Med rett over tjue frammøtte, hvorav langt de fleste på den flotte tribuna ble kampen sparket i gang, og hjemmelaget kom svært godt i gang. Faktisk tok det under fem minutter før vi fikk 1-0, og jeg begynte å lure på om vi skulle få se en utklassingsseier?
Vertskapets dominans holdt seg, selv om det ikke ble så mange store målsjanser etter scoringen, De få store sjansene som kom ble ikke utnyttet, og dermed sto det fortsatt 1-0 da lagene tok pause, og jeg kunne småjogge bort til bilen for å hente en boks vaniljecola før andre omgang braket løs.
Nå var det de tilreisende som fikk en pangstart, og med 48:45 på min stoppeklokka lå ballen igjen i det nordlige målet på stadion. 1-1, og like langt.
Andre omgang ble mye jevnere enn hva jeg hadde syntes den første var, men fortsatt var det voldsomt sjansefattig. En liten halvtime ut i omgangen lyktes det likevel for Olofström å både skape en sjanse og utnytte den til det fulle, så det ble 2-1.
Etter dette virket det litt som om OIF slo av en mental bryter. Det var definitivt ikke fordi de blåkledde plutselig ble veldig mye bedre at de nå kom mye mer inn i spillet, og med litt under ti minutter igjen av kampen trodde de hadde utlignet. Jubelen ble dog kortvarig, offsideflagget var hevet, og etter at dommeren hadde vært ute og snakket litt med sin assistent ble annulleringen stående og målet strøket fra protokollen.
Asarum-rekruttene ga likevel ikke opp, og i det 89. minutt lyktes endelig anstrengelsene. Denne gangen ble det ikke noen annullering, og dermed sto det 2-2 i det vi gikk inn i overtidsminuttene. Det ble ikke lagt til veldig mye, så da dommeren blåste av sto det fortsatt uavgjort, og jeg kunne haste mot bilen for å komme meg videre til Allsvenskan-kampen jeg skulle se på ettermiddagen.
Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar