Etter å ha holdt et kurs ombord på danskebåten tirsdag ettermiddag og onsdag morgen sa jeg farvel til kursdeltagerne og dro med den københavnske metroen ut til Kastrup. Herfra gikk ferden videre med fly til Stavanger, da torsdagen skulle tilbringes noe lenger nord i Rogaland. Etter å ha fått tilbake kofferten min stormet jeg ut og fant Eiger-supporter Kristian og hans far, som hadde lova å skysse meg til kamp, og vi fikk parkert akkurat i tide for å være på plass på stadion til avspark i fjerdedivisjonskampen mellom Randaberg og Eiger.
Kampen ble ikke spilt på Randaberg stadion, men på den nye kunstgressbanen like ved Vår Energi Arena, Myrå 2. (Hører dere, NFF: Myrå med å til slutt, ikke «Myra» som dere har kalt den!). Dette skyldtes nok den kjølige våren, men fra et banehoppingsperspektiv var det absolutt kurant å få tatt et besøk hit, så får heller selve stadion vente til en annen anledning. På den lille tribuna var det tett i tett med folk, så jeg tok plass ved banekanten, og fikk derfra se hjemmelaget komme best i gang, uten at de skapte de helt store sjansene.
Mens jeg bevegde meg rundt banen kom jeg etterhvert i prat med lokalavisas mann Per, og lovet ham å svare på noen spørsmål senere på kvelden. Fra vår posisjon bak mål fikk vi og nærmere sytti andre fremmøtte se gjestene fra sørenden av fylket arbeide seg mer og mer inn i kampen, før de bare et drøyt minutt før pause endelig fikk hull på byllen og fikk skutt i mål til 0-1.
Denne ledelsen sto seg til pause, og jeg gikk over kunstgressmatta som tross at den var så godt som helt ny ikke var helt feilfri. Jeg fikk faktisk litt assosiasjoner til den utskjelte matta Skeid for et par år siden slet med å få i orden mens jeg gikk mot kioskhjørnet ved inngangen, hvor det ved kampstart hadde vært en liten kaffekatastrofe (Noen hadde startet trakteren uten å sette en kanne under). Jeg hadde sett en kjele og håpet å kanskje finne noen lekre wienerpølser her, men da innholdet viste seg å være lett ihjelkokte grillpølser sto jeg glatt over og slo heller av en prat med speaker.
Overtaket gjestene hadde opparbeidet seg utover i første omgang ga de ikke slipp på etter hvilen, og det tok litt under fire minutter før de hadde doblet ledelsen og det sto 0-2. Knappe to minutter senere fikk så Randaberg et hjørnespark som endte med en kontring og 0-3!
I det stoppeklokka mi passerte 58 spilte minutter kom så 0-4, og hadde det ikke sett håpløst ut for hjemmelaget fra før, så gjorde det definitivt det nå. Det ble tent et lite håp for de sortkledde da Eigers keeper var uheldig og smalt sammen med en medspiller i det 64. minutt, noe som medførte at RIL fikk sette inn en redusering til 1-4. Like etterpå måtte også målvakten gi seg, men når sant skal sies var det nok ikke det at keeper hadde gjort en kjempejobb som var grunnen til at ikke vertskapet hadde scoret mer, men at de rett og slett ikke kom til sjanser.
Randabergs keeper hadde derimot en svært god dag på jobb, og uten ham kunne nok sluttresultatet blitt enda verre for hjemmelaget, men da dommeren til slutt blåste av kampen var en heading i tverrliggeren det nærmeste vi hadde vært flere mål.
Kampen endte altså 1-4, og jeg fikk Kristian til å skysse meg til bussterminalen i Stavanger, hvor jeg etterhvert fant riktig buss og kom meg over Boknafjorden til Haugesund hvor torsdagen skulle tilbringes med møteaktivitet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar