Stadion viste seg å ha en helt fantastisk utsikt fra tribunesiden, med sjøen Næra nede i dalbunnen i det fjerne. I godværet lå alt til rette for en flott opplevelse på gresset.
Ut fra tabellposisjonen var det gjestene fra Lillehammers vestkant som var favoritter. Det var derfor kanskje litt overraskende at hjemmelaget kom veldig friskt i gang, men ikke fullt så overraskende at de for anledningen hvitkledde tok ledelsen på et hjørnespark i det tiende minutt.
Etter dette så bortelaget seg aldri tilbake, men det tok fortsatt litt tid før grepet de hadde tatt om kampen lot seg gjenspeile i målprotokollen. Etter ca 20 minutter fikk de riktignok kjempet ballen i mål, men dommeren valgte å annullere scoringen for angrep på keeper, noe som sannsynligvis ikke var en feil avgjørelse.
Etter vel 26 minutters spill kom det dog nok en tellende scoring for gjestene, og ti minutter senere fikk de også tildelt et straffespark etter en noe risikabel inngripen fra keeperen. Dette ga scoring, og 0-3.
Før pause fikk vi ytterligere en målkjenning, og det sto dermed 0-5 da lagene tok en pust i bakken, mens jeg og Sören gikk for å inspisere kiosken. Jeg gikk for en god, men noe understekt vaffel. Likevel noen plusspoeng for at den var så nystekt at den kunne gi litt varme på kalde fingertupper før den ble spist. Med 0-5 var det kanskje ikke så overraskende at gultrøyene gikk for noen bytter i pausen, og blant annet satte de en ny mann i mål, uten at målmannen fra første omgang på noen måte kunne lastes for at laget lå så langt under som de gjorde.
Det ble dessverre for storparten av de omlag tretti frammøtte også en tung andreomgang for hjemmelaget. Kampens store spiller, Stian Noreng Nyhus gjorde omtrant akkurat som han ville mot motstand som var minst et par knepp for svak for ham, og med scoringer fra gjestene i 51., 60., 65., 69. og 76. minutt sto det plutselig 0-10.
Det siste kvarteret fikk vi ikke fler scoringer, og da kampen ble blåst av kunne nevnte Nyhus juble for å selv ha scoret fire mål. Hjemmelagets karer på sin side kunne ikke gjøre annet enn å takke for kampen, og la seg frustrere over at de ikke hadde klart å engang få et lite trøstemål (Som om det hadde kommet på ingen måte ville vært ufortjent.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar