Nõmme Kalju - Levadia 4-3

Etter en kort biltur fra kampen i forstaden var jeg tilbake i skyggen av A. Le Coq arena, og kom meg inn på tribuna på Sportland Arena i tide til toppdivisjonskampen mellom Nõmme Kalju FC og FCI Levadia.

Dette var ikke bare toppdivisjonskamp, gjestene var attpåtil serieledere, og det ble etter avspark raskt klart at de hadde tenkt å prøve å forsvare ledelsen, der de lå à poeng med mer kjente Flora Tallinn. Akkompagnert av en liten gjeng bortesupportere som var litt skuffende lite kreative (Det gikk stort sett i taktfaste Le-va-di-a) presset de hvitgrønne spillerne på, og det var absolutt fortjent da et frispark ble hamret inn til 1-0 i det 20. minutt.

Før halvtimen var spilt hadde likevel hjemmelaget kommet tilbake, etter at keeper tapte en duell i lufta, og det virket som alle i forsvaret trodde det skulle bli frispark. Noe frispark ble det ikke, og etter en kjapp VAR-sjekk sto det 1-1.

Det var tydelig at Nõmme Kalju har prøvd seg på europacupspill tidligere, for en guttunge passerte meg på tribuna iført et Kalju/Celtic half'n'half-skjerf! Skjerfkledte var også gjengen på enden av tribuna som etterhvert hadde begynt å yte litt syngende support til hjemmelaget, samtidig som det tidligere nevnte bortefølget hadde dabbet noe av.

Tross støtte fra tribuna, det sto fortsatt 1-1 da lagene tok pause, og jeg krøket meg sammen med håp om å holde varmen. Jeg skalv i perioder nesten mer enn Mattis gjorde i Örebro, men heldigvis var det ingen tilstede for å filme det. Jeg fant ut at også her måtte jeg dra litt før kampen var over, så jeg benyttet også anledningen til å flytte meg nærmere en utgang, og fant ut at på Floras kamp som hadde blitt spilt på samme stadion tidligere på dagen måtte det ha blitt brukt anselige mengder pyro!

Det var fortsatt bortelaget som virket sterkest, og det var absolutt fortjent da de kjempet inn 1-2 i det 54. minutt, og etter dette holdt også vertskapets målvakt de svartkledte inne i kampen med flere gode redninger. Etter hvert kriget hjemmelaget seg inn i kampen igjen, og da klokka såvidt hadde passert 66 spilte minutter ble et frispark slått inn i feltet og skutt i mål til 2-2!

Etter utligningen tok hjemmelaget helt over, og mens jeg hadde begynt å bevege meg mot motsatt hjørne av banen kom 3-2. Enorm jubel fra hjemmefansen! (Og sikkert også en og annen Flora-supporter som fulgte spent med)

De siste minuttene jeg var tilstede bivånet jeg fra utsiden av gjerdet der jeg hadde bestilt henting, og jeg fikk herfra se gjestene komme tilbake gjennom et straffespark i det 80. minutt som ga dem 3-3.

Etter 82 minutter av kampen satte jeg meg inn i bilen, og to minutter senere tikket det inn varsel om at Kalju igjen hadde tatt ledelsen! Etter seks minutters overtid ble kampen endelig blåst av, og det ble klart at de hadde klart å ri av det jeg formoder må ha vært en veritabel storm av en avslutning av kampen. 4-3, og the usual suspects hadde inntatt den estiske tabelltoppen tre runder før serieslutt.

Jeg kom meg igjen ombord på båten over Finskebukta, og kunne etter ankomst Helsinki finne en restaurant som lot meg kompensere for tynt matinntak gjennom et kort men intenst besøk i Tallinn.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.