Viser innlegg med etiketten rena. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten rena. Vis alle innlegg

fredag 28. juni 2024

Nybygda - Rena 6-3

Nok en kveld hadde jeg bestemt meg for en tur til Innlandet. Jeg forserte en fæl trafikk ut av Oslo, kjøpte en hamburger på Nebbenes, plukket opp Espen på Hamar, og kom så fram til en flott gressbane ved en liten vei oppi åsen bak Brumunddal. Her var det klart for sjettedivisjonskamp mellom Nybygda og Rena.


Jeg hadde jo tidligere både sett og planlagt å se Nybygda spille hjemmekamp, men den gangen jeg så dem var det på lånt bane nede i Brumunddal, mens forrige gang jeg planla tur til «Tundraen» ble kampen avlyst like før. Apropos kallenavnet til Nybygda stadion, i det varme sommerværet vi hadde i dag var det svært lite som minnet om tundra på Hedmarken!

Etter at jeg hadde hilst på både noen lokale og noen mindre lokale fremmøtte kom kampen i gang, og innledningsvis bølget spillet fram og tilbake. Heldigvis ble det varme været ledsaget av en deilig svalende vind, og etter at jeg beveget meg over til skyggeland på vestsida av banen ble det virkelig behagelig å se på kampen.


Vi hadde såvidt passert 20 spilte minutter da hjemmelaget fikk kveldens første scoring, og like etterpå ga dommeren spillerne en etterlengtet drikkepause. Med litt bedring i væskebalansen fortsatte kampen mye i samme spor som før, og begge lag kom til noen mer eller mindre kurante sjanser.

Vi måtte likevel vente helt til det var spilt 38 minutter før det igjen ble scoring, og da kom den som resultat av at Nybygdas keeper slapp en ball han så ut til å ha full kontroll på tvers gjennom fingrene sine. 1-1, og stor frustrasjon hos den uheldige målvakten.

Litt før pause dukket den lokale twitterlegenden Gro opp og jeg fikk hilst på og snakket litt med henne, før vi skilte lag så hun kunne dra hjem og pleie sine syke luftveier mens jeg tok en tur i stadionkiosken. Der ble det kjøpt en svært god vaffel, hvor det eneste jeg kunne trekke for var at den etter min smak burde vært stekt litt mørkere.

Etter pause tok det bare halvanna minutt før vi igjen fikk et mål, og nok en gang var det hjemmelaget som tok ledelsen. Med 2-1 i boka fikk Nybygdas rutinerte mannskap nye krefter, og etter først å nesten ha misbrukt en kjempesjanse alene med keeper ble også 3-1 satt inn på returen etter 53 minutter.


Rena fikk nok nytt håp da en av hjemmelagets menn fikk rødt kort litt før timen var spilt, men da var det nok desto tyngre å se 4-1 gå inn med 61:30 på klokka etter et hjørnespark som kom som resultat av en kremredning fra gjestenes målvakt.


De blåkledde fra Østerdalen hadde fortsatt ikke gitt opp, og like før omgangen var halvspilt reduserte de til 4-2. Etter en ny liten drikkepause fikk de så igjen ballen i mål, men denne gangen strakte dommeren hånda i været og markerte for offside.


Hadde bortelaget nå ligget bare ett mål bak kunne nok alt ha skjedd, men i stedet fikk vi i det 70. minutt se Nybygda igjen øke ledelsen, og med 5-2 mistenkte jeg at oppgjøret var avgjort. Denne gangen tok det riktignok bare ett minutt før Rena igjen hadde redusert og det sto 5-3, så jeg begynte å lure på om det likevel skulle lykkes for blåtrøyene.

Foran omlag femti tilskuere satte så Nybygda spikeren i kista (Speakeren holdt seg derimot i kioskbua, hvor han innledet alle sine meldinger på høytaleranlegget med et «Hallo.») med et langt frispark som ble kungfusparket i mål til 6-3.


Helt på tampen trodde jeg også at 7-3 ble satt inn på et hjørnespark, men jeg ser på fotball.no at målet må ha blitt annullert, det er iallfall ikke registrert der, og sluttresultatet er oppgitt til å være 6-3. Etter litt grundig videoanalyse tipper jeg det ble blåst frispark for angrep på keeper.


Kampen endte altså med en solid hjemmeseier, og da dommeren blåste av måtte frustrerte renainger (For et grusom demonym!) innse at det ikke ble noen poeng med på veien hjem i kveld. Selv deponerte jeg passasjeren min tilbake på Hamar, før jeg igjen tok fatt på veien sørover til hovedstaden for en god natts søvn.

onsdag 13. oktober 2021

Rena - Flisa 1-8

Etter en liten times kjøretur etter dagens første kamp ankom jeg Rena Leir, hvor jeg nå skulle se kamp. Etter å ha parkert så jeg at det ikke var en sjel å se på gressmatta som var omgitt av et flott friidrettsanlegg, mens det vrimlet av karer og fotballer på et gressfelt like ved. Det viste seg at baneansvarlig var litt bekymret for holdbarheten til gressmatta på selve stadion, så lagene varmet opp på treningsfeltet for å skåne gresset. Da klokka nærmet seg halv fem fikk vi så innmarsj på stadion, og det var klart for femtedivisjonsoppgjør mellom Rena og Flisa.

Jeg hadde mens jeg ventet på kamp vekslet noen ord med den erfarne dommeren, som kunne fortelle at dette ble hans siste kamp mens han ennå var i femtiårene, da sekstiårsdagen var nært forestående. Vi var for øvrig begge spente på hvordan lysforholdene mot slutten av kampen skulle bli, da lysmastene rundt stadion virket å være mest til pynt, og vi tross alt skrev niende oktober, og før kampen var over ville klokka være passert seks.

Tidlig i kampen var det iallfall greie lysforhold, og det ble raskt klart at i denne kampen ville tabellsituasjonen gjenspeiles ute på matta. Flisa ville med seier i dag være seriemester og klar for kvalifiseringsspill alt før siste serierunde, mens hjemmelaget befant seg i et ingenmannslang midt på tabellen. Det var altså gjestene som tidlig viste at de kom til å være det beste laget i kveld.

Knapt 13 minutter tok det før vi omlag tjue fremmøtte fikk se det første målet, og som ventet var det solungene som gikk opp i ledelsen. Ti minutter senere endte et angrep med en mann å målet og ballen like utenfor i stedet for motsatt, før det etter 25 minutter av kampen ble 0-2 etter en god avslutning fra spiss vinkel.

Etter ti relativt rolige minutter kviknet kampen litt til igjen de siste ti minuttene før pause, og både i det 37. og det 42. minutt kom det scoringer, noe som gjorde at da lagene fikk seg en pust i bakken sto det 0-4.

Som ventet ble det mer og mer utfordrende ettersom mørket kom sigende på å fotografere, men jeg fikk etter pause i løpet av de ti minuttene fra 61. til 71. minutt se tre nye scoringer til bortelaget. Rena skal likevel ha all ære for at de aldri ga seg, og like før klokka viste at det var et kvarter igjen å spille ble strevet belønnet. De blåkledde vartet opp med det som må ha vært kampens aller fineste mål, og det sto 1-7.

Fem minutter senere kunne så Flisa-spillerne igjen juble for scoring, da sluttresultatet ble fastsatt til 1-8. Dommer blåste av etter ganske lite tillegg i tiden, og jeg kunne via en pitstop for litt næring på Elverum sette kursen tilbake mot hovedstaden.