Värmlandsbro SK 2 - Nolgårds IK (3-4)

Etter å ha sett ferdig kamp nummer to for dagen og forlatt Karlstad satte jeg kursen sørvestover, og nå hadde jeg faktisk såpass god tid at jeg kunne svinge inn og skaffe meg noen kontanter på veien. Der E18 og E45 skiller lag fortsatte jeg litt sørover på sistnevnte vei i stedet for å fortsette mot Oslo, og kom så fram til det lille stedet Värmlandsbro hvor den lokale sportsklubbens andrelag tok imot Nolgårds IK til et ganske betydningsløst oppgjør i division 7.

På en ganske bløt gressmatte var det hjemmelaget som kom best i gang, og tross at dette aller siste oppgjøret (Eller kanskje nest siste, hvis den kampen som i terminlista lå inne uten tidspunkt faktisk blir spilt) på papiret var betydningsløst var det nok litt prestisje i muligheten til å klatre opp fra den sure nestsisteplassen i nederste divisjon.

Foran 40-50 tilskuere tok det ganske nøyaktig en halv omgang før vi fikk første scoring, og da var det hjemmefansen som kunne juble for at det sto 1-0.

Bare tre minutter senere var det bortelagets tur til å juble, da vertskapets målvakt gjorde en svært god redning, men måtte gi en retur som ble hamret i mål til 1-1.

1-1 sto seg til pause, og jeg kjente at etter å ha spist middag bak rattet trengte jeg ikke å inspisere pølsene i kiosken, men jeg gikk derimot i bilen og tok en slurk brus for å gjøre blodet mitt enda søtere og mer attraktivt for de mange blodsugerne som befant seg i lufta her.

Et par-tre minutter etter pause fikk så gjestene et frispark nesten på midtbanen. Ingen blokkerte frisparket fra å tas raskt, og en av de gulblå så at keeper sto litt langt ute. Han lempet derfor ballen raskt avgårde, og jammen snek den seg ikke inn oppunder tverrliggeren til 1-2.

Bare noen få minutter senere kom så også 1-3, og når sant skal sies tvilte jeg nå på at Värmlandsbro hadde det som trengtes for å komme tilbake i kampen. Så det ikke tungt nok ut fra før, så ble det iallfall tungt da de fikk straffespark for en hands etter et lite kvarter av andre omgang, og denne muligheten til å ta innpå ble ganske spektakulært misbrukt.

Da så Nolgård fikk straffe med et kvarter igjen av kampen ble selve skuddet faktisk reddet, men igjen måtte rødtrøyenes målvakt gi en retur, og igjen ble denne snappet opp og satt i mål. 1-4, og nå mistenkte jeg at det virkelig var spikeren i kista for hjemmelaget.

De lokale hadde dog på ingen måte gitt opp, og i det 80. og 83. minutt kom henholdsvis 2-4 og 3-4. Sistnevnte var for øvrig resultat av dagens i særklasse fineste angrep, og jeg så absolutt ikke bort fra at det nå kunne bli en utligning her også!

I sluttminuttene ble det ganske hektisk å være alenedommer, men både mannen i svart og spillerne med blå shorts klarte å ri av stormen, og oppgjøret endte dermed med en borteseier 3-4. Jeg inntok bilen, og kunne via en kort stopp for panting og shopping i Töcksfors fortsette hjemover et par timer senere enn opprinnelig planlagt.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.