Stabæk - Tromsø 0-1

Endelig tid for en TIL-kamp igjen, etter forrige helgs misère da jeg endte opp på Bergvallen i stedet for i Bergen. Denne gangen var det en langt mer kortreist affære for oss som til daglig holder hus i hovedstadsområdet, med den utsatte eliteseriekampen mellom Stabæk og Tromsø på tapetet lørdag ettermiddag.

Etter å ha støvsuga litt og spist en super frokost tok jeg bilen fatt vestover til Bekkestua, hvor jeg fant parkering og tuslet etter en blåkledd gjeng i retning supporterpuben Onkel Blaa, hvor en hel haug med andre TIL-supportere hadde infiltrert hjemmefansen. Her var det dog bare god stemning, og etter ei stund rev vi oss løs og begynte ferden opp mot stadion.

Etter å ha blitt tafsa litt på i inngangen tok vi plass på et allerede halvfullt bortefelt, og inn mot kampstart ble det mer og mer og mer folk der. Resten av stadion var ikke like fullt, så her lå alt til rette for tidenes TIL-borteinnsats, og det hele starta med en flott «Tromsøbanden»-tifo ved innmarsj!

Foto: Forza Tromsø

Ute på banen var det ikke stort å skrive hjem om i første omgang. TIL var for det meste best, men klarte ikke å skape allverden av sjanser. Da det ble pause sto det dermed fortsatt 0-0 etter en omgang der det nok var vi bortesupporterne som hadde vært banens beste så langt, om jeg skal si det selv.

Og apropos bortesupporterne. Det viste seg at det hadde blitt solgt en god del billetter i døra også, så totalt var vi hele 580 personer på plass. Fem hundre og åtti der, altså. Dette må med god margin ha vært det mest solide bortefeltet iallfall jeg har opplevd fra Tromsø-hold i Eliteserien!

Etter pause fortsatte vi synginga, og etter fem minutter kunne vi endelig eksplodere i gledesscener. Etter en krempasning fra Jostein Gundersen rundet Maï Traoré Stabæk-keeperen og satte ballen i mål. Flagg, røyk og jubel, og ikke minst 0-1 på storskjermen!

Resten av kampen ble dessverre ikke en parademarsj, slik jeg hadde håpet da vi tok ledelsen, men i stor grad et forsøk på å ri inn ettmålsledelsen. For oss som har fulgt TIL tett i noen år vet vi hvor nervøst dette kan være, men med «Nye TIL» føler jeg meg langt tryggere enn jeg har gjort før. Helt trygt var det dog ikke, og trener Helstrup gjorde det enda mer nervepirrende da han valgte å foreta et dobbelbytte på en defensiv dødball! Heldigvis ble både denne sjansen og de andre mulighetene Stabæk hadde til å utligne alle forgjeves, og vi sang og sang og sang for å støtte «Gutan».

Det sto dermed fortsatt 0-1 da vi, såre i halsen etter all synginga, etter fem lange tilleggsminutter kunne slippe jubelen løs for å være tilbake på vinnersporet etter arbeidsuhellet forrige helg.

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av TIL (@tromsoil)

Etter å ha fått feiret seieren sammen med laget og hjulpet til med å rydde sammen supporterutstyret tok jeg med meg Arne hjem, hvor vi fortsatte feiringa med en solid torsketungemiddag. Av og til er det viktig å bruke litt tid på å opprettholde noen stereotypier om det nordnorske!