Viser innlegg med etiketten donn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten donn. Vis alle innlegg

søndag 28. april 2024

Donn - Lyngdal 6-0

Etter å ha forlatt dagens første kamp plukket jeg opp litt mat på veien, før jeg kjørte til åstedet for kamp nummer to og spiste på parkeringsplassen der mens jeg skrev ferdig teksten til bloggposten fra kampen jeg nettopp hadde sett. Når jeg var ferdig tok jeg på meg et ekstra lag klær, og gikk så ut og tok plass for å se fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Donn og Lyngdal.


Donn så jeg jo også i fjor, men da spilte de på ærverdige Kristiansand stadion, mens etter at de rykket ned til fjerdedivisjon skal de i utgangspunktet spille på klubbens egentlige hjemmebane på Kongsgård (Hvor jeg også har vært). Den banen hadde jeg latt meg fortelle at ikke var klar ennå, så derfor skulle de i dag spille på Kristiansand kunstgress, like ved det gamle stadionet. Gjestene fra Lyngdal hadde jeg for øvrig også vært på visitt hos før, og da attpåtil med bursdagskake på tribunen!

Fra avspark tok det bare tre minutter før vi fikk dagens første scoring, og det var hjemmelaget Donn som brukte et frispark ute fra kanten til å overrumple Lyngdal-forsvaret og sette inn 1-0!


Ikke lenge etter dette dukket Simen opp, og mens han prøvde å få oppdatert FIKS med det som hadde skjedd før han kom takket vi hverandre for sist og pratet om løst og fast. Til hans store glede fortsatte hjemmelaget å dominere ute på kunstgresset, men til hans frustrasjon klarte de ikke å omsette overtaket til scoringer, og det toppet seg kanskje da det han beskrev som et av de fineste angrepene han hadde sett noensinne ebbet ut uten scoring.

Etter 26 minutter av kampen fikk både Simen og de andre blåhvite kristiansanderne som var tilstede juble, da det lyktes for vertskapet å få ballen i mål nok en gang, så det sto 2-0.


Flere scoringer fikk vi ikke før pause, så det sto dermed fortsatt 2-0 da spillere og dommere gikk den lange veien bort til garderobene under hovedtribuna på stadion. Selv gikk jeg bort og pratet mer med Simen, som også introduserte meg for Donns sportssjef Mattias Andersson.

Da kampen kom i gang igjen fortsatte Donn å lede an, og etter fem minutter lyktes de etter litt om og men med å få ballen i mål etter et hjørnespark. 3-0.


Mens jeg gikk opp på haugen bak det sørlige hjørnet av banen for å ta noen oversiktsbilder fikk Donn enda et mål. Dette var i det 59. minutt, og med 4-0 mistenkte jeg at vi ikke kom til å få noen sensasjonell opphenting fra lyngdølene.


Med et kvarter igjen av kampen så jeg noen av de tilreisende supporterne (som for øvrig hadde varslet at de planla pyrobruk på kampen mot Flekkefjord 16.5.) reise seg og gå, så det var tydeligvis ikke bare jeg som manglet tro på at rødtrøyene skulle kunne få noe ut av denne kampen.

Det viste seg at dette neppe var et så veldig dumt valg av dem. I det 79. minutt scoret Donn sitt femte for dagen, mens ganske nøyaktig to minutter senere kom 6-0.

Dette resultatet sto seg til kampen var over, og jeg må når sant skal sies innrømme at det nok var fortjent at hjemmelaget tok en solid seier, men det hadde på ingen måte vært ufortjent om karene fra Zlatko Tripić' hjemtrakter hadde fått et trøstemål. Slik ble det uansett ikke, så kjøreturen hjem ble nok ekstra lang for dem.


Selv satte jeg kursen motsatt retning, og kom etter noen timer hjem igjen, med to nye baner krysset av på lista.

søndag 6. august 2023

Donn - Halsen 3-1

Etter litt for lite søvn spratt jeg lørdag morgen opp, smørte en haug med brødskiver, og hoppet i bilen med kurs mot sørvest. Etter en ganske så begivenhetsløs kjøretur kom jeg i ett-tida fram til Kristiansand, hvor jeg stoppet utenfor ærverdige gamle Kristiansand stadion, hvor det skulle spilles tredjedivisjonskamp mellom Donn og Halsen.


Stadion bærer fortsatt preg av gammel storhet som åsted for to seriemesterskap for over førti år siden, men nå for tiden er det magrere tider både her på gressbanen og også ellers i byen. Donns A-lag rykket i fjor opp fra 4. divisjon, men har fått et tøft møte med nivået over, og situasjonen foran dagens kamp var nærmest vinn eller forsvinn! (Og de tidligere seriemesterne skal jeg la vær å si noe om)

Litt før avspark dukket det opp en svært ung supportergruppering lengst sør på hovedtribuna, og jeg lurte virkelig på hva som ville komme derfra da jeg så at de hadde med seg flere store høytalere! Da kampstart nærmet seg fikk vi høre musikk fra høytalerne, men etterhvert ble det klart at de egentlig bare hadde en birolle for å støtte opp under de unge supporternes sang og rop.


De første tjue minuttene av kampen var det strengt tatt ikke stort å skrive hjem om som skjedde ute på den strøkne gressmatta. Begge lag kom til noen halvsjanser, men noen alvorlige utfordringer for målvaktene kom det ikke, og det var de tidligere nevnte supporterne som sto for de mest imponerende prestasjonene.

Om det var støtten fra tribuneplass som ble avgjørende vet jeg ikke, men like før det var spilt 25 minutter kunne endelig de blåhvite juble for å ha tatt ledelsen 1-0.


Flere scoringer fikk ikke vi omtrent hundre frammøtte se i første omgang, og jeg kunne etterhvert trekke inn i skyggen igjen for å finne fram til kiosken og skaffe meg en sårt tiltrengt vaffel. Litt kaos da de to som var på vakt der skulle prøve å innføre et avansert rabattsystem for supporterfeltet, men da det ble min tur gikk det raskt å få en svært god vaffel.

Da lagene igjen entret banen ble det blusset fra supporterfeltet, og mens lukten av pyro fortsatt hang igjen over det vindfylte stadionet fikk hjemmelaget tildelt et straffespark! Straffeeksekutøren gjorde jobben, og etter 49 minutters spill var stillinga 2-0.


Bare et par minutter etter dette kom dagens styggeste hendelse, da hodene til to spillere smalt sammen i lufta. Begge ble liggende og vri seg litt, men da de kom seg på bena så man at Halsens mann hadde fått et stygt kutt ved øyet som produserte enorme mengder blod. Her måtte det byttes.

Gjestene fra Vestfold kom nå mer og mer inn i kampen, og da de med 63:45 på klokka satte inn 2-1 var det ingen stor overraskelse. Her hadde det ligget en redusering i lufta ei stund.

Denne reduseringen viste seg å være det sparket Donn-spillerne trengte bak. De overtok nå igjen det som skjedde på banen, og i det åttiende minutt lyktes de med å ta tilbake tomålsledelsen etter et frispark som ga 3-1.


Flere scoringer ble det ikke tross ganske høy temperatur og flere gule kort i sluttminuttene. Kampen endte dermed 3-1, og de blåhvite kunne glade feire sammen med supporterne for å ha holdt liv i håpet om fornyet kontrakt i divisjonen.


lørdag 7. mai 2022

Søgne - Donn 1-5

Etter gårdagens nokså lange utflukt ut av Kristiansand bestemte jeg meg for å filtrere vekk de langreiste alternativene for hva jeg skulle se i dag. I tillegg hadde en nær entydig folkeopinion bedt meg velge vekk Randesund, mens Stian hadde sagt at jeg burde vente til en gang han var hjemme før jeg tok Moseidmoen. Det jeg da sto igjen med av alternativer var Søgne og Vigør, og da ble det gressmatta på det nye stadionet i Søgne som ble avgjørende for at jeg tok turen dit for å se fjerdedivisjonskampen Søgne - Donn.

Jeg kom fram i god tid før kamp og benyttet anledningen til å rydde litt i bilen, før jeg fikk låne en stikkontakt til min elektriske kjølebag mens jeg var der så det som lå der holdt seg kaldt. Mens jeg ventet på avspark på den flunke nye tribuna kom plutselig en fyr bort og hilste på meg med at «Jeg vet hvem du er, men du vet ikke hvem jeg er». Dette viste seg å være den lokale banehopperen Kjell Erik, så da fikk jeg slått av en hyggelig prat med ham.

Etter å ha fotografert myntkastet dukket igjen Simen opp, og han kunne også introdusere meg for med-Donn-er Magnus, så jeg befant meg nå offisielt i borteseksjonen på stadion, som så vidt jeg kunne observere ikke besto av stort fler enn de to. Dette ble enda tydeligere etter tre minutters spill, da ballen havnet i nettet bak Søgnes keeper, og jeg ikke så flere enn dem og de på benken som jublet. 0-1.

Etter dette dabbet kampen noe av, men jeg syntes egentlig det var gjestene som for anledningen spilte i rødt som lot til å føre kampen. Det kom derfor som noe av en kalddusj da Søgne like før omgangen var halvspilt overlistet Donn-forsvaret og utlignet til 1-1. En av Donn-spillerne prøvde fortvilet å hevde at han som scoret var offside, men det var det ingen som var enige med ham i.

Dette baklengsmålet, samt en ny sjanse til de blå like etterpå lot dog til å være det sparket i ræva Donn trengte for å våkne igjen. I løpet av fem magiske minutter før halvtimen var spilt kom i rask rekkefølge 1-2, 1-3 og til slutt 1-4 som resultat av et perleangrep. Nå kunne det virke som om ting var avgjort.

Hjemmelaget var resten av omgangen omtrent ikke i nærheten av å skape noe, og måtte se situasjonen gå fra vondt til verre da gjestene økte til 1-5 4-5 minutter før pause.

I pausen trakk jeg bort til kiosken, hvor det viste seg at det var massive logistikkutfordringer knyttet til vaffelproduksjonen. Jeg lot meg heldigvis ikke skremme av at det var litt ventetid, og da jeg endelig fikk utlevert en nystekt vaffel var den verdt hvert sekund av ventetiden. Her er vi rett og slett oppe og lukter på årsbeste!

Andre omgang er det egentlig ikke stort å fortelle om. Søgne åpnet kanskje litt friskere enn i første omgang, men Donn lot til å ha ganske bra kontroll. De største målsjansene kom da Donns keeper lot til å være helt på bærtur, men i siste sekund reddet seg inn, og da Donn satte et frispark i tverrliggeren. Mål ble det derimot ikke.


Kampen endte dermed 1-5, og med 21 mann på banen etter at en Søgne-spiller ble litt overivrig i et forsøk på å avverge nok et baklengsmål. Jeg satte deretter kursen tilbake mot hotellrommet mens jeg funderte på hva og hvor jeg skulle spise middag etter å ha fått publisert denne bloggposten.