Kåsen - Stavanger 2-6

Etter å ha tilbragt torsdagen med et hyggelig møte i Haugesund satte jeg meg igjen på Kystbussen, denne gang med snuten sørover, og kom etter et par timer fram til Stavanger. Jeg bestemte meg for å straks dra videre til Bryne med toget, og kom etter en drøy halvtimes venting på Ganddal pga en person i sporet ved Klepp stasjon fram til kommunesenteret i Time kommune. Her gikk ferden innom Erling Braut Haalands favorittrestaurant for litt mat, før jeg med paraplyen over hodet tuslet over kommunegrensa til Klepp kommune for å se fjerdedivisjonskampen mellom Kåsen og Stavanger IF.

Til min store glede så jeg da jeg kom fram at det var et bredt takskjegg langs veggen på klubbhuset ved banen, så jeg ikke måtte stå med paraply hele kampen for å holde meg tørr, og mens jeg sto der og snakket med en leder i Kåsen dukket også Håvard og hans bedre halvdel opp.

Etterhvert dukket spillere og dommere opp, og etter at en keepertrøye som hadde vært glemt igjen hjemme ble levert i siste sekund før avspark ble kampen satt i gang. SIF gikk nærmest umiddelbart opp i angrep, og før det var spilt to minutter lå ballen i nettet til 0-1! Man skulle tro at i det kraftige regnet trengte ikke rødtrøyene flere kalddusjer.

Kåsen kom likevel raskt tilbake, og mer eller mindre overtok helt alt som skjedde ute på den fine kunstgressmatta. Det var derfor absolutt ikke ufortjent da de i det tolvte minutt lyktes i å sette inn en utligning til 1-1.

Hjemmelagets menn fortsatte etter utligningen å dominere spillet, men uten å produsere de helt store sjansene. Regnet hadde nå gitt seg, og etterhvert kom siddisene mer inn i spillet igjen og lyktes etter vel 25 minutter å komme til en helt latterlig stor mulighet som ikke ble til noe mål. Mål fikk vi derimot etter 32 minutters spill, da et hjørnespark på lekkert vis ble vridd inn i mål til 2-1!

SIF skjønte nå at dette kunne de ikke være bekjent av mot et nyopprykket lag, og satte etterhvert inn et ekstra lite gir. I det 42. minutt lyktes de så med å sette inn 2-2, og det så lenge ut som om lagene skulle gå i garderoben med to mål hver. Godt på overtid kom så dagens mest rotete mål, da et slags sleivskudd traff stolpen, spratt ut og traff baksida av leggen til Kåsen-keeperen, og deretter spratt i mål til 2-3.

Det sto dermed 2-3 da lagene tok pause, og jeg benyttet anledningen til å få meg en vaffel med noe så sjeldent i breddefotballsammenheng som blåbærsyltetøy på. Veldig godt, og en fin avveksling fra det vanlige utvalget med jordbær eller bringebær. Etter omtrent ti minutter kom så spillerne tilbake på banen, og vi sto foran nye 45 minutter med fotball.

Igjen var det SIF som kom best i gang, og før det var spilt tre minutter av omgangen ble det dømt straffespark. Eksekutøren gjorde ingen feil, og ballen gikk i mål til 2-4.

Hadde hjemmelaget dominert store deler av første omgang, så gjorde de mindre av seg nå i andre omgang. De tilreisende presset voldsomt på, og rett før det var spilt 67 minutter var det deres tur å score på et hjørnespark, riktignok som følge av at et skudd fra feltet skiftet retning på veien mot mål. 2-5 sto det iallfall nå.

Ti minutter etter dette målet kom også 2-6, og nå var det nok ingen tvil om at det kom til å bli borteseier i denne kampen, som heldigvis ikke hadde blitt så preget av regn som jeg hadde fryktet da jeg ankom stadion. Det ble da heller ikke flere mål før dommeren rundt tre minutter på overtid blåste av, og Stavanger IF kunne dermed juble for en solid firemålsseier på bortebane.

Håvard sørget deretter for å transportere meg via en butikk tilbake til jernbanestasjonen, hvor jeg etter en knapp times venting kunne innta sovekupeen min og sove meg tilbake til hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.