Gillberga - Töcksfors 2 (1-3)

Da kampen mellom andrelagene til TIL og Mjøndalen tirsdag ettermiddag ble avlyst kjente jeg at jeg hadde ikke så veldig lyst å kjøre vestover i kveldinga for den planlagte kampen der. Jeg hoppa derfor innom NFF og SvFF sine nettsider, og endte opp med å bestemme meg for en kamp på andre sida av grensa. Etter en svipp innom Tomtermais for å fange litt grønnsaker til helgas middager fortsatte jeg østover, og en knapp time før avspark var jeg på plass på Gillbergavallen for å se division 6 (altså nivå 8)-kampen mellom Gillberga og Töcksfors 2.

Det jeg fant her var i kjent svensk stil en nydelig liten gressbane, og i motsetning til hva forbundets nettsider sa, med et klubbhus med garderober. Klubbhuset var for øvrig under utbygging, så snart ville man også ha tilgang til et lite forsamlingslokale her i utkanten av bygda Nysäter. (Gillberga-navnet kommer fra prestegjeldet).

Da kampen ble blåst i gang var det kommet ikke så verst med folk for å se på, og litt uti kampen var vi nok passert femti med god margin. Det vi fikk se var et oppgjør som lenge fremsto ganske jevnt. Hjemmelaget var de første som virkelig kom nær en scoring, da en slags lobb kom fram til mål ca 8 cm for høyt, og traff tverrliggeren i stedet for å snike seg inn. I det 18. minutt tok så hjemmelaget et frispark på egen banehalvdel kjapt og satte i gang en strålende kontring som endte med mål. 1-0!

Etter dette kvikna gjestene noe til, og etter flere gode raid av sin høyrekant med nummer 19 på ryggen fikk de ti minutter etter motstandernes mål et hjørnespark som endte med å tråkle seg forbi en rekke folk og bli til en utligning til 1-1.

Begge lag hadde nok sluppet inn en rekke flere mål om motstanden hadde vært bedre, for det ville nok vært en klar løgn å hevde at noen av lagenes forsvar virket å ha full kontroll. Avslutningene ble dessverre bortsett fra de to målene vi hadde fått for dårlige, og da dommeren blåste for pause sto det fortsatt uavgjort med ett mål til hvert lag.

Jeg benyttet pausen til å få i meg et par pølser (gode) med ketsjup (middels), sennep (god) og brød (under middels), samt å ta en prat med hjemmelagets SoMe-ansvarlige.

Plutselig var kampen satt i gang igjen, og jeg tok på nytt plass bak det ene målet, i håp om å få noen gode bilder. I den lave kveldssola var det nå skygge på halve banen, og solskinn på andre halvparten, så fotoforholdene var litt vanskeligere enn ønskelig. Omgitt av mygg (jeg hadde heldigvis vært rutinert nok til å ha med myggspray) fikk jeg se rødtrøyene fra nabokommunen i vest bli mer og mer dominerende ute på banen, og med et kvarter igjen å spille kunne de endelig juble da en av dem fikk ballen på 20-25 meters hold og fikk tid å stille inn siktet før han fyrte løs. 1-2.

Da så også 1-3 kom i det 83. minutt var nok toget gått for Gillberga-spillerne, og jeg så også et par publikummere som trakk mot parkeringsplassen. Blåtrøyene ga dog ikke opp, men de lyktes med svært lite av det de foretok seg i sluttminuttene, og da dommeren blåste for siste gang var det bare å innse nederlaget og gratulere motstanderne med seier.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.