Viser innlegg med etiketten sander. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sander. Vis alle innlegg

lørdag 31. oktober 2026

Odal - Trysil 2-0

Jeg hadde lenge luktet på muligheten til å få meg en kamp nå den siste dagen i oktober, men lenge var det litt uvisst om planen lot seg gjennomføre. Da alle timeplaner var klare så jeg likevel at det gikk, så jeg plukket opp Mads og satte kursen østover litt forbi Skarnes. En liten halvtime før avspark svingte vi ut av tåka som hadde lagt seg over romerike denne høstdagen og parkerte ved gressbanen på Sandermoen og gikk bort til kunstgresset hvor dagens fjerdedivisjonskamp mellom Odal FK og Trysil FK skulle spilles.


Tilfeldighetene ville ha det sånn at da jeg sist var her på anlegget, og så kamp på gressbanen, så var det faktisk samme bortelag som var i aksjon, men siden da har hjemmelaget vært gjennom en omorganisering og gått fra å være Sander IL til å ha blitt Odal FK. Etter å ha tatt kunstgressbanen i nærmere øyesyn og latt meg imponere av at det faktisk var en liten tribune også på denne banen møtte jeg TFKs supersupporter «Piders» som med dette besøket hadde fullført en komplett sesong med laget sitt. Voldsomt imponerende!

Dessverre for de tilreisende supporterne, det var ikke Trysils dag i dag. Laget var i desperat poengnød i bunnstriden i divisjonen, og selv om de i utgangspunktet hadde alt i egne hender var sjansene for nedrykk absolutt til stede. Det var derfor et hardt slag for de rødkledde da hjemmelaget etter tolv minutters spill gikk opp i en om jeg skal være ærlig helt fortjent 1-0-ledelse.


De frammøtte bortesupporterne prøvde med ujevne mellomrom å oppildne sine helter til økt innsats, men det ville seg virkelig ikke for rødtrøyene i dag. De få sjansene de kom til traff enten i stolpen, eller så sørget en god Odal-keeper for å holde unna mål, og det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene tok pause.


I pausen ble det en tur inn på klubbhuset for å få i seg litt varme og smake på de lokale vaflene. Etter å ha studert de mange spillertrøyene som hang utstilt her fikk jeg også vekslet noen ord med en odøling som antydet at klubbens andrelag neste sesong kanskje ville prøve seg på noen kamper på vanligvis ubrukte baner som Oppstad og Disenå. Lekre nyheter for en banehopper!


Da andre omgang startet fikk vi først litt teknisk trøbbel ved at han som styrte musikken ikke var til stede, så mens spillet kom i gang fortsatte musikken å dundre ut over anlegget. Heldigvis ble dette etterhvert ordnet, og snart var de eneste lydene vi hørte spillere som kjeftet på hverandre og dommerne, og ett og annet passerende tog.

Blant bortesupporterne senket stillheten seg også mer og mer. Resultatene fra kampene de andre bunnlagene spilte pekte feil vei, og dermed ble det mer og mer klart at hvis Trysil skulle spille fjerdedivisjon i 2027 måtte kampen snus, men fortsatt ville ikke ballen i mål. Et nydelig skudd som endte i tverra var det nærmeste de røde kom, og da vi et halvt minutt inn i overtida fikk 2-0 til hjemmelaget skjønte nok alle hvor det bar.


Kampen endte med tomålstap, og mens vertskapet fikk avsluttet sesongen med en opptur var det altså femtedivisjon som ventet for de tilreisende neste år. Selv hastet jeg mot bilen og satte kursen tilbake mot hovedstaden, hvor jeg skulle spille konsert bare et par timer senere.

tirsdag 20. august 2024

Jømna/Heradsbygd - Sander 1-6

Etter jobb satte jeg igjen kursen ut av Oslo, men denne gang gikk ferden nordover. Etter et par stopp på veien kom jeg til Elverum kommune, og i kommunesenteret svingte jeg sørover og fortsatte ei drøy mil. Jeg svingte så av ved en grønn gressmatte, hvor det var klart for femtedivisjonsoppgjør mellom Jømna/Heradsbygd og Sander.


Jeg var ute i god tid, så jeg rakk å ta meg en runde rundt banen under svært dramatiske skyer før kampstart, og jeg slo også av noen ord med de som drev og gjorde klar kiosk og grill til publikumsinnrykket skulle komme. Man var litt spente på hvor mange tilskuere som ville dukke opp med en litt usikker værmelding, men alt en halvtime før kampen var i gang hadde de første vært frampå og spurt etter hamburgere, så omsetningen burde være sikret, og snart lå det en liflig duft over området mellom klubbhuset og banen mens klubblåta «Bygdas stolthet» runget fra en enslig høytaler.

Ut fra tabellsituasjonen var det ingen tvil om at det var gjestene fra Sør-Odal som var favoritter her i kveld, og det tok da også under fem minutter før de høyst fortjent tok ledelsen 0-1.


De grønne fortsatte å dominere ute på gressmatta, men litt ut av det blå vartet plutselig hjemmelaget etter 13 minutters spill opp med et strålende skudd som snek seg inn i mål, og dermed var det utlignet til 1-1.

Likevel, med et så dominerende bortelag som det vi så her var det nok bare et spørsmål om tid før rødtrøyene igjen hadde havnet under, og joda, i det 20. minutt satt 1-2 i nettet bak en ellers svært god J/H-keeper.


Mot slutten av omgangen kom det 8 regndråper, noe som skremte flere av de på det meste rundt sytti tilskuerne hjem, men etter at jeg gikk og hentet regnjakken sluttet det omtrent helt å regne. Det sluttet også å komme mål, så da dommeren med 20 sekunder igjen til det var spilt 45 minutter (Han innrømte senere at han hadde sett feil på klokka) blåste av første omgang sto det ennå 1-2.

Jeg sørget for å skaffe meg en hamburger, som smakte omtrent akkurat som forventet. Skulle jeg tipset om et forbedringspotensiale ville jeg anbefalt å ha noen rå løkringer som en tilbehørsmulighet i tillegg til dressing, salat, ketsjup og sennep.

Etter pause fortsatte gjestene å framstå klart best, og igjen var det hjemmelagets målvakt som var den klart viktigste brikken i å sørge for at de ikke var helt overkjørt allerede. Én mann kan uansett sjelden sørge for å redde et lag alene, og det var høyst fortjent da Sander med 57:15 på min klokke satte inn 1-3.


I det 63. minutt fikk så de besøkende straffespark, og dette ble effektivt konvertert til mål og 1-4.


Etter dette tok det knapt to minutter før vi fikk en 1-5-scoring, og med stadig dårligere lysforhold på den flomlysfrie banen var det nesten sensasjonelt at ledelsen ikke ble større. Mot slutten av kampen kom så det forventede regnet for fullt, så da et hjørnespark ble til mål og 1-6 i det 89. minutt var det svært så glissent langs banekanten.


Inn i overtiden kom det så en sjansebonanza av de sjeldne foran Jømna/Heradsbygds mål. At det ikke ble scoret igjen er helt utrolig, men da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 1-6, og glade Sander-spillere kunne etter å ha takket motstanderne for kampen takke sine medbragte supportere for støtten.

Selv hastet jeg mot bilen, og satte kursen sørover igjen på regnvåte østlandsveier.

Flere bilder fra kampen (før det ble for mørkt til å fotografere) kan du se på Google photos.

søndag 24. april 2022

Faaberg - Sander 6-0

Etter et par timer rydding i kåken fant jeg ut at nok fikk være nok, hoppet i bilen og satte kursen nordover. Kom etterhvert fram til Lillehammer, kjørte forbi, svingte til venstre to ganger, og fant meg selv på Jorekstad idrettspark like ved Jørstadmoen. Her hadde tidligere i dag Lillehammer spilt en målløs tredjedivisjonskamp mot Spjelkavik, men nå var alt klart for fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Faaberg og Sander.

Grunnene til at jeg hadde valgt akkurat denne banen i dag var flere, men sterkest veide nok det at jeg med denne kampen ville ha fullført 4. divisjon i Indre Østland fotballkrets. Det jeg fant på Jorekstad var en kunstgressbane med kiosk i søndre sving, en overraskende stor tribune i skråninga øst for banen, og ikke minst et utendørs badeland i nordenden. Dette er kanskje den eneste banen i Norge hvor man kan se kamp fra ei vannsklie! Rett før avspark dukket også Jørgen opp, så da hadde jeg selskap også.

Da kampen kom i gang følte lagene hverandre på tennene en stund, men etter hvert syntes jeg hjemmelaget var i ferd med å opparbeide seg et lite overtak, og etter et kvarters spill kulminerte dette i en scoring og 1-0.

Jeg befant meg da i sørenden av banen, så for å slippe enda en tur dit i pausen inntok jeg like godt kiosken med det samme, kjøpte en vaffel, og tuslet tilbake opp på tribunen for å konsumere den.

Jeg fikk herfra etter 32 minutters spill se 2-0 komme på en lobb som det så ut til at keeper hadde full kontroll på, før den plutselig overrumplet ham og snek seg inn under tverrliggeren. 3-4 minutter før pause kom så også 3-0. Sistnevnte scoring kom som et resultat av et hårreisende dårlig forsøk på å spille seg ut bakfra, der noe av det første som skjedde var at ballen ble spilt til en Faaberg-spiller som nådeløst satte den i mål.

Med 3-0 til pause var kampen i realiteten avgjort, og mens lagene gikk i garderoben snek jeg meg inn i foajeen til idrettshallen, hvor jeg fant et toalett. Til avspark i andre omgang hadde jeg blitt til et nytt og bedre menneske. Sander på sin side fortsatte tydeligvis med det samme, og etter pause tok det bare såvidt over ett minutt før ballen igjen lå i mål bak gjestenes keeper.

Odalingene ga aldri opp å prøve å få seg et trøstemål, men vertskapet var i det lite gavmilde hjørnet i dag. De fortsatte derimot selv også å utnytte gjestenes noe rufsete forsvar, og i det 66. minutt kom også 5-0, før sluttresultatet i det 86. minutt ble fastsatt til 6-0. Mens spillerne takket hverandre for kampen tok jeg med meg Jørgen og satte kursen tilbake mot hovedstaden.



lørdag 22. februar 2020

Sander - Blaker 0-2

Etter gårdagens vindfylte utflukt var det deilig å starte lørdagen i trygg forvissing om at dagens kamp skulle spilles innendørs. Jeg satte kursen nordøstover mot Kongsvinger, hvor de to fjerdedivisjonslagene Sander og Blaker hadde avtalt en treningskamp i hallen.

Inntok tribuna, og fikk se slutten på oppvarminga, samtidig som banehopperkollega Øyvåg ankom stadion, for anledningen ikledd Blaker-skjerf. Her skulle lokalpatriotismen blomstre!

Til min store overraskelse oppdaget jeg at belysningen inne i hallen var helt minimal. Her var det lagt opp til at det var sollys utenfra som skulle gjøre det mulig å se hva som skjedde. Jeg var veldig spent på  hva dette kom til å bety for fotomulighetene, men heldigvis var det ganske bra vær, noe som ga OK lys inne.

Starten på kampen ble veldig preget av at dette var to lag som ikke visste alt for mye om hverandre fra før. Begge hadde noen halvsjanser, og det virka ganske jevnt. Faktisk måtte vi vente neste tjue minutter før den første anstendige sjansen kom da en av Sander-spillerne smelte avgårde et skudd som  endte like utenfor Blakers mål.

I det 28. minutt kom så kampens første scoring. Det Øyvåg beskrev som et håpløst tilbakespill, og jeg også hørte en skadet Sander-spiller på tribuna referere i telefonen som en forsvarstabbe, ble nådeløst utnyttet av rødtrøyene, så «Blaker‘n» og resten av romerikingene i hallen kunne juble for ledelse.

Treningskamper er også trening for dommerne, og skal jeg være litt kritisk bør nok dagens dommere jobbe litt med internkommunikasjonen. Det var flere ganger at AD1 hadde flagget i været for offside, uten at hoveddommer merket det før det var spilt ganske lenge. (Når det er sagt må jeg si dommertrioen for øvrig leverte riktig så bra).

Mot slutten av omgangen fikk odølene en kjempesjanse, men scoring ble det ikke, og lagene tok pause med 0-1 i boka. I pausen var det som vanlig i breddefotballen flere som entra kunstgresset for å sparke litt ball mens man ventet på andre omgang, men dette skulle hallansvarlig ha seg frabedt, og de fikk klar beskjed om å trekke ut av banen. Merkelige greier!

Andre omgang kom etter hvert i gang, og vi omlag 50 frammøtte (Deriblant et jentelag fra Oppsal) fikk se nok en ganske jevn omgang, men jeg fikk etter hvert en liten følelse av at Blaker nok hadde dette, selv om kanskje Sander hadde noen større sjanser.

Scoringene lot dog vente på seg, så resultatet var lenge ganske åpent, men da Blaker etter ganske nøyaktig 83 minutters spill hadde et max klaff-angrep som endte med 0-2 var det ikke lenger noen spenning å spore. Kampen ebbet ut med 0-2, og jeg hadde for første gang i 2020 fått registrert et nytt stadion i appen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

søndag 18. august 2019

Flisa - Sander 0-1

Med en optimistisk plan for dagen satte jeg lørdag formiddag kursen nordøstover langs Glomma, og kom etter hvert fram til Flisa. Etter først å ha kjørt inn på feil side av banen fant jeg etter hvert rett sted for å parkere, og rakk akkurat å se både vertskapet og gjestene fra Sander tusle inn i garderoben etter oppvarminga.

I småregn og vind kom de ut igjen, til tonene av intet mindre enn «Football's coming home». Fra kampen startet til vi fikk en dramatisk situasjon tok det knapt ett minutt, og det hele handlet om en Flisa-spiller som ble liggende igjen mer eller mindre i fosterstilling etter et sammenstøt. Han virket svært groggy da han ble hjulpet inn i garderoben, og ikke lenge etterpå kom det en ambulanse og kjørte ham til sykehus. Håper alt går bra med den uheldige!

Spillet på banen bølget fram og tilbake, men jeg satt med en følelse av at det kanskje var en ørliten fordel gjestene, til tross for at de visstnok stilte uten keeper, men med en utespiller i mål. Mål ble det derimot ikke noen av før pause, og etter overraskende lite tillegg i tiden blåste dommeren pause på 0-0. Blant de beste sjansene i første omgang hadde vært dette hjørnesparket.

Utover i andre omgang ble været verre og verre. Ikke bare økte regnet på, vinden ble også sterkere, og jeg måtte etter hvert slutte å stå på den kortsida som ga meg alt midt i fleisen. Dette skulle vise seg å være hell i uhell, for med litt over et kvarter igjen av kampen kjempet Sander inn 0-1 på den banehalvdelen jeg nå befant meg på. Flisas keeper var for øvrig for å si det mildt lite fornøyd med lagkameratenes forsvarsinnsats i forkant av scoringen.

Flisa prøvde og prøvde å komme tilbake, men etter et par minutters tillegg i tiden blåste dommer1'en, og de grønnkledde fra Sør-Odal kunne juble for tre poeng med seg hjem igjen.

Selv hadde jeg opprinnelig hatt en plan om å råkjøre i retning Hamar for å se kampen Ridabu-Gran (som endte 1-5), men så hadde jeg oppdaget at på fotball.no sto Grue-Nordre Trysil/Trysil2 listet med avspark til samme tid, og dit var det jo mye kortere, så det ville være mye enklere. Jeg ankom Grue, handlet litt snop, lokaliserte banen, og så til min store overraskelse at der var det ikke et menneske… Etter litt sms-ing fant jeg ut at pga skifte av kunstgress på banen (arbeidet var blitt ferdig kvelden før) var kampen blitt utsatt inntil videre. Iflg han jeg smset med hadde dette vært klart siden tirsdag, og han skjønte ikke hvordan det ikke var blitt registrert på fotball.no. Superirriterende!

Jeg kjørte videre sørover, svingte inn på Grinder, så avsparket der fra bilen, konkluderte med at det regnet ALT for mye til å se kamp på et stadion jeg hadde besøkt tidligere, og kjørte videre mot Oslo. Da jeg kom til Opakermoen i Nes hadde regnet letta litt, så jeg svingte inn og så andre omgang av toppoppgjøret FuVo-Skedsmo.

Flere bilder fra kampen på Flisa kan du se på facebook.

lørdag 5. mai 2018

Sander - Trysil 3-1

Etter en liten svipptur over grensa for litt harryhandel tok jeg en etappevis retur med litt groundhopping i finværet, hvor første stopp var Sandermoen stadion på sørsida av Glomma mellom Kongsvinger og Skarnes.

Kom i god tid før avspark fra til det som nok er et av de aller koseligste fotballanleggene jeg har vært på noensinne. En flott naturgressbane med tribune bak innbytterbenkene, samt en laaaaang benk langs hele langsida foran en utrolig sjarmerende speakerbu var flankert av en minibane bak den ene kortsida og det som så ut til å være en finfin kunstgressbane bak det andre målet.

Etter at speaker fikk lyd i anlegget (Han så litt småstressa ut da det bare var skraping, og ett minutt til innmarsj) og presentert spillerne var det Trysil som åpna best. I troppen var det minst 7 spillere med alagserfaring fra storebror Nybergsund, så det var nok et visst favorittstempel på de rødkledde, men etter å ha ridd av den innledende stormen var det faktisk hjemmelaget som først fikk en scoring i protokollen, da en corner ble kriget inn.

Resten av omgangen var det egentlig ganske jevnspilt, men tryslingene lot til å være vaksinert mot å score, og da hjemmelaget fikk en korrekt straffe halvveis ut i omgangen sto det 2-0 på tavla (Det hadde iallfall gjort det hadde den vært montert og i drift. Jeg overhørte at det var planer om å få opp en dreibar tavle som kunne brukes både på natur- og kunstgressbanen alt etter hvor det ble spilt kamp.) da lagene gikk til pause.

Pausen ble brukt til å teste kiosken, hvor det var både vafler og is å få kjøpt. Gode greier!

Når andre omgang kom i gang tok det bare et par minutter før Trysil endelig fikk hull på byllen, og jeg tenkte med meg at nå kunne det nok bli tøft for Sander å hode ledelsen.

Likevel bedret ikke ting seg for Trysil, og det ble også klart at de hadde minst én spanskspråklig spiller på banen, da vi som et uttrykk for frustrasjon fikk høre «p-ordet» runge ut over de sørhedmarkske skoger og åkre. (Apropos åkre, kampen var også preget av en umiskjennelig gjødselaroma).

Etter ca halvspilt omgang kom det et særdeles velfortjent gult kort. En av Sanders spillere fikk seg en smell i kronjuvelene ute ved sidelinja, og ble liggende utenfor banen. For å unngå at dommeren satte i gang spillet på et frispark lenger inn på banen før han var kommet seg på beina igjen veltet han seg etter en stund inn på banen.  Det virket for så vidt for å sikre det han ville oppnå, men til gjengjeld fikk han med seg et gult kort fordi dommeren så rett gjennom taktikken hans. Selv hevda han høylytt at han ikke visste at han velta seg inn på banen, men den påstanden tror jeg han må dra lenger ut på landet med (Og når man er på Sander, da skal det godt gjøres å komme særlig lenger ut på landet!).

Det var fortsatt mye nerve i resten av kampen, og spesielt de lange saltoinnkastene til Trysils Eivind Fallet skapte mye for de røde, men da Sander i det 90. minutt gikk opp til 3-1 ble den tillagte tida ikke mye annet enn et pliktløp, og veien hjem til slalombakkene ble nok ekstra lang for gjestene fra Trysil.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.