Trollhättans FK - IFK Hjo 4-0

Etter lørdagens to kamper (Kristinehamn og Kumla) sto jeg søndag opp og nøt en solid frokost på hotellet mitt, før jeg innså at klokka var blitt så mye at det var på tide å dra. Satte kursen sørvestover langs Vänerns sørbredd, og etter en liten æresrunde rundt Hunneberg kom jeg til Stavrelunds IP i utkanten av Trollhättan, der det var klart for division 4-kamp mellom Trollhättans FK (Som altså ikke må forveksles med FC Trollhättan) og IFK Hjo.

Inne på det flotte anlegget med flere gressbaner fant jeg fram til riktig bane, og konkluderte med at dette nok kom til å bli varmt. Kombinasjonen av avspark klokka 13, strålende sol, og sommertid gjorde at det var svært få steder å finne skygge rundt banen, så jeg var spent på hvordan dette skulle gå.

Da lagene entret banen så jeg til min store overraskelse at IFK Hjo ikke stilte i IFK-lagenes vante blåhvite farger, men derimot i knall orange trøyer. Dette lot til også å overraske han som var ansvarlig for ballhenterne, for etter noen minutter ble han observert i friskt driv rundt banen med grønne vester til småttisene som var utplassert på strategiske steder, da de opprinnelig var satt opp med orange.

Hjemmelaget tok raskt tak i kampen, og presset gjestene bakover. De store sjansene lot likevel vente på seg, og den største muligheten vertskapet kom til i første omgang ble ødelagt av en litt overivrig dommer. Etter en forseelse på midtbanen ble det raskt blåst frispark, til stor frustrasjon for han som fikk ballen og var i ferd med å komme alene gjennom Hjo-forsvaret. Dommeren la seg flat og kom med en lang rekke «förlåt», men sjansen var like fullt borte.

Jeg hadde oppdaget at det var litt skygge i sørenden av banen, så jeg stilte meg der, og fikk bivåne flere tilfeller av det som nok er et av fotballens aller mest undervurderte rivalerier: Kampen mellom ballhenterne om hvorvidt han som står nederst på langsida eller han som står ytterst på kortsida skal hente ballen når den går ut omtrent helt ved hjørneflagget!

Da det etter 45 varme minutter ble pause inntok jeg kiosken og kjøpte det eneste som dugde i denne varmen, en is.

Om hjemmelagets spiller også hadde spist is i pausen vet jeg ikke, men de holdt iallfall hodene iskalde da de kom tilbake på banen, og fra dommeren blåste i gang andre omgang tok det ca 30 sekunder til vi hadde fått 1-0!

Etter måltørken i første omgang fikk vi nå en liten ketsjup-effekt, for før det var spilt fem minutter av omgangen kom også den andre scoringen, og nå virket det veldig langt fram for IFK-erne å skulle få noe med seg hjem til Hjo.

TFK fortsatte å dominere kampen, men med tomålsledelse virket det ikke som de hadde så lyst å ta sjanser for å vinne. Vi tett oppunder 100 som var tilstede måtte derfor vente helt til det 84. minutt før det igjen raknet for gjestene og 3-0 kom.

Det viste seg bare halvanna minutt senere at dette ikke var nok. Et skudd passerte HJO-keeperen som kanskje burde kunne tatt det, og dermed sto det 4-0 i det vi gikk inn i overtiden.

Det skjedde ikke mer nå, så da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 4-0, og Trollhättans FK kunne juble for en solid seier, mens jeg hastet mot parkeringa for å sette kursen mot dagens neste kamp, som også var et aldri så lite jubileum for meg!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.