsdag ettermiddag. Etter en trikketur kom jeg til Grefsen, hvor jeg etter en liten spasertur var på plass på stadion, klar for å se oppgjøret mellom Kjelsås og Molde.

Det var enorm publikumsinteresse foran kampen, hvor såklart gjestene fra Romsdal var store favoritter. Da de ankom stadion var bortelaget svært raske med å komme seg ut på kunstgressmatta for å inspisere hvor ille dette skulle bli for dem. Jeg rakk likevel å slå av noen ord med ex TIL-spiller Casper Øyvann da han ankom arenaen.

Inn mot kampstart viste det seg at her kom det til å bli fullt. Veldig fullt. Alt en halvtime før avspark var hovedtribuna smekkfull, og folk måtte begynne å trekke inn mot kortsidene, hvor det for å si det mildt var dårlige siktforhold. Dårlig sikt var også bortefansen rammet av, da de var tildelt halve den nordøstlige kortsida som sitt bortefelt, og alt før kampstart kunne vi høre dem synge «Vi ser ingenting, vi ser ingenting, vi står på bakken, vi ser ingenting».

Så var tiden kommet, dommer Saggi ledet spillerne inn på matta, det ble hilst, tatt lagbilde, tatt myntkast, og så kunne gjestene i sine for anledningen hvite trøyer sparke i gang oppgjøret. Innledningsvis leverte de 3000 hjemmesupporterne et solid trøkk, og vi fikk også høre noen kamprop man oftere hører i Trondheim.

Tross solid trøkk fra tribunene, alt i det femte minutt fikk «Taket» seg en kalddusj da Molde lyktes med å overliste forsvaret og gå opp i 0-1.

Kjelsås ga likevel ikke opp, selv om styrkeforholdet var ganske tydelig. Blåtrøyene kom innimellom fram i noen angrep, og da en spesielt stor sjanse oppsto men han som var på vei gjennom ble taklet hørte jeg flere tilskuere i svingen snakke om at her skulle man hatt VAR!

Det gikk likevel mot pause med bare ettmålsledelse for gjestene, og jeg observerte et par unge karer som fant ut at dokø ikke var noe for dem, det var bedre å snike seg inn i buskaset for å gjøre det som måtte gjøres. Mens de sto der kom det plutselig en stemme fra andre sida av gjerdet, og jeg tror både de og jeg umiddelbart trodde at nå fikk de kjeft av naboen, men det viste seg at det bare var noen som skulle snike seg inn som lurte på om det var noen vakter i nærheta. Dette ble avkreftet, og der de var to som forsvant bak meg var de nå fem som kom ut igjen.

Det ble pause, og jeg innså raskt at det å prøve seg på kioskkøene var forgjeves, så jeg tuslet rundt og observerte folkelivet, før kampen igjen fortsatte. Fra hovedtribuna kom det litt blå røyk, uten at dette hjalp Kjelsås-spillerne noe nevneverdig. Molde fortsatte å se ganske kontrollerte ut, og i denne omgangen var det hjemmelaget som var heldige at VAR ikke er en faktor i cupen da de slapp å få straffe imot.

I sluttminuttene satte karene fra Oslos tak inn en sluttspurt, og på overtid var de svært nær å få den etterlengtete utligningen, men da kampen ble blåst av sto det fortsatt 0-1, og Molde hadde tatt seg videre til cupfinalen 2023. Hjemmepublikummet hyllet likevel spillerne for heltemodig innsats, mens bortefeltet blusset og feiret sammen med sine spillere.

Molde hadde kanskje vunnet kampen, men som jeg hørte Veton Berisha si da han forlot kunstgresset, «Det va'kje vakkert, men me e' vidare. Det e det som telle!»

Flere bilder fra kampen, både folkeliv og litt av det som skjedde ute på banen kan du se på Google photos.

Bonus for eventuelle Molde-supportere: Bilder av noen av Moldes spillere og trenere.