Grunnen til at det krydde av biler i nabolaget viste seg å ikke være at fotballkampen var spesielt attraktiv, men derimot at en lokal misjonsmenighet arrangerte konfirmasjonsgudstjenester i idrettshallen rett ved banen. Det var derfor en jevn strøm av festkledde mennesker som passerte forbi mens lagene gjorde seg klare til avspark.
Etter noen innledende «føle hverandre på tennene-minutter» var det gjestene som først havnet i målprotokollen, da de i det syvende minutt satte inn 0-1. Like etter sørget målvakten deres for å holde dem i ledelsen med en strålende dobbelredning. Etter 12 minutters spill vartet så bruntrøyene opp med et flott lynangrep som ga dem 0-2, og etter dette var det egentlig aldri spennende hvem som skulle vinne denne kampen.
Randesund 3 hadde forsåvidt en grei periode rundt halvspilt omgang, men noen store trusler mot Vigør-ledelsen fikk vi aldri se. Vigør 3 overtok så litt igjen, og da to av de grønnkledte like før det var spilt en halvtime smalt sammen og ble liggende ble hjemmelaget knallhardt straffet da ballen ble plukket opp og vippet over keeper og i mål til 0-3.
Vigør fortsatte nå å presse på, men hjemmelagets målforskjell ble flere ganger reddet av offsideavgjørelser fra dommeren. Bortelaget var naturlig nok ikke spesielt enige i de fleste av disse, og jeg mistenker at selv om noen så ganske bra ut, så var noen av dem høyst tvilsomme.
De vi nærmet oss pause fikk Randesund noen muligheter igjen, og med 40:50 på min stoppeklokke fikk vi se det jeg mener var dagens fineste mål! Et innlegg ble tatt på volley og under hardt press fra en motstander hamret i mål fra kort hold, og det sto dermed 1-3.
Jeg forventet nesten at denne stillinga skulle stå seg til pause, men Vigør-spillerne ville det annerledes. Like før vi nådde 45 spilte minutter fikk de igjen ballen i mål, og dermed sto det 1-4 i det spillerne samlet seg for å snakke litt sammen og få noen instrukser fra trenerne.
Som forventet på en sjettedivisjonskamp mellom to tredjelag var det verken serverings- eller sanitærtilbud i pausen, så jeg holdt meg ved banekanten, og før jeg visste ordet av det var det igjen klart for fotball ute på den ganske ferske kunstgressmatta.
Etter pause kom Vigør 3 ut i hundre, og før det var spilt tre minutter var det scoret to ganger, begge gangene ved å utnytte angrepsspillere som var betydelig raskere enn hjemmelagets forsvar. Det sto dermed 1-6 nå, og i tillegg ble flere store muligheter misbrukt!
Det kom fortsatt flere offsideavgjørelser spillerne var lite fornøyde med, men som dommeren sa til en av de som klagde, «Jeg bestemmer, ikke du»! Vi måtte derfor vente til det var spilt litt over en time før vi igjen fikk scoring, og denne gangen var det vertskapet som kunne juble etter først å ha truffet tverrliggeren, og så klart å gjenvinne ballen og få dyttet den i mål til 2-6.
I det 70. minutt kom så 3-6, og jeg begynte å lure på om jeg skulle få være vitne til en smått sensasjonell opphenting, men dengang ei. Vigør hadde stadig sløst med store sjanser, og kunne godt ledet mer enn de gjorde, men i det klokka passerte 82 minutter spilt kom endelig 3-7, før de også satte sitt åttende mål for dagen i det 89. minutt.
Så vidt på overtid fikk så Randesund 3 mulighet til å pynte enda litt på resultatet, da 4-8 ble satt inn litt etter et innkast.
4-8 ble også sluttresultatet i en kamp hvor det hadde vært kjempevarmt når sola skinte, og iskaldt når det kom en sky foran. Jeg hastet derfor til bilen for å tine fingrene mens spillerne takket hverandre og sine nærmeste, og jeg satte så kursen via litt mat videre til dagens neste kamp.
Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar