Donn - Lyngdal 6-0

Etter å ha forlatt dagens første kamp plukket jeg opp litt mat på veien, før jeg kjørte til åstedet for kamp nummer to og spiste på parkeringsplassen der mens jeg skrev ferdig teksten til bloggposten fra kampen jeg nettopp hadde sett. Når jeg var ferdig tok jeg på meg et ekstra lag klær, og gikk så ut og tok plass for å se fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Donn og Lyngdal.

Donn så jeg jo også i fjor, men da spilte de på ærverdige Kristiansand stadion, mens etter at de rykket ned til fjerdedivisjon skal de i utgangspunktet spille på klubbens egentlige hjemmebane på Kongsgård (Hvor jeg også har vært). Den banen hadde jeg latt meg fortelle at ikke var klar ennå, så derfor skulle de i dag spille på Kristiansand kunstgress, like ved det gamle stadionet. Gjestene fra Lyngdal hadde jeg for øvrig også vært på visitt hos før, og da attpåtil med bursdagskake på tribunen!

Fra avspark tok det bare tre minutter før vi fikk dagens første scoring, og det var hjemmelaget Donn som brukte et frispark ute fra kanten til å overrumple Lyngdal-forsvaret og sette inn 1-0!

Ikke lenge etter dette dukket Simen opp, og mens han prøvde å få oppdatert FIKS med det som hadde skjedd før han kom takket vi hverandre for sist og pratet om løst og fast. Til hans store glede fortsatte hjemmelaget å dominere ute på kunstgresset, men til hans frustrasjon klarte de ikke å omsette overtaket til scoringer, og det toppet seg kanskje da det han beskrev som et av de fineste angrepene han hadde sett noensinne ebbet ut uten scoring.

Etter 26 minutter av kampen fikk både Simen og de andre blåhvite kristiansanderne som var tilstede juble, da det lyktes for vertskapet å få ballen i mål nok en gang, så det sto 2-0.

Flere scoringer fikk vi ikke før pause, så det sto dermed fortsatt 2-0 da spillere og dommere gikk den lange veien bort til garderobene under hovedtribuna på stadion. Selv gikk jeg bort og pratet mer med Simen, som også introduserte meg for Donns sportssjef Mattias Andersson.

Da kampen kom i gang igjen fortsatte Donn å lede an, og etter fem minutter lyktes de etter litt om og men med å få ballen i mål etter et hjørnespark. 3-0.

Mens jeg gikk opp på haugen bak det sørlige hjørnet av banen for å ta noen oversiktsbilder fikk Donn enda et mål. Dette var i det 59. minutt, og med 4-0 mistenkte jeg at vi ikke kom til å få noen sensasjonell opphenting fra lyngdølene.

Med et kvarter igjen av kampen så jeg noen av de tilreisende supporterne (som for øvrig hadde varslet at de planla pyrobruk på kampen mot Flekkefjord 16.5.) reise seg og gå, så det var tydeligvis ikke bare jeg som manglet tro på at rødtrøyene skulle kunne få noe ut av denne kampen.

Det viste seg at dette neppe var et så veldig dumt valg av dem. I det 79. minutt scoret Donn sitt femte for dagen, mens ganske nøyaktig to minutter senere kom 6-0.

Dette resultatet sto seg til kampen var over, og jeg må når sant skal sies innrømme at det nok var fortjent at hjemmelaget tok en solid seier, men det hadde på ingen måte vært ufortjent om karene fra Zlatko Tripić' hjemtrakter hadde fått et trøstemål. Slik ble det uansett ikke, så kjøreturen hjem ble nok ekstra lang for dem.

Selv satte jeg kursen motsatt retning, og kom etter noen timer hjem igjen, med to nye baner krysset av på lista.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.