Det var med ikke så rent lite ærefrykt jeg nå åpnet Futbology-appen og trykket «Sjekk inn» på kampen. Noen millisekunder gikk, og så spratt «badgen» for 500 stadioner fram! Fem hundre baner jeg har sett kamp på! Sjukt opplegg.
Ganske tidlig i kampen ble jeg oppringt av NRK for en prat med Schau og Aune på 4-4-2, og jeg kunne fortelle dem at det var gjestene fra Trollhättan (Faktisk ca samme bydel som der Trollhättans FK, som jeg nettopp hadde sett, har banen sin) som hadde kommet klart best i gang. Hjemmelaget så ut til å stå med ryggen mot veggen, men utrolig nok klarte ikke bortelaget å trenge gjennom forsvaret, og i det vi passerte førti spilte minutter begynte jeg å mistenke at vi kom til å gå til pause med 0-0.
Så feil kan man ta! Bare vel et minutt etterpå kom det en strøken pasning fra en av rødtrøyene som sendte en lagkamerat av ham alene framover. Han lyktes med å chippe ballen over keeper, og dermed sto det, ganske så overraskende, 1-0.
Hjemmelagets ledelse holdt seg til pause, og jeg grov fram de siste kronorna fra lommen og investerte i en siste is for oppholdet. Jeg gleder meg virkelig til Swish og Vipps blir samordnet, så man kan leve kontantløst over grensa også! Speaker opplyste for øvrig om at neste hjemmekamp var derby mot Skara FC, så alle som kan bør ta turen hit 7. juli.
Etter pause prøvde Halvorstorp igjen å ta tak i kampen, men nå tok det bare fire minutter fra avspark før hjemmelaget igjen hadde scoriet. 2-0, og ting så ganske mørkt ut for de tilreisende og deres ene (som jeg hørte iallfall) supporter.
2-0 sies å være en farlig ledelse, og farlig var det definitivt for hjemmelaget. Halvorstorp kom stadig til gode sjanser, og etter knapt tjue minutter av andre omgang toppet det hele seg med et stolpetreff og en heading like utenfor.
Hjemmelagets forsvar så nå litt rystet ut, og rett før klokka viste 70 spilte minutter kollapset det hele for dem. En stopper ble fintet på ræv, et skudd ble avfyrt, og gjestene jublet og hjemmelaget fortvilte, for med 2-1 var kampen igjen vidåpen.
Halvorstorp fortsatte å presse på, men leverte fortsatt et sjansesløseri av en annen verden. Skudd på åpent mål fra kloss hold gikk over, og ingenting lot til å fungere slik det var tenkt. I motsatt ende av banen var også hjemmelaget frampå nå og da, men det virket for å være ærlig litt som om de var mer gira på å holde tett bakover enn å forsøke å øke ledelsen. Da dommeren etter et par minutters overtid blåste av kampen viste det seg at dette hadde vært en god strategi, for det sto ennå 2-1.
Hjemmelagets spillere jublet, bortelagets spillere stilte seg i kø for å ta en alvorsprat med dommertrioen, og jeg hastet mot bilen for å høre eliteserierunden på radio mens jeg kjørte hjemover via en kjapp matstopp i Håby og litt shopping på Nordbysenteret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar