Etter at min opprinnelige plan om Gudbrandsdalslørdag gikk i vasken hadde jeg snekret sammen en ny todagersplan som ville bringe meg til 500 søndag ettermiddag likevel. Dette innebar blant annet å stå grytidlig opp lørdag og sette kursen østover, så litt over elleve parkerte jeg utenfor Sannahedens idrottsplats i Kristinehamn. Her skulle klokka tolv nivå åtte-kampen mellom Villastaden og Immetorp sparkes i gang.
Da klokka nærmet seg tolv fanget jeg opp at kampen ville bli utsatt ca 45 minutter, da den opprinnelig oppsatte dommeren hadde blitt syk. Jeg begynte umiddelbart å undersøke hvordan jeg nå skulle klare å få to kamper i dag, men jeg fant heldigvis en med avspark 1600 som kunne erstatte den planlagte 1500 uten å øke kjørelengden noe særlig.
Etter tre kvarters venting i vind og solskinn kom vi i gang, og helt fra første stund var det gjestene i sine grønne trøyer som så farligst ut. De omlag 25 tilskuerne som hadde møtt opp fikk se både en annullering, et stolpetreff og et innlegg etter en corner som endte i tverrliggeren, men scoringen lot vente på seg.
I solsteiken var det tross den sterke vinden ganske varmt, og jeg hadde en mistenke om at det at spillerne hadde ventet i 45 minutter ekstra, og deretter løp rundt i sola påvirket dem noe. Det var etterhvert ganske mange hissige sjeler ute på gresset, og jeg kan ikke annet enn å si meg enig i spilleren som irritert utbrøt at «det är ju bara bråk nu, ingen jävla fotboll längre» etter nok en episode med knuffing og kjefting etter ei takling.
I det 33 minutt fikk så Immetorp et frispark noenogtjue meter fra mål. Dette passerte muren, og hjemmelagets keeper kunne ikke annet enn å stå og se på at ballen gikk inn til en fortjent ledelse, 0-1!
Fotball er av og til et ganske merkelig spill. Den første halvtimen av kampen hadde Immetorp totalt dominert det som skjedde på banen, men etter at de scoret skulle alt forandre seg. Det var nå Villastadens gulsvarte spillere som styrte alt, og presset på, men heller ikke de lyktes foran mål, selv om bortelagets keeper ved en anledning var veldig nær å rote det veldig til for seg selv.
Det sto dermed 0-1 da lagene tok pause, og jeg benyttet anledningen til å skaffe meg en is i et forsøk på å kjøle meg litt ned.
Etter pause virket det som om dommeren hadde sagt fra at han var lei av kjefting og klaging. Lista for å dele ut kort for slikt så ut til å være lagt en del lavere, og flere spillere pådro seg kort nå. Da de tilreisende igjen fikk annullert en scoring for offside ble jeg nesten litt overrasket over at ingen fikk kort, for det var langt mer klaging denne gangen enn det hadde vært da det samme skjedde i første omgang.
Med rundt 10 minutter igjen av kampen skjedde så det jeg hadde mistenkt kom til å skje. En spiller pådro seg sitt andre gule kort, og måtte se ferdig kampen fra tribuneplass mens Immetorp måtte spille ferdig kampen med ti mann.
Like etter at vi gikk inn i overtiden ble så lagene igjen jevne, da også en av gultrøyene pådro seg rødt kort og måtte forlate banen. Jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på at kampen ville ende med borteseier da en episode i feltet foran grønntrøyenes mål medførte straffespark! Etter enda mer knuffing og rop om røde kort mens dommeren drev og skrittet opp straffemerket og hadde ryggen til ble straffesparket satt i mål til 1-1.
Knapt seks minutter på overtid endte kampen dermed med ett mål og ett poeng til hvert lag, mens jeg kunne storme mot bilen og sette kursen mot Kumla en drøy times kjøring unna for dagens andre kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar