SC ReUnited - JK Piraaja 7-4

Da det ble klart at jeg skulle på en jobbreise til Helsinki hev jeg meg rundt og sjekket mulighetene for å se fotball i området helga etter utført oppdrag. I Finland var menyen tynn, men i Estland, bare en kort båttur unna, var det muligheter for både en, to og tre kamper i løpet av dagen. Jeg sto derfor etter å ha brukt fredagen til ishockey grytidlig opp lørdag, og seilte sørover over Finskebukta til Tallinn. Her tok jeg en liten revisit på den usbekiske sjappa jeg spiste på i fjor sommer, før jeg satte kursen mot stadionområdet rundt A. Le Coq Arena. Dette var ikke destinasjonen min denne gangen, men derimot den betydelig mindre Nike Arena like ved, hvor det var klart for kamp på nivå fem mellom SC ReUnited og JK Piraaja.

Det første jeg så da jeg ankom var en traktor som drev og ryddet banen for snø, for det hadde nemlig lavet ned i Estlands hovedstad i løpet av natta. Etter å ha vært litt urolig for om det ble kamp en stund dukket det heldigvis opp noen karer med stripete strømper som jeg skjønte var bortelaget, og etterhvert kom også vertskapet på plass.

Det kom tidvis noen ufyselige byger, men heldigvis lå tribuna på Sportland Arena helt inntil banen på den ene sida, så ved å klemme seg inntil veggen der fikk man litt tak over hodet. Jeg fikk herfra se lagene foreta en klassisk baltisk innarsj (Slik jeg første gang så i Ogre utenfor Riga for årevis siden), før dommeren blåste kampen i gang.

Innledningsvis skjedde det ikke stort å skrive hjem om. Jeg noterte meg at mens to av spillerne stilte i kortermet trøye, så var det én på bortelaget som hadde valgt å beholde treningsjakka på, tilsynelatende uten at det plaget dagens dommer noe. Det som derimot plaget nevnte dommer noe var kvaliteten på matchballen, som etter en stund måtte byttes ut.

Det var spilt et kvarter da hjemmelaget fikk et hjørnespark som ble konvertert til mål etter litt om og men, og det dermed sto 1-0.

På en snødekt tribune nærmet vi oss et tosifret antall tilskuere mens det stadig passerte tutende lokaltog forbi banen. Idylliske omgivelser kanskje, men idyllen på banen fikk en brå slutt da en av hjemmelagets menn ble tråkket på hånda og i det han reiste seg opp langet ut etter synderen. Dommer virket ikke å se situasjonen skikkelig, og etter en lang prat med AD tok han en grundig samtale også med de to involverte i hendelsen uten at det ble vist noen kort i noen retning.

I det førtiende minutt kom så 2-0, denne gangen på et frispark fra litt distanse som fant panna til en rødkledt spiller så ballen spratt i mål.

Etter dette målet tok det ganske nøyaktig 65 sekunder før vi igjen fikk en scoring, da gjestene kriget seg framover etter avspark, og hamret ballen i mål via tverrliggeren. 2-1.

Ettmålsledelsen sto seg til pause, og jeg noterte at mitt håp om en kort «breddepause» neppe ville bli innfridd, da bortelaget valgte å forsvinne i retning garderobene inne i fotballhallen som også ligger på dette området. Til min store glede observerte jeg dog at det var i ferd med å bli åpnet en pølsebu ved banen, ettersom Flora Tallinns kamp var flyttet fra A. Le Coq til Sportland pga snøen. En pølse kom til å gjøre godt for både kropp og sjel i kulda.

Tross garderobebruk, pausen ble bare såvidt over 10 minutter lang, så jeg hadde spart noen minutter i mitt travle program da kampen tok til igjen, og hjemmelaget kunne varte opp med en pangstart. Det tok bare noen øyeblikk så var ballen i nettet, men da hadde assistentdommeren vinket for offside, men etter en corner til «pirayaene» fikk vi en seig kontring og med 48:35 på stoppeklokka kom 3-1.

I det 55. minutt kom også 4-1, og nå anså jeg egentlig kampen som avgjort, det var nok bare spørsmål om hvor stor hjemmeseieren skulle bli.

Det var nok også det at det nå var avgjort en jeg antok var treneren til ReUnited så, for han tok av seg buksa og begynte å varme opp for å bytte inn seg selv. Rett før timen var spilt kom 5-1, og jeg gikk og skaffet meg den pølsa jeg nå hadde drømt om ei lita stund. Kjempegodt, var det!

Jeg hadde bare såvidt rukket å sette meg ned på benken mellom innbytterbenkene før hjemmelaget fikk straffe, og økte ledelsen til 6-1.

De svartkledte hadde ikke gitt opp å pynte på resultatet selv om de lå ganske så håpløst under, og litt ut av det blå kom det en redusering til 6-2 med et kvarter igjen av kampen. I det 85. minutt kom så 6-3, men nå hadde jeg bestilt skyss til neste kamp, så jeg hadde absolutt ikke anledning til at avslutningen skulle bli spennende.

Jeg fant etterhvert ut at kampen hadde endt 7-4, så begge lag scoret ett mål til etter jeg dro, men jeg kom iallfall fram i tide til neste kamp.

Flere bilder fra denne kampen kan du se på Google photos.