Jeg hadde tidligere i år sett meg ut en plan for å få komplettert Allsvenskan, men da planen havarerte fordi jeg hadde glemt at Mjällby eksisterte, og fordi TIL-kampen mot Stabæk ble flyttet, så satt jeg uansett igjen med planer for ei finfin Stockholms-helg med både topp og bredde. Jeg dro derfor etter å ha skumlest statsbudsjettet ut til Gardermoen, og kom meg etter en lynkjapp flytur i kraftig medvind til Arlanda. Kom meg etterhvert på en flybuss herfra til Sundbyberg, hvor jeg hadde booka meg inn på et
leilighetshotell for helga. Etter å ha tusla rundt hjørnet og fått meg
en bedre middag dro jeg så på meg litt mer klær, og satte kursen mot bydelens stadion hvor det var klart for siste serierunde i division 4, mellom Sundbybergs IK og Bele Barkarby FF.
Da jeg kom til stadion øynet jeg først håp om gode fotoforhold, da jeg så et glimt av en godt opplyst bane. Dette viste seg dessverre å være kunstgressbanen ved siden av selve stadion, og naturgresset hadde betydelig svakere flomlys, som attpåtil var gule. At det i tillegg gikk ganske tette regnbyger forbi til stadighet gjorde det heller ikke noe bedre.
Da kampstart nærmet seg dukket det opp en gjeng ganske unge gutter med skjerf med «Ultras» på, bannere, en megafon, og ymse annet supporterutstyr. Dette var en stor overraskelse for meg, og jeg fikk snart høre en strøm av mer eller mindre kreative supporterrop og sanger fra den lille klacken.
Ute på gresset var det hjemmelaget som kom best i gang, uten at de klarte å bruke det ørlille overtaket til å få ballen i mål. Stort sett ble sluttproduktet foran mål ganske ufarlig, men når de en sjelden gang lyktes i å sette gjestenes målvakt på prøve besto han med glans.
Det sto dermed fortsatt 0-0 da dommeren blåste for pause, og mens lagene rømte i garderoben fant jeg meg en plass under svømmehallen hvor jeg fikk tak over hodet og unnslapp det verste regnet. Da lagene kom tilbake etter pause tok så «Sumpan»-supporterne støtten sin opp et nivå, og plutselig var det full fyr på feltet!
Om det var den ekstra energien fra blussinga som gjorde utslaget vet jeg ikke, men etter at røyken hadde lagt seg tok det kun kort tid før de grønnkledte endelig lyktes med et angrep og ballen endte i nettet til 1-0.
Man kunne kanskje nå vente at supporterne tok enda mer av, men enten hadde de purunge ultrasene innetid rett etter klokka ni, eller så var de livredde for at polisen skulle dukke opp etter bruken av bluss, for de hadde nå forsvunnet, alle som en. Det var dermed en noe mer sedat forsamling som fikk se gjestene fra Järfälla prøve desperat å komme tilbake.
Mens hjemmelaget på papiret ikke hadde stort å spille for i denne serieavslutninga, så lå de tilreisende langt mer utsatt til. Nå vet jeg ikke sikkert hvor mange som rykker ned fra hver avdeling, men det å ligge tredje sist er uansett neppe en særlig trygg plassering. For eventuelle bortesupportere må det derfor ha vært ganske foruroligende at etter scoringen ble det ørlite overtaket hjemmelaget hadde hatt frem til da skrudd opp til å bli en regelrett dominans. Flere mål ble det likevel ikke.
Det vi derimot etter hvert fikk flere av var gule kort. Noen kom som resultat av taklinger, men det var også en hel del av disse som kom som resultat av klaging, knuffing eller sutring. Det var likevel ingen som klarte å pådra seg mer enn ett, og kampen ble dermed fullført med 22 spillere på banen.
Da dommeren etter flere minutters overtid til slutt stoppet kampen kunne dermed Sundbyberg juble for en siste seier i 2023-sesongen, mens jeg hastet avgårde for å rekke en matbutikk i nærheten som stengte klokka ti, før jeg spaserte tilbake til overnattingsstedet mitt for å samle krefter foran et maraton av en fotballørdag som ventet på meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar