Viser innlegg med etiketten klässbol. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten klässbol. Vis alle innlegg

onsdag 31. juli 2024

Mangskog - Klässbol 1-0


I jakten på nye baner hadde jeg lagt merke til at denne onsdagskvelden startet breddefotballen i Värmland opp igjen etter ferien. Jeg plukket derfor opp en Jon-Are i Norway Cup-modus, og satte kursen østover, Etter litt shopping og litt mat i Charlottenberg fortsatte vi inn i skogen, og kom etter et par mil på grusvei fram til åstedet for kveldens division 6-match mellom Mangskog og Klässbol.


Jeg hadde jo sett begge lagene tidligere, men dette var altså mitt første besøk på Mangvalla, Mangskogs hjemmebane. Det viste seg også noe overraskende at jeg var den første noensinne som hadde loggført et besøk her i Futbology-appen, så når sant skal sies var jeg litt spent på hvordan oppmøtet skulle bli. Det skulle vise seg at lokalbefolkningen kom mannsterke. Litt etter at kampen var blåst i gang talte jeg over 70  tilskuere, og da også et jentelag som trente på nabobanen kom og så kamp, og noen fler biler kom til var vi nok tett opp mot hundre som så kamp på det meste.

Ute på gressmatta var det forsåvidt lett å se at hjemmelaget var favoritter, etter å ha vunnet alle kampene så langt i år, mens gjestene hadde hatt en tung sesong med bare en seier og en uavgjort. Likevel virket det som om de rødkledte slet litt med å trenge gjennom motstandernes forsvar, og innimellom klarte da også de tilreisende å skape litt trøbbel i de bakre rekker hos vertskapet.


Omgitt av mygg (som heldigvis stort sett lot seg skremme vekk av myggsprayen jeg kjøpte i Finland forrige uke) fikk vi dermed ingen scoringer før pause, og det sto fortsatt 0-0 da lagene tok en pust i bakken.

Etter hvilen forandret lite seg i kampbildet, utenom at det etterhvert begynte å se ut som om Mangskog kanskje var et lite hakk slitnere enn bortelagets spillere. Jeg hadde derfor så smått begynt å lure på om vi skulle få et smått sensasjonelt poengtap for serielederne da de etter et langt innkast i det 83. minutt til slutt fikk satt ballen i nettet til 1-0.

Flere scoringer ble det ikke, og siden det hadde skjedd omtrent null og niks å legge til for (Jon-Are mente dette kanskje var den mest effektive fotballkampen han hadde sett) blåste dommeren av like etter at uret passerte 90 minutter. Fortsatt 1-0 og kveldens hjemmelag har fortsatt ikke avgitt poeng i 2024.

Vi satte kursen tilbake mot kongeriket Norge, og etter en kjøretur som med unntak av en elg i grøfta mellom grensen og Kongsvinger var ganske så begivenhetsløs takket vi hverandre for turen og skilte lag.

søndag 16. april 2023

Älgå - Klässbol 3-6

Etter å lenge ha sett meg ut denne lørdagen som aktuell for en dobbel-tur til Dalsland oppdaget jeg plutselig at det var muligheter for en trippel i Värmland i stedet. Jeg fulgte derfor folkemeningen og satte kursen østover i stedet for vestover, og kom etterhvert fram til Arvika der jeg åt en kjapp brønsj bak rattet før jeg tok i øyensyn kunstgressbanen Lingonvallen hvor det var klart for treningskamp mellom Älgå og Klässbol.


Banen, som ligger rett ved Solviksvallen der jeg var i fjor, hadde faktisk to små tribuner som det attpåtil dukket opp en del folk på inn mot kampstart. Da oppgjøret ble blåst i gang var vi et par minutter etter klokka elleve, og jeg var bittelitt bekymret for tidsskjemaet mitt for dagen som var ganske stramt. Jeg roet meg ned med at det neppe ble mye tilleggstid siden det var en treningskamp, samt at man også neppe kjørte på med fulle femten minutter pause.

Som sagt var det en del folk som hadde dukket opp rundt banen, og jeg tror det må ha vært rundt femti personer der da dagens «bortelag» (Ingen av klubbene hører til i selve Arvika, men i to små bygder på hver sin side av Glafsfjorden) begynte å vise at de skal spille en divisjon høyere enn vertskapet i årets sesong. Flere og flere sjanser begynte å dukke opp i sørenden av banen, og på det tredje hjørnesparket til gultrøyene lyktes de endelig med å få ballen i nettet bak Älgå-keeperen så det sto 0-1 i det fjortende minutt.


Älgå ville dog ikke være noe dårligere, og bare halvanna minutt senere kom utlingingen til 1-1, og vi var like langt. Dette var nok likevel bare en arbeidsulykke fra Klässbol, som fortsatte å dominere kampen, og som i det klokka mi bikka 22 spilte minutter fullendte et flott angrep ved å sette ballen i mål til 1-2.


