Yxhult - Säffle 3-0

Etter at kampen i Kristinehamn var over hoppet jeg i bilen, satte AC-en på fullt og kjørte videre østover en times tid. Kom etter hvert fram til en kommune som både har et festlig navn (Kumla) og et kommunevåpen alle West Ham-supportere må elske, og fant fram til Moabvallen midt i veistubben med det beskrivende navnet «Korta gatan». Her var det klart for kamp på nivå fire mellom Yxhults IK og Säffle SK (Som er resultatet av en sammenslåing mellom Såffle FF og SK Sifhälla etter 2019-sesongen).

Etter en hyggelig prat med billettørene slappet jeg av litt i skyggen mens kampen tok til, og fikk se hjemmelaget komme best i gang i denne viktige kampen. Lagene lå før oppgjøret à poeng, og en eventuell vinner ville ligge bare to poeng bak tabelltoppen. Ute på gresset kom hjemmelaget best i gang, men da de ikke fikk noe uttelling for innsatsen jobbet gjestene fra Värmland seg etterhvert inn i kampen uten at heller de klarte å score.

Da vi nærmet oss halvtimen spilt var det igjen de hvitkledde Yxhult-spillerne som førte kampen, og med 30:55 på min stoppeklokke ble det fyrt av noe som så ut som et litt umotivert skudd fra distanse med masse folk mellom ballen og mål. På mystisk vis gikk ballen forbi alle disse folka, og snek seg inn ved stolperota. 1-0, og jubel fra storparten av de rundt hundre fremmøtte.

Jeg fant meg etterhvert en skyggefull plass å bivåne mesteparten av kampen, noe som var sårt tiltrengt ettersom sola hadde gjort jobben sin og mer enn det på den forrige kampen jeg så. Jeg fikk herfra se mer fartsfylt fotball, men flere scoringer ble det ikke før pause, så lagene gikk i garderoben med 1-0 på tavla.

Etter pause var det igjen hjemmelaget som hadde initiativet, og det var spilt ca ti minutter da hjemmefansen igjen kunne juble. Denne gangen var det et flott angrep som ble kronet med scoring, og med 2-0 så det nå tungt ut for de tilreisende.

Ikke lenge etterpå trodde Säffle-spillerne at de hadde klart å krige inn en redusering, men av mystiske grunner ble målet annullert, og dommeren gjennomførte en dropp. Nøyaktig hva som var grunnen til dette må jeg innrømme at jeg ikke aner, men det var tydelig at gjestene var lite fornøyde, for å si det mildt.

Den neste nevneverdige sjansen var det hjemmelaget som sto for, da et angrep endte med at ballen gikk mot en spiller som sto upresset foran omtrent åpent mål. Til både sin egen og alle andres forbauselse klarte han å feilberegne og bomme totalt på ballen, så det ikke ble scoring. 

Det var ganske sterk vind denne lørdags ettermiddagen, og det var gjestene som hadde den i ryggen nå i andre omgang, og mot slutten av kampen prøvde de veldig å utnytte dette til sin fordel. Utspark etter utspark ble satt høøøyt i været så de skulle få hjelp av vinden. I noen tilfeller så det faktisk ut til å finte Yxhult-forsvaret litt ut, men noen store farligheter medførte det likevel ikke.

I det 88. minutt kom så spikeren i kista. Nok en gang lyktes de hvitkledde med det de prøvde på, og med 3-0 var det lite annet for Säffle-spillerne å gjøre enn å innse nederlaget og sette kursen hjemover mens vertskapet feiret. Selv kjørte jeg til Mariestad for å spise, overnatte, og lade opp til morgendagen, da bane nummer 500 skulle krysses ut.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.