Viser innlegg med etiketten hedmark. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hedmark. Vis alle innlegg

onsdag 22. april 2026

Jømna/Heradsbygd - Kjellmyra 2 (6-0)

Da jeg fikk beskjed fra Jømna/Heradsbygd om at de skulle spille en treningskamp på Jømnabanen var skuffelsen stor da jeg så at det kolliderte med konserten jeg spilte sist lørdag. Desto større var gleden da kampen ble utsatt noen dager, så jeg etter jobb denne nydelige apriltirsdagen kunne dytte Terje og Christian inn i bilen og sette kursen nordover. Etter et lite pitstop på Elverum kom vi en halvtimes tid før avspark fram til en smekkfull parkeringsplass ved banen hvor det altså var klart for treningskamp mellom Jømna/Heradsbygd og Kjellmyra 2.


Eller, klart og klart, det krydde av unger som hadde trening ute på gressmatta, men vi så raskt at både dommer og begge lag var på plass, så alt tydet på at til planlagt tid klokka sju kom kampen til å starte. I den lave kveldssola ble det så tatt myntkast, noe som medførte at lagene byttet side. Det var dermed hjemmelaget som måtte spille første omgang med sola i øynene.

Det viste seg raskt at dette ikke kom til å være noen stor ulempe. Spillet foregikk stort sett foran bare ett mål, og det var Kjellmyra-keeperen som i samarbeid med sine forsvarere hadde sin fulle hyre med å holde hjemmelaget unna scoring. Foran knapt femti tilskuere måtte de hvitkledde likevel gi tapt rett før det var spilt tjue minutter, da et mål ble satt inn til 1-0.


Blant tilskuerne var vi hele 15 brukere av Futbology-appen, så det var tydelig at dette var en bane som sjelden er i bruk. J/H spiller seriekampene sine i Heradsbygd (Hvor jeg var i forfjor), men banen her i Jømna pleier å bli tidligere klar om våren, så det spilles nå og da noe preseason her.

Vi som var der fikk iallfall se hjemmelaget fortsette å dominere spillet, og i det 27., 28. og 32. minutt kom det tre raske scoringer som helt tok livet av alle spor av spenning. Med 4-0 tror jeg ikke selv den mest innbarka Kjellmyra-patriot hadde troa på at kampen skulle ende med annet enn i beste fall et trøstemål.


Før pause fikk Jømna/Heradsbygd ballen i mål enda en gang, men nå ble det dømt offside, noe jeg tror var en helt riktig vurdering. Det sto dermed fortsatt 4-0 da lagene kunne samles for en liten peptalk før kampen fortsatte.

Etter pause var det bare å flytte seg til motsatt ende av banen, for rødtrøyenes grep om kampen så ikke ut til å glippe. Det tok riktig nok noe tid før de fikk uttelling, men etter en time av kampen kunne de sammen med flesteparten av tilskuerne juble for 5-0, før også 6-0 kom et lite kvarter senere.


Kjellmyras målvakt fikk mange anledninger i sluttminuttene til å vise seg fram, og selv om ingen keeper er fornøyd etter et seksmålstap, så har han faktisk all grunn til å være stolt av en god del av redningene han lette fram i kveld. Han skal absolutt ha mye av æren for at det ikke ble mer enn de seks målene, for da dommeren blåste av hadde det ikke kommet flere scoringer.


Etter 90 minutter med fin naturgressfotball i nydelig vær trodde vi det var lite som kunne ødelegge kvelden da vi satt kursen hjemover. Så feil kunne vi ta! Rett før vi kom til fylkesgrensa til Akershus ble vi sendt til skogs, og etter flere mil på smale, svingete og tildels gruslagte veier kom vi tilbake på E6 ved Eidsvoll, nesten en time forsinka! Irriterende nok var vi bare den TREDJE bilen som ikke fikk følge E6 sørover, men ble sendt ut på denne grusomme omkjøringa! Mye irritasjon å spore bak rattet, tross at selve turen hadde vært helt førsteklasses!


lørdag 15. november 2025

Lillestrøm - HamKam 3-3

Da planen for LSKs oppkjøring til cupfinalen kom var det én kamp de fleste banehopperne i området bet seg merke i; Den første treningskampen etter at obosligaen var ferdigspilt skulle enten spilles på Åråsen eller på Vigernesjordet. Åråsen var det nok ikke så mange som ville dratt til, men da det endelig ble klart at kampen skulle spilles på treningsfeltet utenfor LSK-hallen var vi mange som la inn litt avspasering på slutten av dagen fredag, og det strømmet etterhvert til med folk som ville se treningskamp mellom Lillestrøm og HamKam.


Da kampen tok til var det hjemmelaget som først så friskest ut, og det var på ingen måte ufortjent da de rett etter at min stoppeklokke hadde passert 11 spilte minutter gikk opp i 1-0. HamKam hadde likevel vært full ut med på notene, og bare tre og et halvt minutt etter forrige mål klinket Markus Johnsgård til på en volley og satte ballen i mål til 1-1.


Jeg konkluderte med at i et fantastisk høstvær var det tett oppunder 100 tilskuere på plass, og vi fikk se grønntrøyene fra Innlandet ta mer og mer over, før de i det 35. minutt satte inn 1-2. Det vi så var kanskje at selv om LSK har vært et veldig veldig bra lag på nivå 2 i år, så er det et lite hakk opp derfra til Eliteserien. Samtidig var det liten tvil om at vertskapet nok også ville slått fra seg på nivået over om de hadde spilt der og levert slik de hadde gjort i år.


1-2 sto seg til pause, og jeg tok en runde og hilste på noen av de mange kjente som var på plass, men snart var spillet i gang igjen. (Banen ligger såpass langt unna nærmeste garderobe at ingen av lagene orka å gå dit). På den strøkne gressmatta (Hvor skjermingene rundt var grundig dekorert med NFF-emblemer etter at landslaget har tilbragt de siste dagene der) tok nå de gulsvarte mer over igjen, og med unntak av enkelte løp fra Moses Mawa foregikk det meste foran bortelagets mål.


Etter knappe 65 minutter gjorde LSK et trippelbytte, og noe av det første som skjedde etter dette var at en corner aldri ble klarert, men derimot endte i nettet til 2-2 etter 67 spilte minutter.


Knapt fem minutter senere ble en av kanarifuglene felt foran motstanderens mål, og dommeren pekte resolutt på straffemerket. Straffen ble skutt inn til 3-2, og vi gikk noen spennende sluttminutter i møte selv om det ikke var noe annet enn «bragging rights» som sto på spill.


Jeg sto og tenkte med meg selv da vi nærmet oss full tid at 3-3 vel er et ganske typisk treningskampresultat, og før jeg visste ordet av det var det fullt kaos i feltet foran LSKs mål. En spiller jeg fra min ikke helt optimale posisjon var nesten sikker på var offside pirket ballen over målstreken, men det ble ikke dømt noen offside. Det sto 3-3, og vi hadde bare halvanna minutt igjen å spille.

Det ble riktig nok lagt til noen minutter etter vi passerte 90 minutter spilt, men flere mål ble det likevel ikke, og det endte dermed 3-3. Om det var frustrasjonen over å ha gitt fra seg ledelsen som ble for mye for et brusehode fra Romerike vet jeg ikke, men ved utgangen valgte han i stedet for å oppføre seg som folk å gå til angrep på en fyr som hadde VIF-lue på seg.

Jeg kom meg uansett helskinnet ut fra banen, bort til parkeringa, og gjennom en forferdelig rushtrafikk tilbake til hovedstaden, og kunne glad ferdigstille et matprosjekt jeg hadde gående.


søndag 25. mai 2025

Vallset - Nord-Odal 0-4

Etter at jeg for noen dager siden ble varslet om at det ville bli muligheter for en dobbel på sjeldent brukte baner på Hedmarken denne lørdagen ble alle andre planer kastet på båten. Dessverre kom det så beskjed om at den første av kampene, som skulle spilles på Ilseng. ville bli avlyst. Jeg satte likevel kursen nordover, og kom via en pitstop på en gårdsbutikk fram til Åsbygda hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Vallset og Nord-Odal.


Hva som skjedde på Råsunda, hvor Vallset vanligvis spiller (og jeg så dem for noen år siden) vet jeg ikke, men her var det iallfall over tjue år siden forrige seniorkamp i NFFs systemer hadde blitt spilt. Dette var nok en medvirkende årsak til at litt etter at dommeren hadde blåst i gang oppgjøret hadde det kommet godt over femti tilskuere, hvorav en ikke ubetydelig andel hadde tatt turen nordover fra Nord-Odal. Antallet hadde nok vært enda høyere hadde det ikke vært et høyst ufyselig vær, men heldigvis hadde Yr varslet at regnet skulle gi seg litt etter kampstart.

Som sagt kom flere i publikum etter kampstart, og det kan de angre på, for det tok ikke mer enn ca 3 minutter før vi fikk 0-1 på et frispark som ble slått rett i mål!


De mørkeblå fra Sand fortsatte å dominere med vinden i ryggen, men vertskapet klarte lenge å unngå flere baklengsmål. Værvarselet viste seg å holde stikk, så etter hvert ga regnet seg, men like før halvspilt omgang klarte ikke Vallset å stå imot mer. Nok en gang gikk ballen i mål, og det sto 0-2.


Et kvarter senere kom også 0-3, og nå ble det feiret med blå røyk fra noen av de tilreisende.


Før pause fikk så Nord-Odal ballen i mål to ganger til. Den første ble annullert for offside, men scoringen på overtid kunne ingen ta fra dem, og dermed sto det 0-4 da dommeren ga lagene en pust i bakken. Hjemmelaget samlet seg foran innbytterbenken, mens gjestene tok den lange veien bort til et hus i nabolaget hvor det tydeligvis var garderobe.

Etter pause skjedde det lenge svært lite. Nord-Odal fortsatte i stor grad å dominere spillet, men med motvind nå i andre omgang produserte de langt færre målsjanser enn de hadde gjort i første halvdel av kampen. Vallset slet på sin side med å utnytte medvinden like godt som motstanderne hadde gjort, og var det ikke tøft nok for dem fra før, så ble det ikke noe enklere da en av dem med litt over fem minutter igjen av kampen klipte ned en odøling på en måte som gjorde at han pådro seg rødt kort.


Da dommeren avsluttet kampen etter noen minutters overtid sto det fortsatt 0-4, og glade kunne Nord-Odals spillere feire sammen med supporterne, igjen med litt røykutslipp som var fryktelig lite effektfullt i den sterke vinden.


Jeg hoppet i bilen og satte kursen sørover mot en revisit på en bane jeg hadde besøkt før, mens hjemmelagets spillere fortsatt må vente på sesongens første poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

tirsdag 20. august 2024

Jømna/Heradsbygd - Sander 1-6

Etter jobb satte jeg igjen kursen ut av Oslo, men denne gang gikk ferden nordover. Etter et par stopp på veien kom jeg til Elverum kommune, og i kommunesenteret svingte jeg sørover og fortsatte ei drøy mil. Jeg svingte så av ved en grønn gressmatte, hvor det var klart for femtedivisjonsoppgjør mellom Jømna/Heradsbygd og Sander.


Jeg var ute i god tid, så jeg rakk å ta meg en runde rundt banen under svært dramatiske skyer før kampstart, og jeg slo også av noen ord med de som drev og gjorde klar kiosk og grill til publikumsinnrykket skulle komme. Man var litt spente på hvor mange tilskuere som ville dukke opp med en litt usikker værmelding, men alt en halvtime før kampen var i gang hadde de første vært frampå og spurt etter hamburgere, så omsetningen burde være sikret, og snart lå det en liflig duft over området mellom klubbhuset og banen mens klubblåta «Bygdas stolthet» runget fra en enslig høytaler.

Ut fra tabellsituasjonen var det ingen tvil om at det var gjestene fra Sør-Odal som var favoritter her i kveld, og det tok da også under fem minutter før de høyst fortjent tok ledelsen 0-1.


De grønne fortsatte å dominere ute på gressmatta, men litt ut av det blå vartet plutselig hjemmelaget etter 13 minutters spill opp med et strålende skudd som snek seg inn i mål, og dermed var det utlignet til 1-1.

Likevel, med et så dominerende bortelag som det vi så her var det nok bare et spørsmål om tid før rødtrøyene igjen hadde havnet under, og joda, i det 20. minutt satt 1-2 i nettet bak en ellers svært god J/H-keeper.


Mot slutten av omgangen kom det 8 regndråper, noe som skremte flere av de på det meste rundt sytti tilskuerne hjem, men etter at jeg gikk og hentet regnjakken sluttet det omtrent helt å regne. Det sluttet også å komme mål, så da dommeren med 20 sekunder igjen til det var spilt 45 minutter (Han innrømte senere at han hadde sett feil på klokka) blåste av første omgang sto det ennå 1-2.

Jeg sørget for å skaffe meg en hamburger, som smakte omtrent akkurat som forventet. Skulle jeg tipset om et forbedringspotensiale ville jeg anbefalt å ha noen rå løkringer som en tilbehørsmulighet i tillegg til dressing, salat, ketsjup og sennep.

Etter pause fortsatte gjestene å framstå klart best, og igjen var det hjemmelagets målvakt som var den klart viktigste brikken i å sørge for at de ikke var helt overkjørt allerede. Én mann kan uansett sjelden sørge for å redde et lag alene, og det var høyst fortjent da Sander med 57:15 på min klokke satte inn 1-3.


I det 63. minutt fikk så de besøkende straffespark, og dette ble effektivt konvertert til mål og 1-4.


Etter dette tok det knapt to minutter før vi fikk en 1-5-scoring, og med stadig dårligere lysforhold på den flomlysfrie banen var det nesten sensasjonelt at ledelsen ikke ble større. Mot slutten av kampen kom så det forventede regnet for fullt, så da et hjørnespark ble til mål og 1-6 i det 89. minutt var det svært så glissent langs banekanten.


Inn i overtiden kom det så en sjansebonanza av de sjeldne foran Jømna/Heradsbygds mål. At det ikke ble scoret igjen er helt utrolig, men da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 1-6, og glade Sander-spillere kunne etter å ha takket motstanderne for kampen takke sine medbragte supportere for støtten.

Selv hastet jeg mot bilen, og satte kursen sørover igjen på regnvåte østlandsveier.

Flere bilder fra kampen (før det ble for mørkt til å fotografere) kan du se på Google photos.

lørdag 3. august 2024

Hauerseter - Brumunddal 3-7

Etter å ha talt litt på knappene landet jeg etterhvert på at jeg måtte ta turen til Lerkendal også i år, og da ble en liten rundtur for hele helga plottet inn. Første stopp var egentlig tenkt å være Hamar, men så dukket det plutselig opp en mer gunstig mulighet, så etter å ha plukket opp diverse supporterutstyr hjemme hos Martin satte jeg kursen mot Nordkisa, hvor det skulle spilles treningskamp mellom de to fjerdedivisjonslagene Hauerseter og Brumunddal.


Etter å ha parkert traff jeg umiddelbart André som også hadde tatt turen, og sammen gikk vi inn på stadion, og vippset noen kroner i inngangsbillett. På taket av den lille tribuna hadde Steinar rigget seg til for å filme kampen, og jeg fikk vist ham og André hvem hverandre var da jeg hadde ordnet at sistnevnte skulle skysse Steinar til et bussvennlig sted etterpå. Etterhvert entret spillere og dommere gressmatta, myntkast ble tatt, og så var det klart for avspark i en lavere og lavere kveldssol på tvers av banen.

Gjestene startet ganske friskt, men etter noen få minutter tok de rødkledte fra Romerike mer og mer over spillet. Tross at det bare var en treningskamp (For øvrig fortjener begge lag skryt for å se ut av egen krets når treningskamper skal avtales) var temperaturen på banen høy, og etter tjue minutters tid måtte dommeren kalle til seg begge lags kapteiner for en liten alvorsprat.


Det virka umiddelbart som om ting roa seg litt ned etter dette, og spillerne fokuserte mer på det de var der for: å spille fotball. I det 29. minutt fikk vi så kveldens første scoring, da Hauerseter kontant headet inn et hjørnespark til 1-0.


Vi fikk etter dette en liten ketchupeffekt, der det bare tre-fire minutter senere ble idømt straffe (synderen påsto hendelsen skjedde utafor streken, men jeg tror dommeren hadde rett her), og da denne gikk inn sto det 2-0.


To minutter etter dette igjen kom så 3-0, og nå virket «Dala» helt ferdige. Hauerseter klarte likevel ikke å utnytte overtaket til å score flere ganger før hvilen, så det var dermed fortsatt en tremålsledelse da dommeren sendte lagene i garderoben.

André tok en utflukt for å inspisere kiosken, men kom tilbake med uforrettet sak da de ikke hadde annet enn sjokolade og denslags. Han hadde derimot fått høre at _etter_ kampen ville det bli pølser, noe jeg antok først og fremst var tilsiktet spillerne.

Da andre omgang kom i gang hadde kampbildet forandret seg totalt. Om lagene hadde gjort mange pauser vet jeg ikke, men det tok iallfall bare såvidt over to minutter før et hjørnespark ble satt i mål på ikke spesielt elegant vis. Mål er uansett mål, og det sto dermed 3-1.


I det 50. minutt kom så 3-2, og jaggu utlignet ikke gjengen fra Ringsakers kommunesenter ti minutter senere. 3-3, og fortsatt en halvtime igjen av kampen! Drøye fem minutter senere var det så de hvitkleddes tur å få straffespark, og dermed var snuoperasjonen komplett med 3-4 på lystavla.


Snuoperasjonen var kanskje komplett, men oppføringene i målprotokollen var ikke det, for i det 70. minutt kom så 3-5.



3-6 kom drøye ti minutter senere, og i det min stoppeklokke viste 84:45 kom så også 3-7, så den kollapsen Hauerseter hadde vært gjennom etter pause måtte nå kunne sies å være total!


Etter dette var det mest nevneverdige som skjedde at dommeren skled og falt, samt at helt på slutten ble det litt ampert og antydninger til knuffing. Flere mål ble det derimot ikke, så da kampen ble blåst av sto det fortsatt 3-7, og begge lag hadde nok litt å tygge på fram mot neste seriekamp.

Før den tid hadde de noe hyggeligere å tygge på. Både pølser og hamburgere lå på grillen, men jeg hastet mot bilen for å komme meg til nattens overnattingssted i Trysil før det ble altfor sent.

mandag 8. juli 2024

HamKam - Tromsø 0-0

I det jeg skulle til å dra hjemmefra for å dra på ferie tikket det plutselig inn en melding i en gruppechat. Mattis hadde missa toget han skulle ta til Hamar! Etter å ha flirt meg ferdig tilbød jeg ham skyss, så snart var jeg på Lindeberg og plukka ham opp, og etter en drøy time sto jeg parkert bak politistasjonen på Hamar, klar for å se eliteseriekampen mellom HamKam og Tromsø!


Da jeg kom inn oppdaget jeg kjapt at her kom det til å bli trøbbel. I (den elendige) billettkjøpportalen til hjemmelaget var det opplyst at bortesupportere kunne kjøpe billett på felt G eller på felt H, men det første jeg så da jeg rundet hjørnet til tribuna var at det var satt opp gjerde nettopp mellom disse to feltene. Det var altså kun mulig for oss å plassere oss på felt H, noe jeg mistenkte at ikke kom til å være i nærheten av nok plass. Inn mot kampstart ble det raskt klart at frykten min var berettiget, det var ikke snakk om at alle kunne være på dette ene feltet. Etter hvert innså også HamKams sikkerhetsansvarlige at de hadde bæsja på leggen, og åpnet for at tilskuere i nøytral bekledning kunne få flytte seg over til felt G.

Jeg var ikke veldig imponert over denne løsninga, men det var definitivt bedre enn om halvparten av de fremmøtte skulle stått bak tribuna, så det var vel bare å akseptere at sånn ble det, og håpe at de grønnhvite kanskje lærer av sine feil til en annen anledning. Kampen kom i gang, og etter halvanna minutt pælma Briskeby-banden tennisballer utover banen så det ble et stopp i spillet, og så kunne spillet fortsette.


Anført av Arne som capo for anledningen runget sang etter sang utover Hedmarken, men responsen ute på kunstgresset lot vente på seg.

Etter halvspilt omgang fikk Lasse Nordås satt ballen i mål, men AD hevet flagget for offside, og bildene på VAR-rommet klarte ikke å bevise at han tok feil, så målet ble annullert.

Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause, og jeg så mine medsupportere kjapt lage en solid kø opp mot den lille kioskbua på bortefeltet.

I andre omgang fikk vi se mye av det samme vi hadde sett før pause, fram til vi med drøyt tjue minutter igjen av ordinær tid fikk nok en kontroversiell situasjon. Etter at Lasse Nordås (nå også) ble revet overende slo dommeren ut med armene, men etter et innspill på øret fra Holbergs plass gikk han bort til skjermen på sidelinja. Etter å ha gransket bildene litt tok han seg til baklomma, og til stor jubel fra bortefeltet kom det røde kortet opp.


Resten av oppgjøret ble deretter en blåkopi av kampen i Fredrikstad for halvannen måned siden. «Gutan» stanget og stanget mot veggen hos den reduserte motstanden, men ikke snakk om at det ble noen scoring. Da dommeren etter over seks overtidsminutter blåste av sto det fortsatt 0-0, og alle var mer misfornøyde enn fornøyde.

Jeg takket mine medsupportere for kampen, og returnerte til bilen, hvor jeg igjen fant Mattis, som lurte på om han kunne haike videre til Lillehammer. Jeg tok ham med, og vi var skjønt enige om at denne kvelden langtfra ville gå inn i fotballhistorien som spesielt minneverdig. Etter å ha dumpet ham ved enden av Mjøsa fortsatte jeg så nordover til Oppdal, hvor jeg skulle overnatte hos min navnebror fra avisa Nidaros før ferden hjemover fortsatte mandag morgen.

fredag 28. juni 2024

Nybygda - Rena 6-3

Nok en kveld hadde jeg bestemt meg for en tur til Innlandet. Jeg forserte en fæl trafikk ut av Oslo, kjøpte en hamburger på Nebbenes, plukket opp Espen på Hamar, og kom så fram til en flott gressbane ved en liten vei oppi åsen bak Brumunddal. Her var det klart for sjettedivisjonskamp mellom Nybygda og Rena.


Jeg hadde jo tidligere både sett og planlagt å se Nybygda spille hjemmekamp, men den gangen jeg så dem var det på lånt bane nede i Brumunddal, mens forrige gang jeg planla tur til «Tundraen» ble kampen avlyst like før. Apropos kallenavnet til Nybygda stadion, i det varme sommerværet vi hadde i dag var det svært lite som minnet om tundra på Hedmarken!

Etter at jeg hadde hilst på både noen lokale og noen mindre lokale fremmøtte kom kampen i gang, og innledningsvis bølget spillet fram og tilbake. Heldigvis ble det varme været ledsaget av en deilig svalende vind, og etter at jeg beveget meg over til skyggeland på vestsida av banen ble det virkelig behagelig å se på kampen.


Vi hadde såvidt passert 20 spilte minutter da hjemmelaget fikk kveldens første scoring, og like etterpå ga dommeren spillerne en etterlengtet drikkepause. Med litt bedring i væskebalansen fortsatte kampen mye i samme spor som før, og begge lag kom til noen mer eller mindre kurante sjanser.

Vi måtte likevel vente helt til det var spilt 38 minutter før det igjen ble scoring, og da kom den som resultat av at Nybygdas keeper slapp en ball han så ut til å ha full kontroll på tvers gjennom fingrene sine. 1-1, og stor frustrasjon hos den uheldige målvakten.

Litt før pause dukket den lokale twitterlegenden Gro opp og jeg fikk hilst på og snakket litt med henne, før vi skilte lag så hun kunne dra hjem og pleie sine syke luftveier mens jeg tok en tur i stadionkiosken. Der ble det kjøpt en svært god vaffel, hvor det eneste jeg kunne trekke for var at den etter min smak burde vært stekt litt mørkere.

Etter pause tok det bare halvanna minutt før vi igjen fikk et mål, og nok en gang var det hjemmelaget som tok ledelsen. Med 2-1 i boka fikk Nybygdas rutinerte mannskap nye krefter, og etter først å nesten ha misbrukt en kjempesjanse alene med keeper ble også 3-1 satt inn på returen etter 53 minutter.


Rena fikk nok nytt håp da en av hjemmelagets menn fikk rødt kort litt før timen var spilt, men da var det nok desto tyngre å se 4-1 gå inn med 61:30 på klokka etter et hjørnespark som kom som resultat av en kremredning fra gjestenes målvakt.


De blåkledde fra Østerdalen hadde fortsatt ikke gitt opp, og like før omgangen var halvspilt reduserte de til 4-2. Etter en ny liten drikkepause fikk de så igjen ballen i mål, men denne gangen strakte dommeren hånda i været og markerte for offside.


Hadde bortelaget nå ligget bare ett mål bak kunne nok alt ha skjedd, men i stedet fikk vi i det 70. minutt se Nybygda igjen øke ledelsen, og med 5-2 mistenkte jeg at oppgjøret var avgjort. Denne gangen tok det riktignok bare ett minutt før Rena igjen hadde redusert og det sto 5-3, så jeg begynte å lure på om det likevel skulle lykkes for blåtrøyene.

Foran omlag femti tilskuere satte så Nybygda spikeren i kista (Speakeren holdt seg derimot i kioskbua, hvor han innledet alle sine meldinger på høytaleranlegget med et «Hallo.») med et langt frispark som ble kungfusparket i mål til 6-3.


Helt på tampen trodde jeg også at 7-3 ble satt inn på et hjørnespark, men jeg ser på fotball.no at målet må ha blitt annullert, det er iallfall ikke registrert der, og sluttresultatet er oppgitt til å være 6-3. Etter litt grundig videoanalyse tipper jeg det ble blåst frispark for angrep på keeper.


Kampen endte altså med en solid hjemmeseier, og da dommeren blåste av måtte frustrerte renainger (For et grusom demonym!) innse at det ikke ble noen poeng med på veien hjem i kveld. Selv deponerte jeg passasjeren min tilbake på Hamar, før jeg igjen tok fatt på veien sørover til hovedstaden for en god natts søvn.