Enköping SK - IF Karlstad Fotboll 2-2

Etter den korte kjøreturen fra dagens andre kamp gikk det heldigvis svært greit å finne parkering utenfor stadionet jeg nå skulle besøke. Jeg gikk den korte veien fra bilen og mot det imponerende inngangspartiet, hvor det bare var å gå rett inn i dag fordi man hadde gratiskamp støttet av haugevis av sponsorer, og så var jeg klar for å se kamp i Ettan Norra, nivå tre i den svenske herrefotballen, mellom Enköping SK og Karlstad Fotboll.

Som sagt var det en storslått inngangsport her, og når jeg var inne var det også en staselig hovedtribune jeg fikk se. På motsatt side av gressbanen, som var omkranset av blå løpebaner, lå det også et par mindre tretribuner, så her var det god plass, for publikumstilstrømningen var ikke akkurat enorm selv om billettene var gratis.

Kampen var svært viktig for begge lag, da en seier ville melde dem på for fullt i kampen om den viktige andreplassen i divisjonen som gir opprykkskvalifisering. Frustrasjonen var derfor stor hos värmlänningene da dommeren etter et kvarters tid pekte på straffemerket. 1-0, og stor jubel hos hjemmefansen.

Etter dette benyttet jeg anledningen til å inspisere kiosken, hvor de til min store lettelse godtok betaling med bankkort, så jeg fikk sikret meg en hamburger som ville holde meg i live til jeg kom meg i hus igjen på kvelden.

Da burgeren var fortært så jeg resten av første omgang fra motsatt side av banen, men flere mål fikk jeg ikke se. Jeg følte likevel at jeg neppe hadde sett dagens siste mål, selv om det fortsatt bare sto 1-0 til pause.

Etter hvilen syntes jeg kanskje det var gjestene som så kvassest ut, og det var på ingen måte ufortjent da de i det 62. spilleminutt satte inn utligningen til 1-1 på et hjørnespark.

Gleden hos bortelagets menn ble derimot ikke veldig langvarig, Med tjue minutter igjen av kampen pekte dommeren på ny på den hvite flekken foran Karlstads målvakt, og med 2-1 på scoringstavla hadde ESK igjen tatt ledelsen.

I forbindelse med straffesparket klarte også hjemmesupporterne å provosere en i Karlstads trenerapparat så mye at han begynte å kjefte og gestikulere mot tribuna. Stor jubel, da man skjønte at man nå hadde et mentalt overtak på ham.

Speaker meldte 372 tilskuere, et antall jeg tror var noe konservativt beregnet, jeg mistenker at ikke alle barna som var til stede var talt med. En ikke ubetydelig del av de frammøtte var for øvrig bortesupportere, noe jeg tydelig merket da Karlstad igjen utlignet, så vi fikk høre applaus for 2-2 fra dem.

Mot slutten av kampen ble det veldig tydelig at for begge lagene var ett poeng i dag for lite, og at det ville være en gavepakke til lagene rundt dem på tabellen om det endte uavgjort. Begge ga alt, og det var også noen situasjoner hvor det ble ganske ampert, men mål fikk vi ikke flere av. Da dommeren etter flere minutter overtid blåste av sto det fortsatt 2-2, et resultat det ikke var noen av de som var tilstede på Enavallen som jublet for.

Jeg fant tilbake til bilen og tok fatt på den lille timen som ventet meg for å få levert bilen tilbake og kommet meg tilbake til Nacka, hvor det ble et bedre måltid på sportspub med hockey og fotball på skjermene, før jeg tok kveld etter en strålende banehoppingsdag i Uppland.