HamKam - Tromsø 0-0

I det jeg skulle til å dra hjemmefra for å dra på ferie tikket det plutselig inn en melding i en gruppechat. Mattis hadde missa toget han skulle ta til Hamar! Etter å ha flirt meg ferdig tilbød jeg ham skyss, så snart var jeg på Lindeberg og plukka ham opp, og etter en drøy time sto jeg parkert bak politistasjonen på Hamar, klar for å se eliteseriekampen mellom HamKam og Tromsø!

Da jeg kom inn oppdaget jeg kjapt at her kom det til å bli trøbbel. I (den elendige) billettkjøpportalen til hjemmelaget var det opplyst at bortesupportere kunne kjøpe billett på felt G eller på felt H, men det første jeg så da jeg rundet hjørnet til tribuna var at det var satt opp gjerde nettopp mellom disse to feltene. Det var altså kun mulig for oss å plassere oss på felt H, noe jeg mistenkte at ikke kom til å være i nærheten av nok plass. Inn mot kampstart ble det raskt klart at frykten min var berettiget, det var ikke snakk om at alle kunne være på dette ene feltet. Etter hvert innså også HamKams sikkerhetsansvarlige at de hadde bæsja på leggen, og åpnet for at tilskuere i nøytral bekledning kunne få flytte seg over til felt G.

Jeg var ikke veldig imponert over denne løsninga, men det var definitivt bedre enn om halvparten av de fremmøtte skulle stått bak tribuna, så det var vel bare å akseptere at sånn ble det, og håpe at de grønnhvite kanskje lærer av sine feil til en annen anledning. Kampen kom i gang, og etter halvanna minutt pælma Briskeby-banden tennisballer utover banen så det ble et stopp i spillet, og så kunne spillet fortsette.

Anført av Arne som capo for anledningen runget sang etter sang utover Hedmarken, men responsen ute på kunstgresset lot vente på seg.

Etter halvspilt omgang fikk Lasse Nordås satt ballen i mål, men AD hevet flagget for offside, og bildene på VAR-rommet klarte ikke å bevise at han tok feil, så målet ble annullert.

Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause, og jeg så mine medsupportere kjapt lage en solid kø opp mot den lille kioskbua på bortefeltet.

I andre omgang fikk vi se mye av det samme vi hadde sett før pause, fram til vi med drøyt tjue minutter igjen av ordinær tid fikk nok en kontroversiell situasjon. Etter at Lasse Nordås (nå også) ble revet overende slo dommeren ut med armene, men etter et innspill på øret fra Holbergs plass gikk han bort til skjermen på sidelinja. Etter å ha gransket bildene litt tok han seg til baklomma, og til stor jubel fra bortefeltet kom det røde kortet opp.

Resten av oppgjøret ble deretter en blåkopi av kampen i Fredrikstad for halvannen måned siden. «Gutan» stanget og stanget mot veggen hos den reduserte motstanden, men ikke snakk om at det ble noen scoring. Da dommeren etter over seks overtidsminutter blåste av sto det fortsatt 0-0, og alle var mer misfornøyde enn fornøyde.

Jeg takket mine medsupportere for kampen, og returnerte til bilen, hvor jeg igjen fant Mattis, som lurte på om han kunne haike videre til Lillehammer. Jeg tok ham med, og vi var skjønt enige om at denne kvelden langtfra ville gå inn i fotballhistorien som spesielt minneverdig. Etter å ha dumpet ham ved enden av Mjøsa fortsatte jeg så nordover til Oppdal, hvor jeg skulle overnatte hos min navnebror fra avisa Nidaros før ferden hjemover fortsatte mandag morgen.