Lysekils AIK U - Grohed/Ljungskile U 3-3

Etter å ha vært på langkjøring (Eller sikkerhetskurs på veg som det formelt heter) for minibusslappen forlot jeg tirsdag ettermiddag hjemmekontoret og satte kursen sørover. Etter en kort visitt på den sjarmerende fiskebutikken i Ljungskile gikk veien til den tyrkiske restauranten på Torp i Uddevalla før jeg satte kursen vestover. Etter å ha hatt maksimal flyt med fergetida (Bommen gikk ned bak meg ca 8 sekunder etter jeg kjørte ombord på M/S Tellus) krysset jeg Gullmarsfjorden, og kom så fram til kunstgressbanen hvor det var klart for division 6-kamp mellom U-lagene til Lysekils AIK og samarbeidslaget Grohed/Ljungskile.

Flyfoto 1960 og nåtid

La meg først starte med det åpenbare: Kronbergsvallen i Lysekil er virkelig en perle blant Sveriges fotballbaner, selv om den har kunstgress og ikke ekte vare. Gjennom litt søking i historiske flyfoto fant jeg ut at banen ligger der det fram til en gang mellom 1960 og 1975 var en kunstig sjø, antagelig et vannmagasin. I sørøst er anlegget elegant innrammet av en oppimot 15 meter høy klippe, og på toppen av denne ligger det gamle vanntårnet i byen som er bygget om til kontor og bolig og ble solgt til en ny eier så sent som i fjor, mens på motsatt side ligger en solid seteløs tribune uten tak. Rett og slett et helt nydelig anlegg! (Noe for øvrig også byens gressbane, som jeg besøkte for et par år siden er)

Da kampen kom i gang hadde sola akkurat gått ned, men tross at det var en småhustrig kveld i slutten av september kom det stadig sigende til nye tilskuere. Første del av første omgang ble det mye fram og tilbake ute på banen, og lenge lot de store målsjansene vente på seg. Det var faktisk først i det 27. minutt en av de rødkledde kunne juble for å ha satt inn 0-1 etter å ha rundlurt Lysekil-forsvaret.

Etter å ha tatt ledelsen hadde gjestene en svært god periode, men de lyktes ikke med å skape annet enn panikk i Lysekil-forsvaret, som på mystisk vis unngikk flere baklengsmål. Det var nok derfor litt surt for Grohed/Ljungskile da de fem minutter før pause måtte se en av de lyseblå hamre ballen i krysset til 1-1.

Med Ljungskiles a-lagstrener Joakim Jensen på plass på tribuna ville ikke rødtrøyene la seg pille på nesen, og rett før dommeren blåste av første omgang herjet de litt med Lysekil-forsvaret, og tok igjen ledelsen.

Det sto dermed 1-2 da lagene gikk i garderobene inne i idrettshallen like ved, og med stadig svinnende lys innså jeg at andre omgang nok like godt kunne tilbringes på tribuna som å gå rundt nede ved banen og ta bilder som bare ville bli grøt.

Herfra fikk jeg se hjemmelaget igjen utligne, og med 2-2 og en knapp halvtime igjen av kampen var det absolutt vidåpent hvordan det hele skulle ende. I det 74. minutt tok så hjemmelaget for første gang i kveld ledelsen, og den norske fotballpappaen jeg satt ved siden av virket ikke veldig fornøyd nå, ettersom hans sønn var på bortelaget. For øvrig var han og samboeren svært hyggelig å snakke med, og det var jo greit å slippe å snakke svorsk selv om jeg var i Sverige.

Det så egentlig ut som om kampen skulle ebbe ut med en litt heldig hjemmeseier da vi gikk mot full tid, men plutselig, bare noen sekunder før min stoppeklokke passerte nitti minutter fant han som hadde scoret kampens første mål ut at de ikke kunne reise helt poengløse hjem igjen. På ny ble det scoret, og det sto dermed 3-3 i det vi passerte full tid.

Jeg forventa egentlig at det ville bli noen tilleggsminutter, men dommeren la til helt minimalt med tid, og dermed endte det hele med ett poeng til hvert lag. Jeg takket de andre nordmennene for praten, og satte kursen tilbake mot Norge og Oslo. Etter en fæl omkjøring mellom Moss og Son underveis kom jeg meg heldigvis til slutt hjem, fornøyd med å ha fått redusert antall baner jeg mangler i Bohuslän med en til.

Flere bilder fra kampen (Mest fra første omgang pga dagslyset) kan du se på Google photos.

Lysekils AIK 2 - Bokenäs (4-1)

Etter en knapp times kjøring fra dagens første kamp var jeg på plass i Lysekil, og fant etter litt navigasjon gjennom trange kystbygater fram til stadion hvor det var duket for kamp på nederste nivå, Division 7, mellom andrelaget til Lysekils AIK og tabelljumbo Bokenäs.

Gullmarsvallen, som stadionet fra 1930-tallet heter, ligger utrolig idyllisk til med sjøutsikt fra bergene som danner en naturlig tribune i øst, men har også en nydelig liten lavtaket tribune langs muren mot vest. Muren må for øvrig nevnes spesielt, hele banen er innkranset av en massiv granittmur som ble anlagt av arbeidsledige steinhoggere, for som jeg har nevnt tidligere har man solide steinhoggertradisjoner i området.

Jeg klarte på mystisk vis å innledningsvis ta feil av hvem som var hjemme- og hvem som var bortelag, så jeg undret meg litt over at Bokenäs hadde hatt en så dårlig sesong, de mer eller mindre dominerte det som foregikk ute på gressmatta her på andre sida av Sveriges eneste ekte terskelfjord.

Etter 25 minutters spill kom det jeg trodde var 0-1, men ikke lenge etter dette innså jeg at jeg hadde tatt feil. Det var hjemmelaget som spilte i lyseblå trøyer, mens de tilreisende spilte i rødt. Dette mer enn forklarte hvorfor det var de rødkledte som så mest hjelpe    løse ut, og jeg gremtes over å ha klart å rote med dette. Stillinga var iallfall 1-0 og ikke 0-1.

Tross dominansen måtte vi vente helt til det bare var tre minutter igjen til pause før 2-0 kom, og dette var også stillinga da lagene tok en kjapp pust i bakken. Jeg snek meg utafor gjerdet en tur for å se litt på omgivelsene, og inntok deretter naturtribuna for starten av andre omgang.

Herfra fikk jeg se hjemmelaget fortsette å styre kampen, og det var bare spilt såvidt over to minutter da 3-0 kom etter et nydelig skudd som kronet et flott angrep.

Bokenäs-spillerne hadde tross at de ikke hørtes helt overbeviste ut når de kom med motiverende tilrop til lagkameratene fortsatt ikke gitt helt opp. De kom smått til halvsjanser, men da de i det 71. minutt fikk et hjørnespark endte dette med en kontring og baklengsmål. 4-0.

Rødtrøyene fortsatte likevel å prøve, og 7 minutter senere lyktes de endelig. Ballen gikk i mål bak Lysekils unge målvakt, og man kunne juble for 4-1.

Faktisk fikk Bokenäs enda flere muligheter til å redusere i sluttminuttene, men LAIK-forsvaret gjorde ingen fler feil, så da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 4-1, og jeg kunne sette kursen nordover med en spennende eliteserierunde på bilstereoen hos NRK Sport.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.