Årjängs IF - Kils AIK 1-1

Nok en kveld med en kjøretur med litt lengde ventet, og denne gangen var det Christian og Ole Jakob som ble med meg på tur. Etter litt shopping i Töcksfors ventet en nær uendelig kø videre innover i Sverige på grunn av asfaltarbeid, men vi kom heldigvis fram i tide til en visitt på Systembolaget i Årjäng før turen gikk videre til Krogeriet hvor dagens middag ble fortært. Deretter ventet en svært kort kjøretur ned til fotballbanen hvor det skulle spilles kamp i division 5 (Altså nivå 7) mellom Årjäng og Kil.

Anlegget viste seg å være helt utrolig fint, hvor det foruten gressbanen hvor det skulle spilles kamp nå også var en til fullstørrelse gressbane, en mindre gressbane, og i tillegg også en 11-er kunstgressbane. For virkelig å toppe det hele var det på alle disse banene også skikkelige innbytterbenker, og på kunstgresset også en finfin tretribune. Banen hvor kampen nå skulle gå var omkranset av en grusløpebane, og i østskråninga var det noen benker, mens det på motsatt side lå et ganske moderne klubbhus med kiosk og noen sitteplasser delvis under tak.

Vi gikk i kiosken og betalte inträde (Ved inngangen var det bare et ubetjent swish-skilt), mens OJ skaffet seg en is som dessert etter middagen vi nettopp hadde spist. Mens vi sto der tikket det inn varsel fra Futbology om at også Elisabeth hadde tatt turen over grensa i kveld, og vi lokaliserte snart at hun befant seg på motsatt side fra oss (Selv om hun var vanskeligere enn vanlig å finne når banehopperhunden ikke var med på tur).

Da kampen ble blåst i gang tok det ganske nøyaktig 35 sekunder før ballen lå i målet, og det var hjemmelaget som kunne fortvile over at en totalkollaps i kommunikasjonen mellom keeper og forsvar hadde medført at de hadde havnet 0-1 under nesten før kampen var kommet i gang.

Gjestene fra Kil nordvest for Karlstad utnyttet momentumet fra den tidlige scoringa til å fortsette å sette press på vertskapet, men de gulsvarte fra byen som for nordmenn flest kanskje er mest kjent for travbanen sin kjempet seg stadig mer inn i kampen. Flere scoringer lot likevel vente på seg, og det sto fortsatt 0-1 da lagene gikk til pause.

Foran ikke langt unna halvannet hundre tilskuere startet hjemmelaget andre omgang best, og det var på ingen måte ufortjent da 1-1 ble satt inn forbi gjestenes målvakt i det min klokke passerte 58 spilte minutter.

Det skjedde egentlig ikke stort mer å skrive hjem om. Begge lag prøvde febrilsk å få det avgjørende målet da vi gikk inn i overtiden, men tross noen voldsomme rop etter straffespark etter det hjemmefansen mente var en klar hands i en situasjon som nesten mest av alt minte om en scrum fra en rugbykamp ble det verken straffe eller mål på noen annen måte. Kampen endte dermed 1-1, og begge lag så noe molefonkle ut over å ha mistet sjansen til å legge til rette for litt klatring på tabellen utover høsten.

Mine passasjerer og jeg takket Elisabeth for selskapet, og satte så kursen tilbake mot Norge. Køen forbi vegarbeidsområdet var heldigvis mye mindre nå enn da vi kom, så i god tid før midnatt var vi alle hjemme hver hos oss selv.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.