IFK Trollhättan - Göta BK 2-1

Etter mye fram og tilbake bestemte jeg meg etter hvert for at denne søndagen skulle brukes til svensk breddefotball. Jeg sto derfor tidlig opp, innså at Martin som hadde ymtet frampå om å bli med var en tapt sak og satte kursen sørover alene. Jeg kom i god tid før avspark fram, hørte ferdig sist episode av Pyro og Pivo, og gikk så inn på anlegget hvor det var klart for siste serierunde i division 5 Västergötland NV mellom IFK Trollhättan og Göta BK.

Sportslig sett var utgangspunktet her ganske enkelt. Hvis serieleder Arentorp/Helås skulle gå på et tap i sin kamp ville IFK Trollhättan gå forbi dem dersom de vant denne kampen. Det var derfor ingen stor overraskelse at de blåhvite kom godt ut fra startblokkene etter at kampen noen minutter forsinket ble blåst i gang. Han som på mystisk vis ikke klarte å sette den første enorme sjansen til hjemmelaget i mål kan likevel trøste seg med at det uansett var dømt offside, så en eventuell scoring ville blitt annullert.

Vi rundt hundre frammøtte fikk se IFK-erne stange og stange mot mål, før lagets kaptein omtrent halvveis ut i omgangen endelig fikk uttelling. Ballen ble hamret inn omtrent fra 16-meteren, og man kunne juble vilt for 1-0.

Hjemmelaget fortsatte å dominere selv om gjestene nå og da var på kortvarige besøk i motsatt ende av banen, og det framsto etter hvert smått utrolig at ikke ledelsen var større. Dette var nok noe av grunnen til at det begynte å bre seg litt frustrasjon hos vertskapet, og dommeren måtte etter hvert ta en alvorsprat med trenerteamet for å få dem til å roe seg litt ned.

Mer alvorsprat ble det da vi rett før pause fikk se en av gjestene bli stygt taklet rett foran IFK-benken. Dommeren og AD1 konfererte litt mens han fikk behandling, men da han ble båret av banen endte det ikke mer alvorlig enn med et gult kort.

Det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene kunne gå i garderobene for å få roet seg ned litt, noe jeg tror var ganske påkrevd. Han som hadde måttet forlate banen var for øvrig neppe aktuell for noen retur, ettersom han nå ble båret fra benken til garderoben, med en ispose grundig tapet til ankelen.

Om trollhätteborna på banen visste det vet jeg ikke, men rapportene fra serieledernes kamp sa at de også hadde tatt ledelsen. Her i Trollhättan kunne man uansett ikke gjøre annet enn å vinne selv og håpe at ting skulle snu i den andre kampen. Igjen måtte vi vente omtrent halvveis inn i omgangen før det kom noe mål, og igjen var det en IFK-spiller som var sist på ballen. Dessverre for de blåhvite gikk ballen i samme mål som i første omgang, altså var det et ganske forferdelig selvmål vi hadde fått bivåne.

Vertskapet hadde byttet ut sin lagkaptein nå, men han som nå hadde armbindet ville ikke være noe dårligere enn hva kompisen hadde vært i første omgang, og sørget i det 72. spilleminutt for å hamre inn 2-1 og ny ledelse til hjemmelaget.

Da vi nærmet oss slutten av kampen så jeg plutselig at dommeren gikk bort og snakket litt med sin assistent på ny, mens han gestikulerte mot klokka si. Da han kom tilbake inn på banen blåste han av oppgjøret, selv om stadionuret bare sto på 86 minutter! Det virket som om han hadde fått noe trøbbel med sin egen klokke, og siden de ikke hadde annet offisielt ur valgte de å bare blåse av! Heldigvis ledet nå Arentorp/Helås stort i sin kamp, men om de hadde gått på et tap ville jo dette vært en potensiell storskandale, ettersom Göta BK hadde blitt fratatt 4 minutter pluss tilleggstid de kunne brukt på å utligne!

Jeg innså uansett at jeg på grunn av den framskynda kampslutten kunne rekke en kamp jeg egentlig hadde avskrevet, så mens jeg så dommertrioen sto og diskuterte med en fra teamet til IFK Trollhättan hastet jeg mot bilen og satte kursen nordover på E45, mens jeg så at antatt ankomsttid til neste kamp minutt for minutt nærmet seg annonsert avsparktid.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.