I det 30. minutt kom så nok en scoring, og igjen var det Klässbol-spillerne som kunne juble, etter at en av dem fant en åpning og fyrte løs fra distanse til 1-3. 1-4 kom så i det klokka passerte 34 spilte minutter, og jeg begynte såvidt å lure på om det skulle være SÅ stor forskjell på nivå 8 og 9 i det svenske seriesystemet.

De blåkledde ville tydeligvis vise meg at det ikke var så ille som det så ut som, og kjempet i det 39. minutt inn en redusering til 2-4 (Samtidig som to av forsvarsspillerne holdt på å sørge for at målet veltet), men denne gangen var det gjestenes tur å respondere bare halvanna minutt senere, så da klokka passerte 40 minutter sto det 2-5 etter en corner.

Vi fikk så ENDA en redusering, så det sto 3-5 ganske nøyaktig 3 minutter og 5 sekunder etter at 2-4 kom! Nå roet ting seg heldigvis noe ned fram til pause, så det sto fortsatt 3-5 da lagene kunne samle seg ved innbytterbenkene for en kjapp taktikkprat og noen omdisponeringer.

Jentene som spilte på den lille banen ved siden av denne hadde et nydelig kamprop som lød «Vi är tjejer, vi är best, vi är dom som kämper mest, åååååå Mallbacken!». Noe slikt fikk vi ikke høre fra verken Älgå- eller Klässbol-spillerne før kampen igjen ble satt i gang etter 7-8 minutters pause. Plutselig så alt meget lovende ut med tanke på å rekke neste match.

Om det var det manglende kampropet som virket inn vet jeg ikke, men hadde første omgang vært et fotball-fyrverkeri, så viste andre omgang seg å være innleveringen av tomgods mandagen etter festen. Lenge var det eneste som skjedde av betydning at dommeren delte ut en rekke gule kort for protester og kjefting, og først etter 87 minutters spill fikk vi endelig et mål igjen. Det var nok en gang Klässbol som kunne juble, og dermed endte kampen 3-6.

Jeg hoppet i bilen, og satte kursen mot Munkfors, hvor jeg skulle se dagens neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.


søndag 13. september 2020

Klässbol - Åmotfors 2-0

Etter dagens første kamp rånet jeg litt rundt i traktene rundt Arvika for å få varmen i meg og tok en visitt på en matbutikk, før jeg kjørte til den lille tekstilfabrikkbygda Klässbol. Her lokaliserte jeg fotballbanen før jeg cruiset ned til småbåthavna og nøt matpakken min og slappet av litt før kampen. Tilbake på stadion fikk jeg med meg slutten på en G8-kamp på syverbanen ved siden av stadion før det skulle brake løs for de voksne.

Noe av det første jeg la merke til da jeg kom var at en grill ble trillet fram og fyrt opp, så jeg angret nesten at jeg hadde spist lunsj. Mens jeg satt og ventet på kampen ble jeg avslørt som norsktalende av to smågutter, noe de tilsynelatende syntes var utrolig festlig.

I dagens forrige kamp etablerte hjemmelaget kjapt et grep om det som skjedde på banen. Noe slikt grep følte jeg ikke at noen av lagene her tok, og det første kvarteret virket det helt åpent hva som skulle skje videre. Helt åpent hva som skulle skje var det dog ikke da en av de svarthvites forsvarsspillere handset i eget felt. Straffespark, og 1-0.

Knapt ti minutter etter målet fikk vi så litt dramatikk i motsatt ende av banen. Klässbol-keeperen foretok en redning der han tydeligvis landet på en uheldig måte, så han ble liggende og vri seg i smerter mens han fortsatt holdt rundt ballen. Etter en sjekk fra treneren var det klart at han måtte ut, og det virket ikke som om man hadde noen dedikert reservekeeper på plass, så den skadde måtte vrenge av seg trøya og hanskene, så han som overtok kunne kle dem på seg.

Hjemmelaget ble etter å ha tatt ledelsen kanskje hakket mer førende enn de hadde vært innledningsvis, og bare en god redning fra Åmotfors' keeper i overtiden gjorde at det fortsatt sto 1-0 da det ble pause, og jeg kunne gå og teste de nygrilla hamburgerne. Absolutt godkjent breddesnadder, dette!

Ut fra start i andre omgang fortsatte hjemmelaget å dominere kampen, men det varte fortsatt en stund før de noenogtjue frammøtte (samt de enorme mengdene knott som svermet rundt hodet mitt) fikk se flere mål. 

Et lite kvarter før slutt endte ballen riktig nok i mål igjen, men denne gangen ble det avvinket for offside, noe jeg fra min relativt dårlige posisjon bak kortlinja mistenker at var riktig. Det tok dog bare et minutt eller to før ballen nok en gang var i nettet, og denne gangen kunne ingen ta fra hjemmelaget scoringen. 2-0.

Tross flere forsøk fra begge lag ble det ikke flere scoringer, og karene fra jern-, papir- og ammunisjons-småbyen Åmotfors måtte slukøret innse at de nok hadde tapt denne kampen. (I motsetning til sist jeg så dem, da de vant stort)