Da jeg kom var det ennå litt tid til avspark, så jeg rakk å se meg rundt. Noe av det første jeg så var en enkel benk i skogkanten, med et skilt som klargjorde at dette var Gubb-bänken. Jeg var spent på om det kom til å dukke opp noen gubber her etterhvert! Deretter la jeg merke til at på gjerdet mellom banen og publikumsområdet hadde man rett og slett solgt lavterskel reklameplass på rekkverket. Et helt genialt konsept, og noe flere klubber nok kunne tatt inn noen kroner på!
Bortelaget fortsatte å se kvassest ut, og litt etter at halvtimen var passert lyktes det endelig for dem å få satt ballen i mål. Jeg startet med å filme en dødball som ga en super redning, men stoppet dessverre opptaket etter denne, for rett etterpå kom det et knallskudd som gikk i mål til 0-1.
Jeg hadde tidligere i omgangen lagt merke til en fyr som gikk rundt banen og fotograferte litt, noe som jo er typisk groundhopper-oppførsel. En kikk i Futbology viste ingen andre som hadde registrert at de var her, men nå kom jeg i snakk med ham, og da han hørte jeg snakket norsk spurte han umiddelbart om det var jeg som var Marius Helgå. Joda, jeg kunne bekrefte det, og han presenterte seg da som Hans Eskilsson, en jeg jo vet godt hvem er siden han er en av Sveriges fremste groundhoppere i tillegg til at han har en ikke helt ubetydelig spillerkarriere å se tilbake på. Veldig hyggelig å få hilst på ham, og banehoppingspraten gikk livlig.
0-1 sto seg til pause, og etter ikke stort mer enn fem minutter tok spillet til igjen ute på gressmatta. Ettersom tidsskjemaet mitt videre var litt trangt passet det meg svært godt at pausen hadde vært kort, men det medførte også at jeg fortsatt satt på en benk (Ikke den tidligere nevnte) og slappet av litt da et hjørnespark endte med 0-2 før det var spilt to minutter!
I det femtiende spilleminutt satte Skuttunge 2 så inn 0-3, og det virket sant å si å være ganske kjørt for vertskapet. De kom riktig nok til noen sjanser, men spesielt da de først traff tverrliggeren og deretter hamret returen rett i magen på gjestenes målvakt virket det som om dette var en av de dagene da ballen absolutt ikke ville inn!
Med 78:10 på min stoppeklokke kom det endelig et mål til Tobo/Örbyhus, men det virket ikke som om spillerne helt trodde at de skulle klare å komme tilbake i kampen med bare vel ti minutter igjen. Troa ble nok heller ikke noe større da en av dem satte inn en takling som ga ham et rødt kort.
Sluttminuttene ble dermed noe av et pliktløp, og når dommeren blåste av sto det fortsatt 1-3. Jeg ilte tilbake til leiebilen og satte kursen sørvestover igjen, mot Enköping hvor det var ganske kort tid til den første av to kamper som ventet på meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar